Forskningsgruppe flytter fra SINTEF Byggforsk til NIBR

1. april 2006 overtok Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fra SINTEF Byggforsk forskningsgruppen for samfunnsvitenskapelig boligforskning.

– Med denne overdragelsen blir det etablert et nasjonalt tyngdepunkt for samfunnsvitenskaplig boligforskning i Norge, sier Jon Naustdalslid, instituttsjef ved NIBR. - Ved å bli integrert i et bredt samfunnsvitenskapelig miljø, kan boligforskningen framstå med både større tyngde og bredde. Overføringen vil også gjøre de to instituttene mer komplementære når det gjelder kompetanse og faglig spesialisering.

Forskningsgruppen NIBR nå overtar, har kompetanse på forskning om boforhold, bolig-politikk, studier av boligmarkedets funksjonsmåte lokalt og nasjonalt, vanskeligstilte på boligområdet og samspillet mellom områdenes fysiske utforming og den sosiale og kulturelle utviklingen i boligområdene.

SINTEF Byggforsk satser videre på boligforskning i forhold til boligkvalitet, universell utforming, byggeskikk, byggeprosess samt innenfor de tekniske aspekter ved boligbygging.

Avtale sikrer samarbeid

– Overføringen av den samfunnsvitenskapelige boligforskningen legger til rette for en nasjonal konsolidering ved at aktivitetene hos begge instituttene nå videreføres i et styrket samspill mellom den arkitekturfaglige, byggeprosessrettete og tekniske forskningen ved SINTEF Byggforsk og den samfunnsvitenskapelig planforskningen ved NIBR, sier Terje Jacobsen, konst. adm. dir. ved Byggforsk. – Avtalen etablerer et strategisk samarbeid med sikte på å styrke instituttenes konkurranseevne og slagkraft i norsk og internasjonal forskning.

I begynnelsen av oktober i år flytter NIBR inn i det nye forsk- ningssenteret Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (CIENS) i Gaustadbekkdalen, ikke langt fra SINTEF Byggforsks hovedkontor i Oslo.

– Styrkingen av NIBR på boligforskningsfeltet og samarbeidsavtalen med SINTEF Byggforsk vil være et viktig bidrag til det videre tverrfaglige samarbeidet som det legges opp til i CIENS, både overfor andre deler av instituttsektoren og mot relevante deler av Universitetet i Oslo, sier Naustdalslid. (NIBR)

Bedre forvaltning av historiske byområder

«Bærekraftige historiske byer; med kulturarven som utviklingsressurs» er et nytt analyseverktøy fra Riksantikvaren. Dette skal hjelpe kommunene til å forbedre forvaltningen av historiske kvaliteter i byer og tettsteder. Riksantikvaren vil med denne rapporten få fram et praktisk planleggerverktøy for kommunene.

Resultatet ble nylig lagt fram under en konferanse for kommuneplanleggere på Kongsberg, og dette som et resultat av at Riksantikvaren de tre siste årene har deltatt i Interreg-prosjektet «Sustainable Historic Towns».

Rapporten inneholder en firetrinns modell for kulturhistorisk by- og landskapsanalyse, som Riksantikvaren har utviklet i samarbeid med Røros og Vefsn kommuner, pluss forskere og private arkitektfirma. Siden modellen ble til i et inter-nasjonalt prosjekt har den fått en internasjonal betegnelse: DIVE (Describe - Interpret -Valuate - Enable). Dette navnet gjengir de fire trinnene i arbeidsprosessen: Beskrive, tolke, verdivurdere og iverksette. I tillegg er det en god metafor for hva arbeidet går ut på – å gjøre et dykk i historien for å kunne tolke den og verdsette den i forhold til den samfunnsutviklingen vi skal drive i dag og i framtida.

Pilotprosjekter har vært byene Røros og Mosjøen. Rapporten viser hvordan analysen er brukt på en del av Røros, og hvordan deler av systematikken er brukt for Mosjøen sentrum. Flere alternative arbeids- og presentasjonsmåter er vist.

Riksantikvaren har nå startet et samarbeid med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune om å bruke analysen til et innspill til planer for Tromsø sentrum.

Fortsatt behov for å styre etableringen av kjøpesentre

Rapporten "Tilbake til start?" viser at kjøpesenterstoppen 1999–2004 i betydelig grad påvirket etableringen av kjøpesentre. I perioden ble det nesten ikke etablert større kjøpesentre utenfor byer og tettsteder. Utbyggerne flyttet i stedet investeringene inn mot eksisterende sentrumsområder.

Rapporten er nå til vurdering i Miljøverndepartementet, og vil være med å danne grunnlaget for den videre politikken.

– Nå er det de godkjente fylkesplanene som legger grunnlaget for utbyggingen. De har avløst kjøpesenterstoppen, og planene er godkjent i Miljøverndepartementet. Dette understreker at politikken som lå til grunn for kjøpesenterstoppen er uendret. Med den store veksten i varehandelen som vi nå er vitne til, er det minst like viktig å håndheve denne politikken nå som da kjøpesenterstoppen ble innført, sier politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, Morten Wasstøl, i en kommentar til rapporten.

Han oppfordrer kommunene til å endre eksisterende planer som er i strid med fylkesplanene. – Vi vil be fylkesmennene om å påse at kommunene i sine planer ikke fraviker fylkesplanene.

Hensikten med kjøpesenterstoppen var å få tilbake mer liv og handel i eksisterende by- og tettstedssentre og unngå en utvikling som fører til byspred- ning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det overordnede målet har vært å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.

Under kjøpesenterstoppen ble det utarbeidet fylkesplaner for handelsetableringer som skulle følge opp intensjonene. Ifølge rapporten sier kommunene stort sett ja til utbyggernes ønsker om nye etableringer. Fylkeskommunene er imidlertid tilbakeholdne med å gripe inn med innsigelse dersom kommunenes planer er i strid med retningslinjene i fylkesplanene.

– Vi vil være tydelige på at politikken som lå til grunn for kjøpesenterstoppen er uendret. Dette vil vi ta opp fortløpende med fylkesmennene og fylkes-kommunene, sier Wasstøl. (MD)

Reiselivsinkubator åpnet på Lillehammer

Norges første inkubator for utvikling av nye opplevelsesbaserte produktideer innen reiseliv, ble åpnet av statssekretær Inge Bartnes i Kommunal- og regionaldepartementet tirsdag 14. mars.

– Opplevelser og kultur blir viktigere og viktigere og er en del av det samlede reiselivsproduktet. I utviklingen av nye tilbud, er det bare vår egen fantasi som setter begrensinger. Jeg håper denne satsingen kan bidra til å stimulere kreativitet og utvikle nye reiselivsprodukter i norsk reiseliv, sier statssekretær Bartnes.

Inkubatoren skal være et sted for å klekke ut gode ideer for opplevelsesbasert reiseliv i Oppland og nabofylkene. Senere kan det bli aktuelt for inkubatoren på Lillehammer å jobbe med hele Norge som marked. Inkubatoren vil derfor satse på samhandling som fungerer over større avstander – en såkalt distribuert inkubator. Dette vil føre til at gründere innen reiseliv også kan sitte andre steder enn på Lillehammer, men ha tilgang til Lille- hammer-miljøets kompetanse og nettverk.

KRD bevilget i revidert statsbudsjett i 2005 to millioner kroner til reiselivsinkubatoren som skal ha tilhold i kunnskapsparken på Lillehammer. Midlene forvaltes gjennom Selskapet for industrivekst (SIVA). Oppland fylkeskommune og Lillehammerregionen deltar i finansieringen med tilsvarende beløp. (KRD)

Framtid-kom.no: Nordisk konferanse om bærekraftig samfunnsutvikling

Framtiden kommer nå, hvordan kan vi videreutvikle Norden i en mer bærekraftig retning?

26. og 27. oktober kan du være med å forme framtiden!

Verdier, trender og utviklingstrekk i dagens Norden står i sentrum når vi inviterer til en spennende nordisk møteplass i Oslo. I løpet av de to dagene konferansen varer vil det bli rikelig med tid til erfaringsutveksling, idémyldring og nettverksbygging på tvers av landegrensene. Suksesshistorier, verktøy og gode eksempler vil bli presentert i plenum og i workshops.

Sentrale temaer:

  • Samfunnsaktive kommuner – hva betyr det for fornyelse av det lokale miljøvernarbeidet?

  • Behovet for tettere samspill mellom stat og kommune.

  • Utfordringer for små distriktskommuner.

  • Klima, transport og energitiltak.

  • Klima og risiko – planleggingsutfordringen.

  • Grønn offentlig markedsmakt.

  • Plan- og styringssystem for miljø og samfunnsutvikling i kommunene.

  • Nye kommunikasjonsstrategier for en mer bærekraftig livsstil.

Vi inviterer representanter for politisk og administrativ ledelse i kommunesektoren, statlig for-

valtning, næringsliv, kunnskapsmiljøer og frivillige organisasjoner til å utfolde seg på en arena for politisk dialog mellom Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland.

Konferansen arrangeres som en del av det norske formannskapsprogrammet på miljøområ-det i Nordisk Ministerråd i 2006.

Tid: 26. og 27. oktober 2006 Sted: Oslo, Radisson SAS Plaza Hotel

Mer informasjon finner du på www.framtid-kom.no

Det flerkulturelle rom – byutvikling som integrering?

Separering og spredning av funksjoner kjennetegner drabantbyenes form. Ungdomsopprøret i Paris har vist hvordan det sosiale liv, som planleggerne forsøkte å løse og strukturere, har et konfliktpotensiale som går utover den fysiske organiseringen. Har dette relevans for norske forhold? Hvilke sammenhenger finnes mellom utfordringene i det nye norske flerkulturelle samfunnet og byutvikling? Hvordan foregår integreringen i Oslo ytre by samtidig som den indre by gentrifiseres? Står planleggere, politikere og utbyggere overfor helt nye strategier i forhold til faglige utfordringer, politiske prioriteringer og markedsmessig tilpasning på dette feltet?

TAB – Tverrfaglig Arena for byutvikling – og Byutviklingskomiteen i Oslo inviterer til heldagsseminar med nasjonale og internasjonale kapasiteter fra samfunnsvitenskapelig og arkitektfaglig hold. Bli orientert om dagens drivkrefter, hør erfaringer fra den multikulturelle svenske drabantbyen og la deg fortelle hva EU-finansierte urbaniseringsprogrammer har ført til i Danmark.

Konferansen finner sted i Bystyresalen, Oslo Rådhus, onsdag 24. mai kl.08:30 - 16:00 (NB: Sted og dato er endret fra tidligere annonsert!) Deltakeravgift kr 750,- (studenter egen pris).

Påmeldingsfrist er innen 4.mai 2006 via: www.norskform.no For nærmere informasjon, se nettsidene www.aho.no og www.norskform.no

Den levende byen: konferanse 4.–5. mai 2006 i Drammen

GRIP inviterer sammen med Husbanken og Drammen kommune til årets "Den levende byen"-konferanse med tema "Hvordan løse byens transportbehov?"

Her møtes de mange ulike fagfeltene som jobber med byutvikling, kollektivtransport, mobilitetsledelse, arkitektur, universell utforming, og samferdselsplanlegging. Kombinasjonen av de ulike fagområdene gjør konferansen enestående i Norden.

Konferansen er en møteplass for politikere, planleggere, arkitekter, eiendomsutviklere, transportleverandører og næringsliv på feltet byutvikling og transport. Konferansen er en viktig arena for få frem praktiske eksempler, resultater og teorier innen det å utvikle en attraktiv og levende by.

Program, påmelding og praktisk informasjon om seminaret finner du på: www.denlevendebyen.no

Unge byggjer bygda

Innovasjon Noreg inviterer 200 kommunar frå heile landet til å utnemne lokale "bygdebyggjarar" for å setje søkjelys på unge etablerarar i distrikta.

Gjennom ungdomssatsinga "Bygdebyggjar" ønskjer Innovasjon Noreg å styrkje bygdene ved å motivere unge idérike næringsutviklarar. Ønsket er å gjere det enklare å gå frå idé til næring for dei unge i lokalmiljøet og å setje utvikling på bygda på den nasjonale dagsordenen.

Bygdebyggjarane skal utnemnast lokalt. Det kan skape blest kring unge etablerarar i bygda og dra fram pådrivarane som finst i lokalmiljøet som gode føredøme for andre ungdommar. Ei vellykka gjennomføring gir kommunen oversikt over næringsutvikling, kompetanse og ressursar i lokalmiljøet. Kommunen framstår som nyskapande og positiv. God kontakt med unge bygdebyggjarar gjer at kommunen kan verke attraktiv for ungdom som ønskjer å busetje seg i distrikta eller som ønskjer å bli buande i heimbygda. Tanken er at ei slik utnemning skal skape blest om kva tenester kommunen kan tilby og vise innbyggjarane at kommunen satsar på nye arbeidsplassar og tilflytting.

Byene trenger et miljøløft

En samlet miljøanalyse av de 10 største byene i Norge viser at miljøet er på vikende front. Mange byer har dårlig tilgang på grøntarealer og trygge lekeplasser. Bilbruken er dominerende, og andelen som reiser kollektivt, sykler og går er lav. Energibruken er høy i noen av byene med store utslipp av klimagasser. Støy og luftforurensning utsetter befolkningen for risiko for sykdom og helseplager.

– Dette er alvorlige indikasjoner på at utviklingen har gått i feil retning. Miljøet i byene må bli bedre, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

– Dette er første gang at vi har fått en temperaturmåler på miljøet i byene våre. Vi må ta grep nå for å ta vare på de nære naturområdene og de grønne lungene i byene. Men jeg er spesielt bekymret for det store omfanget av bilbruken. Her må vi snu utviklingen i retning av mer kollektivsatsing, sykkelveier og tilrettelegging for fotgjengere, sier Bjørnøy.

Rapporten som Miljøverndepartementet har fått utført hos Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling, gir for første gang en samlet oversikt over tilstanden i byene på områdene arealbruk, transport, energibruk og utslipp av klimagasser, støy og lokal luftforurensing, avfallshåndtering og nærhet til skoler, barnehager og butikker.

Tilstandsrapporten viser at det er store variasjoner byene imellom. Med de indikatorene som er valgt, kommer Oslo best ut samlet sett selv om byen har betydelige utfordringer på noen områder. Fredrikstad scorer lavest av de 10 byene.

Indikatorer for miljøvennlig byutvikling. Rangering av 10 største byer - oktober 2005.

– Rapporten viser også at det er positive utviklingstrekk, sier Bjørnøy. Byene har blitt bedre til å utnytte tidligere industri-, lager- og havnearealer til boliger og annen byutvikling i stedet for å bygge ned verdifulle landbruks- og friluftsarealer i utkanten av byene. Kommunene legger med andre ord vekt på jordvern og markavern. Dette er helt i samsvar med regjeringens politikk. Vi vet også at mange byer har rustet opp sentrumsområdene og gjort dem mer attraktive for handel og annen virksomhet. Byene er dessuten flinke til å håndtere husholdningsavfallet.

Et utviklingstrekk som ikke er fanget opp i rapporten, er at de største byene det siste året har klart å få en økning i antall kollektivreisende blant annet på grunn av den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. – Dette er meget gledelig, sier Bjørnøy. Det viser at det er fullt mulig å snu en negativ trend hvis den politiske viljen er til stede.

Rapporten er et redskap for å gi byene og statlige myndigheter et bilde av miljøsituasjonen som grunnlag for handling. Miljøverndepartementet tar sikte på å oppdatere rapporten årlig for å kunne følge utviklingen og vil også utvide den til å omfatte flere byer.

– Jeg tror at tallene og sammenligningene som gjøres, vil inspirere byene til økt miljøinnsats og gi oss politikere på sentralt hold et økt fokus på byutvikling og på virkemidler som kan forbedre miljøet, sier miljøvernminister Bjørnøy. Siden nesten 80 % av befolkningen bor i byer og tettsteder er det viktig å prioritere dette arbeidet. (MD)

Kriterium for å motta utnemninga som bygdebyggjar er at ein:

  • er mellom 18 og 35 år

  • er sjølvstendig næringsdrivande eller bedriftsleiar

  • utviklar berekraftig næring i bygda

  • ser potensialet i lokale ressursar

  • er ein inspirator som skaper positive, lokale ringverknader

Bygdebyggjaren som blir utnemnd får diplom og eit merke frå Innovasjon Noreg. Alle bygdebyggjarane skal samlast i ein database som er tilgjengelig via nettstaden til Bygdebyggjarane. Basen skal vere til inspirasjon og presentere gode døme for andre ungdommar med planar om etablering. Tanken er å halde ei nasjonal bygdebyggjar-kåring neste år.

Meir informasjon om prosjektet: www.bygdebygger.no