Det vakre og åpne Jærlandskapet risikerer å bli dominert av høye bygg. Ønsker vi at slike bygg skal bli fremtidens mest synlige vitnemål fra dagens Jæren? Tiden er moden for å sette i gang en høyhusdebatt i forhold til Jærens fremtidige landskapsidentitet.

Av Ståle Undheim

«Her og der uppetter Bakker og Rés kryp laage Hus ihop i Smaakrullar som søkjande Livd. I den tette Lufti hildrar dei seg halvt burt, sviper seg i Torvrøyk og Havdis som ein Draum; stengde og stille ligg dei burtetter Viddine som Tusseheimar. Rundt Husi skimtar det fram bleike grøne Flekkir av Aaker og Eng som Øyar i Lyngviddi; kvar Bite og kvar Lepp er avstengd og innlødd med Steingjerde som lange Røysir. I desse Heimane bur Folke».

Slik skildrer Arne Garborg byggestilen i forhold til landskapet på Jæren i åpninga av romanen «Fred» fra 1892. Mannen som har gjort Jæren – Norges største lavlandsslette – mest kjent av alle, beskriver en beskjeden byggestil som i stor grad er tilpasset det særs åpne og værharde Jærlandskapet. Denne byggestilen kjenner vi i dag igjen i begrepet Jærhuset, et ganske lavt hus i 1 1/2 etasje, med skuter, som er halvklimasoner utenfor den tømrede kjernen. I hovedsak er Jærhusene bygget før 1900-tallet. Registreringer utført av Rogaland fylkeskommune i slutten av 1990-tallet viser at det bare er ca. 100 igjen av disse særmerkte boligene.

I år 2006, 114 år etter at Garborg skrev sin mesterroman, er situasjonen svært annerledes. Jæren er for lengst oppdyrka og er i dag sammenvevd med Nord-Jæren og utgjør Norges mest voksende storbyområde, etter Oslo-regionen. Samstundes er den grøne Jæren et nasjonalt kjerneland for norsk landbruk, som krever beskyttelse mot utbygging i et lengre perspektiv. I år 2001 ble Fylkesdelplan for langsiktig byvekst på Jæren (FDP-J) godkjent av regjeringen. I denne planen ble det vedtatt en fornuftig fortettingsstrategi for å spare den viktige landbruksjorden samt bygge tett opp mot eksisterende og planlagte kollektivakser, for å gi grunnlag for bybane og andre kollektivtiltak og dermed redusere behov for bil.

I dag om lag 5 år etter FDP-J ble godkjent viser det seg at Jær-kommunenes arealplanleggere i nesten hver utbyggingssak må slåss for å sikre kvalitet i utbyggingsprosjektene, som både skjer på omdisponert gammel jordbruksmark og som fortettings-/ transformasjonsprosjekter. Utfordringen er ikke at det ikke fortettes, men at det bygges for tett på bekostning av bokvalitet, stedskarakter, byggehøyder, gode utomhusarealer, grøntarealer og lekeplasser for barn. En ny form for trangboddhet gjør seg gjeldende.

Markedet styrer byutviklingen i Norge i økende grad, noe som også gjenspeiler seg på Jæren. Den sterke økonomiske veksten skaper press på tettstedenes arealer og presser tomteprisen til himmels, dette skaper de økonomiske forutsetninger for at det bygges et større antall mindre boliger og leiligheter enn før, og at boligkompleksene vokser radikalt i høyden. Fra sør til nord, fra øst til vest på Jæren planlegges og bygges det i dag høye byboliger/ blokker. Dette er bygg Jæren aldri har sett før.

Jærens hittil høyeste er Smiegården på Kleppe som er kommunesenteret i Klepp. Klepp har i overkant av 14.000 innbyggere og er en av landetes største jordbrukskommuner. Smiegården er et skrek-

Bildet viser Smiegården på Kleppe i februarsol. Smiegården er Jærens foreløpig høyeste bygg og et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når to boligblokker på 8 etasjer settes oppå en parkeringskjeller som ikke er nedgravd. Bygget fremstår løsrevet fra den lave omkringliggende bebyggelsen og det bølgende landskapet som preger denne delen av Jæren. (Foto: Ståle Undheim)

kens eksempel på hvordan det kan gå når to boligblokker på 8 etasjer settes oppå en parkeringskjeller som ikke er nedgravd. Bygget er oppført uten tettstedplan, og bygget fremstår i dag helt løsrevet fra den lave omkringliggende bebyggelsen og det bølgende landskapet som preger denne delen av Jæren.

Enda verre kan det bli på Bryne, dersom de lokale politikerne sier ja til utbyggerne Forum Jæren sitt forslag til høyhus på 16 etasjer, med en høyde på hele 64 moh., midt i Bryne sentrum. Bryne fikk bystatus i år 2001 og er i dag Jærens «hovedstad» og sentrum for en befolkning på ca. 45.000 innbyggere i kommunene Klepp, Time og Hå. Det er på det rene at et slikt bygg vil bryte dramatisk med byggehøydene og småbykarakteren i Bryne, som ligger som et knutepunkt midt i det flate Jærlandskapet. Bygget vil ødelegge småbykarakteren, der kjernen av Bryne ligger mellom to høyder; Geida- hodnet 48 moh. og Brynehaugen 54 moh. Et slikt høyhus vil i tillegg legge beslag på det «offentlige rom», og kanskje mest av alt signalisere at på dette stedet betyr historie, småbykarakteren, Jærlandskapet og respekten for det offentlige rom, lite!

Dersom det ikke blir innført begrensninger på byggehøydene på Jæren vil det vakre og åpne Jær-landskapet med stor sannsynlighet blir dominert av høye bygg. Er det rett at disse bosteds- og næringsbyggene skal bli fremtidens mest synlige vitnemål fra dagens Jæren? Tiden er moden til å sette i gang en høyhusdebatt på Jæren i forhold til Jærens fremtidige landskapsidentitet.