Interessen for energivennlige boliger har eksplodert de siste par årene, og svært mange boliger under oppføring har energieffektive tiltak. Husbanken er en pådriver, og har som mål at halvparten av alle nye boliger i 2010 skal være lavenergiboliger eller Passivhus. Husbanken gir Grunnlån til boliger med kvaliteter som universell utforming og energivennlige løsninger, og i denne forbindelse ble vi kontaktet av familien Hugnes på Kulsås i Trondheim.

Husbanken Region Midt-Norge har vært deltakende i familien Hugnes oppføring av sin lavenergibolig, og har publisert familiens byggedagbok på nettsidene. Vi kontaktet familien igjen et halvt år etter innflytting, og spurte: – Hvordan er det å bo i en lavenergibolig? Er den virkelig energieffektiv, og er det komfortabelt å bo der?

Noen fakta om boligen

Eneboligen er spesialtilpasset familien Hugnes på fem med minstedatter Oda, som har en sjelden muskelsykdom. Hun vil bli gradvis mer avhengig av rullestol. I tillegg har hun også luftveisplager. Både sokkelleilighet og hovedleilighet har livsløpsstandard med heis. – Når Oda blir voksen er planen at hun kan flytte ned i sokkelen og leve et selvstendig liv, forteller far Roar Hugnes.

– Boligen er bygd som en lavenergibolig med 3-lags energiglass, dobbel vindtetting og balansert ventilasjon, forklarer Roar Hugnes. Detaljløsningene for bygget er blitt gjort i samarbeid med personer med spesialkompetanse. Det ble tidlig bestemt at boligen skulle isoleres med 25 cm i vegg, 35 cm i tak og 20 cm i gulv, samt ha styringssystem for lys og varme. Vannbåren varme med bergvarmepumpe benyttes til oppvarming.

I tillegg til balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner er det installert sentralstøvsuger, huntonitt ferdigmalte panelplater på soverom og takhøye skap på kjøkken. - Å tenke på inneklima sitter i ryggmargen vår. Mor Ann Kristin Hugnes er sykepleier og opptatt av dette. Jeg har også hatt med meg dette aspektet gjennom mine jobber, fremhever Roar Hugnes, som er kunderådgiver hos Aasen Bygg.

Har boligen innfridd forventningene?

– Familien Hugnes er godt fornøyd med resultatet! Vi brukte en del tid med planlegging av huset. Det at vi trengte to soverom på hovedplan med tanke på noe overvåking/oppsikt med Oda, gjorde at vi var noen runder på tegnebrettet før husets form hadde satt seg, sier Roar Hugnes.

På grunn av familiens behov, var tomtas beskaffenhet og størrelse viktig, likeledes at det var mulig å snu hovedinngangen for å ikke bli avhengig av husets heis for å komme på hovedplanet.

– Med to soverom på hovedplanet i tillegg til et romslig bad, vaskerom, gang, stue og kjøkken ble huset stort, fortsetter Roar. De to største barna regjerer på loftet, og i store deler av sokkelen bor to studenter som bidrar til familieøkonomien.

Om energiforbruket sier Roar Hugnes engasjert: – Vi tror det var lurt å legge såpass mye inn på lavenergiløsninger når huset ble så stort, vi har knapt hatt varmeanlegget gående i noen særlig grad hittil!

Familien Hugnes sin lavenergibolig på Kulsås i Trondheim. (Foto: Husbanken Region Midt-Norge)

Selv de to i sokkelen er godt fornøyd. Roar kan fortelle at avlesningen i teknisk rom en stund viste at det ikke var oppvarming i sokkelen. Det viste seg at leieboerne liker innetemperatur på 18–19 grader, og forbruket siden august ligger på ca. 500 kWh. – Skikkelig energibevisste folk vi har i sokkelen da, sier Roar.

Hvordan føles inneklimaet, og har det skjedd noen endringer i helsetilstanden for lille Oda?

– Lufta inne føles frisk og behagelig, og det har betydning for alle. Dessuten har Oda vært veldig frisk siden vi flyttet inn, forteller en fornøyd far i huset. Han forteller videre at livet for Oda har blitt mye enklere ved at det er helt terskelfritt inne, at hun kan ferdes hvor hun vil alene, også i heisen uten store problemer. I løpet av neste år vil også uteområdet bli lettere å benytte for Oda, med terasse og stein i flukt med inngangsdøra.

Opplever dere kalde soner i huset?

– Vi hadde problemer med tetting nede ved terskelen til ei av balkongdørene, den hadde fått en kul på seg. Det har vi fått fikset nå, slik at vi ikke gikk vinteren i møte med trekk utenfra rett ved den ene salongen. Ellers har vi vel opplevd det motsatte, oppe på loftstua har det til tider vært for varmt. Med store vinduer her mot sør, og åpen himling, har det «samlet seg» mye varme på gode dager. Vi regner med det blir bedre når den siste store plisségardina er på plass her, og det før jul en gang, håper vi. Men vi har vært flinke til å lufte. Noen tror at en ikke må finne på å åpne et vindu når en har balansert ventilasjon. Men vi gjør ikke noe galt når vi åpner opp litt mer, og sover gjerne med vinduer på gløtt om natta også. Ute på Kulsås er det ikke mye forurensning i lufta, for vi bor jo nærmest i Bymarka, sier en kjempefornøyd Roar Hugens. Om vinduene kan han fortelle at de valgte trelagsvindu

Hele eneboligen har livsløpsstandard med heis, tilpasset minstedatteren Oda som er avhengig av rullestol. Når Oda blir voksen er planen at hun kan flytte ned i sokkelleligheten og leve et selvstendig liv. Fra venstre i heisen pappa Roar, Aaslaug Hennissen fra Husbanken og Oda. (Foto: Husbanken Region Midt-Norge)

Boliger med energieffektive tiltak som finnes på det norske boligmarkedet i dag:

Lavenergiboliger og Passivhus

Både Lavenergiboliger og Passivhus har hovedfokus på å redusere det totale energibehovet i boligen gjennom tiltak på bygningskroppen. Dette innebærer vanligvis en orientering og utforming som utnytter solinnstråling. Boligen har en kompakt bygningsform med arealeffektiv planløsning, ekstraisolert bygningskropp samt superisolerte vinduer og dører. I tillegg en meget lufttett klimaskjerm og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinner. Passivhus har et lavere totalt energibehov enn Lavenergiboliger.

Lavenergiboliger slik Husbanken bruker begrepet, vil ha et totalt energibehov på under ca. 100 kWh/kvm år. Dette utgjør ned mot det halve av hva en bolig bygd etter dagens forskrifter behøver, noe avhengig av bygningstype og størrelse med videre. Oppvarmingsbehovet er typisk under 30 kWh/kvm år.

Passivhus skal ha et oppvarmingsbehov under 15 kWh/ kvm år. Definisjonen er gitt av Passivhaus-Institutt, Darmstadt i Tyskland (http://www.passiv.de). Typisk totalt energibehov er ca. 65 kWh/kvm år. I tillegg til et enda høyere nivå på tiltakene på bygningskroppen og høyere varmegjenvinningsgrad på ventilasjonen enn ved lavenergiboliger, må lavenergiprodukter til belysning og el-utstyr være av beste energiklasse for å oppnå Passivhusstandarden. Produksjonen av varmt tappvann er gjerne knyttet til et solfangeranlegg som forvarmer vannet. Passivhus er litt mindre avhengige av en optimal orientering i forhold til solinnstråling enn lavenergiboliger. Konseptet Passivhus er implementert i både nye og eksisterende boliger.

PassivhusPLUSS er Passivhus som har et energisystem som gjør at boligen produserer mer energi enn den forbruker. I Tyskland gis det subsidier til el som leveres inn til det offentlige strømnettet. Typisk installeres store solcelleanlegg på boligen for dette formålet. Det arbeides også med løsninger hvor Passivhus får elekstrisitet fra anlegg fyrt med biobrensel. Varmeoverskuddet fra slike anlegg kan eksporteres som vannbåren varme til eksisterende boliger i nabolaget.

med superenergiglass som skal stoppe kaldtrekk, og disse har innfridd forventningene.

Hvilken temperatur føles komfortabel for dere i huset?

– Det er stadig en diskusjon mellom meg og min kone Ann Kristin, hun vil gjerne ha det varmere enn meg. Vi ligger rundt 22 grader på stua, litt lavere ellers. På vaskerommet går en kondenstørketrommel (A-klasse selvsagt) jevnt og trutt, og den sørger for at det der og ute i gangen gjerne er varmere enn hva vi har satt romtermostatene til.

Er det støy fra ventilasjonsanlegget?

– Nå når det nye kompakte rotoraggregatet er kommet på plass, og snekkerne i Aasen Bygg har fått kasset inn ventilasjonskanalene over aggregatet i vaskerommet, har det blitt helt greit, vi tenker ikke over det. Hvis vi ligger helt musestille på soverommet, så kan vi høre en svak sus fra tilluftsventileni taket. For oss fungerer det absolutt bra nok, sier Roar.

Kan du si noe om energiutgiftene så langt?

– Tja, vi har ikke erfaring fra en fyringssesong ennå, men varmepumpa har nok produsert en hel del tappevann opp mot 60 grader, og nå har gulvvarmen begynt å virke ute i rommene. I 3. kvartal brukte vi totalt i hovedeiligheten 4.285 kWh, og det er vel greit på hele 243 kvadratmeter? spør Roar.

Komfortabelt – og stilfullt

Når du kommer inn i huset på Kulsås og tar en titt for eksempel i husets tekniske rom, kan det se ut som en middels industribedrift med et virvar av ledninger, tanker og installasjoner. Resten av huset er imidlertid bare lekkert. Familien valgte å plassere vinduene langt ut i veggkonstruksjonen. Det har gitt flotte og dype vinduskarmer, noe alle på befaring i huset er enig i. – Med den vindusplasseringen vi valgte, ser en godt at det må være mye isolasjon i veggene. Vi har valgt noen fine lister med spor

De to døtrene i familien Hugnes, med lille Oda til venstre og storesøster til høyre. (Foto: Husbanken Region Midt-Norge)

også som er med på å understreke dette, sier Roar. Bryterpanelene er små og anonyme. Alle bryterne er i hvit plast, og bryterne for dørautomatikk på hovedplanet (enkel døråpning for Oda), er integrert i samme veggboksen. – De små «prikkbryterne» til CTM (CTM utvikling AS) passer perfekt til små barnehender, sier far Roar, og fortsetter: – I hvert rom lyser temperaturen med tall mot oss fra romtermostatene, og gir god oversikt over situasjonen. «Ute/Borte»-stilling ved ytterdøra og «God Natt/God Dag»-stilling ved senga gjør det hele svært brukervennlig, kun et trykk er nok når vi skal ut eller skal sove!

Når huset er stilfullt, bryterpanelene er brukervennlige, og inneluften fører til friskere barn og større behag for de voksne gjennom bedre kontroll med innetemperaturen, kan en trygt si at denne energieffektive boligen er komfortabel.

Merkostnader med energieffektive boliger spares inn

En lavenergibolig har generelt tilleggskostnader i forbindelse med planlegging og investering, men det er vanskelig å anslå tall ettersom at det er store sprik i rapportene. Beregninger som er foretatt, viser likevel at investeringskostnaden er innspart i løpet

Roar Hugnes ved akkumulatortanken som er innstalert for å øke gangtiden på kompressoren. (Foto: Husbanken Region Midt-Norge)

av 5–9 år. Man regner med at tilleggskostnadene for et passivhus er noe høyere enn for lavenergiboliger.

Hva innebærer roterende varmegjenvinner?

Et ventilasjonsaggregat med roterende varmegjenvinner, har en rotor, som vanligvis er i aluminium, som varmes opp av avtrekkslufta. Varmen fra roto- ren avgis igjen til den kalde innkommende uteluften.

I varme perioder kan ønsket tilluftstemperatur reguleres ved å regulere rotasjonshastigheten på rotoren. I veldig varme perioder kan gjenvinneren til og med fungere som kjølegjenvinner, men effekten av dette er relativt liten i norsk klima.

Grunnlån – ikke som andre lån

Grunnlån fra Husbanken skal fremme god kvalitet, og boliger med universell utforming, energi/miljø og byggeskikk kan få inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller salgsprisen. Grunnlån brukes også til å skaffe boliger til vanskeligstilte, husstander i etableringsfasen og for å sikre boligforsyningen i distriktene.

Husbanken premierer miljøambisjoner

Lavenergiprosjekter med høye og realistiske ambisjoner om bærekraftig ressursbruk kan søke om både Grunnlån og tilskudd fra Husbanken. Pilotprosjekter som viser gode forbilder og nye løsninger har ofte merkostnader. Dette vil være noe av grunnlaget for vurdering av tilskudd. Utviklingsprosjekter av nasjonal betydning for byggesektoren kan søke om tilskudd til utviklings- og informasjonsarbeid. Prosjektene må gjennomføres og evalueres i samarbeid med forsknings- og utredningsinstitusjoner og/eller relevante faginstanser.

Husbanken vil prioritere løsninger med høy miljøgevinst i forhold til kostnader, og går inn så tidlig som mulig i planleggingen. Satsingsområdene er mer detaljert beskrevet i KRDs Miljøhandlingsplan 2005–2008. Byggavfall, energibruk og helse-og miljøfarlige stoffer er blant de mest sentrale miljøutfordringene som vil bli prioritert.