Det savnes gode verktøy og maler for å kunne utvikle operative miljøprogram for områdeutvikling i byer og tettsteder. Siden 2002 har Statsbygg og Oslo kommune (med bidrag fra Husbanken) og SINTEF samarbeidet om å utvikle et verktøy for miljøprogrammering. Verktøyet skal rettes mot den tidlige plan- og programmeringsfasen av tiltak i byer og tettsteder. Nå foreligger resultatet.

Av Zdena Cervenka

Fortetting av byer og tettsteder har preget Norge over lang tid. Sett fra et bærekraftsperspektiv er det en rekke fordeler med økt tetthet og sentralisering – ikke minst av hensyn til energibruk til oppvarming og transport, men også for å kunne utnytte arealer og infrastruktur mest mulig optimalt.

Hvorfor miljøprogram?

Fortettingen og byveksten representerer likevel en av de store miljøutfordringene i vår tid. Økt ressursforbruk, forurensning og nedbygging av verdifulle arealer har negative konsekvenser både lokalt og globalt. Et viktig miljøpolitisk mål er å bli mer bevisst hvilke belastninger byutviklingen representerer, og hvilke tiltak man kan sette inn for å møte disse utfordringene. Det er også økende krav om å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og deltakelse i plan- og beslutningsprosesser som har miljøkonsekvenser.

I forbindelse med større byutviklingsprosjekter og byggeoppgaver blir det i stadig flere tilfeller utarbeidet miljøprogram for å sikre en gjennomgående miljøstyring av prosjekter. Det innebærer blant annet å presisere hvilke miljømål man mener skal gjelde for det aktuelle prosjektet, og hvilke løsninger som bør velges for å redusere miljøbelastningene. Slike miljø-program kommer ofte i tillegg til melding og program for konsekvensutredning og er viktige verktøy for å sikre best mulig kvalitet på prosjektene.

I de fleste tilfeller er miljøprogram utarbeidet i forbindelse med større, offentlige utbyggings-prosjekter (Oslo Lufthavn-Gardermoen, St. Olavs hospital i Trondheim) eller prosjekter der stat eller kommune eier utbyggingsarealet og vil sikre seg at private utbyggere ivaretar miljøhensyn på en tilfredsstillende måte også etter salget. Statsbygg har bygget opp kompetanse basert på erfaring med miljøprogrammene for Pilestredet Park i Oslo, utbyggingen av Fornebu i Bærum kommune, Vestbanen og Bjørvika-prosjektet. Denne kompetansen ble nyttiggjort ved utvikling av verktøyet. Vi har også eksempler på at private utbyggere har utarbeidet miljøprogram for å sikre at prosjektet får en miljøprofil og for å synliggjøre en slik profil overfor markedet (Klosterenga Økoboliger).

Mye tyder på at miljø(oppfølgings)programmer er kommet for å bli. På en konferanse før jul som oppsummerte erfaringer og resultater av oppfølging av miljøprogram i Pilestredet Park-prosjektet, konkluderte alle aktørene nærmest unisont: at kravene i miljøprogrammet og deres oppfølging hadde en kompetansehevende og «oppdragende» effekt på bransjen. De fikk muligheten til å strekke seg og skaffe seg et konkurransefortrinn.

Selv om vi er i ferd med å få en del erfaringer med utarbeidelse og oppfølging av miljøprogram,

viser erfaringene at programmene ofte er generelle og lite operative. Dette gjør det vanskelig å vite hvordan oppfyllelsen av miljømålene kan dokumenteres. Valget av miljømål kan virke tilfeldige, ofte avhengig av hvilke preferanser byggherren eller konsulenten har. I flere tilfeller gjenspeiler miljøprogrammene også en uklar oppfatning av hva som ligger i begrepet bærekraftig byutvikling. De fleste miljøprogrammene har til nå dessuten hatt fokus på bygningsnivå, og bygningsrelaterte tiltak. Det er behov for i større grad å formulere operasjonelle miljømål på områdenivå, fordi det legges føringer på dette nivået som kan få større miljøkonsekvenser enn den enkelte bygning.

Miljøprogram.no

På denne bakgrunnen har Statsbygg og Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten sett behovet for verktøy og maler som hjelpemidler for å utarbeide operative miljøprogram for områdeutvikling i byer og tettsteder. SINTEF Byggforsk, ved forsker Eli Støa som prosjektleder, ble engasjert i 2002 for å utvikle dette verktøyet, og miljø-program.no er nå klart for å tas i bruk. Det gir grunnlag for både å fastsette miljømål og å utforme miljøprogram. Videre letter det arbeidet med oppfølging av miljømål og dokumentasjon av måloppnåelse gjennom en miljøoppfølgingsplan. Statsbygg har brukt mer enn 2 millioner kroner til utvikling av verktøyet. Oslo kommune med støtte fra Husbanken bidro med ca. 500.000 kroner.

Målsetting

Det overordnete målet har vært å gjøre eksisterende kunnskap og erfaringer tilgjengelig og anvendelig for planleggere og eiendomsbesittere som har ambisjoner og ønsker om best mulig miljøkvalitet i utviklingsprosjekter. Verktøyet er basert på erfaringer med flere norske og utenlandske miljøprogram, og vil bidra til at man ikke behøver å starte på nytt hver gang et program skal utarbeides.

Miljøprogram.no har to moduler. Den første gir hjelp til å fastsette miljømål med etterprøvbare krav for områdetiltak i byer og tettsteder. Denne modulen gir mulighet for å vekte de ulike miljø-målene, og for å visualisere miljøprofilen for et program. Den andre modulen, miljøoppfølgings-plan, benyttes for oppfølging av et fullført miljø-program i senere planlegging, prosjektering og gjennomføring. Her legges det inn beskrivelser av løsninger og tiltak som svarer på miljøprogrammets krav og henvisninger til dokumentasjon i form av tegninger og mer inngående beskrivelser.

Verktøyet er i utgangspunktet rettet mot områ-deutvikling mer enn mot enkeltstående bygge-prosjekter, men det kan ved relativt enkle tilpasninger brukes på bygningsnivå.

Eksempel på miljøprofil for «Område-og infrastruktur». Her framkommer gjennomsnittlig kravnivå og vekting for de ulike miljøområdene innenfor temaet. Vektingen kan endres.

Målgruppe

Miljøprogram.no vil være nyttig for tiltakshavere – kommuner og andre offentlige aktører, større grunneiere og utbyggere som ønsker å oppnå bedre miljøkvalitet enn standard for en plan eller et tiltak. Miljøprogrammet vil også danne grunnlag for valg av og forhandlinger med utbyggere for de enkelte tiltakene. En rekke fagfolk som involveres i ulike faser av miljøprogrammeringen og miljø-oppfølgingen, slik som arkitekter, bygningstekniske konsulenter, VVS- og energikonsulenter, vil også ha nytte av verktøyet.

Ifølge Eli Støa i SINTEF Byggforsk kan også små kommuner ha nytte av verktøyet i arealplan- og stedsutviklingsarbeid. De aller fleste målene er uavhengige av størrelsen på eller beliggenheten av kommunen. Miljømål som er særlig relevante i byer, eller andre temaer som har mindre relevans for små kommuner, kan «velges bort» i verktøyet.

Verktøyet er web-basert og har et brukervennlig grensesnitt. Det betjenes av en administrator som gir bruksrett til øvrige brukere. Kun administrator har innsyn i miljøprogram som er under utarbeiding, dersom man ikke velger å gi tilgang til andre definerte brukere.

Her er det lagt stor vekt på miljøforhold ved planlegging og bygging. Fra Culemborg i Nederland. (Foto: Eli Støa, SINTEF Byggforsk)

Innhold og funksjoner

Verktøyet tar utgangspunkt i en bred definisjon av bærekraftsbegrepet. Det innebærer at verktøyet ikke bare er begrenset til fysiske (eller økologiske) miljøfaktorer som ressursbruk, utslipp osv. Det omfatter også sosiale og mer kvalitative (vanskelig målbare) miljømål. Eksempler er bebyggelsesstruktur, nærmiljøkvaliteter og brukskvaliteter. Økonomiske aspekter inngår imidlertid ikke i verktøyet, men tas med i vurderingen av hver enkelt prosess når det skal gjøres prioriteringer av miljømål og settes kravnivåer.

Verktøyet er organisert i 18 miljøområder fordelt på fire hovedtemaer: område- og infrastruktur, grønnstruktur, bebyggelse og bygge- og anleggsperioden. De to første hovedtemaene er områdeovergripende og vil være særlig relevante på overordnede plannivåer, spesielt kommune(del)plan, områdeplan og reguleringsplan. Det tredje temaet er prosjektrelatert og gjelder konkrete delprosjekter/byggetrinn, og det fjerde omfatter bygge- og anleggsprosessen.

For hvert miljøområde foreslår verktøyet miljø- mål. Det er på dette nivået at kravene i et miljø-program spesifiseres. Det er også mulig å legge til egendefinerte miljømål og å fjerne foreslåtte mål som ikke er relevante. Hvert miljømål har en indikator som skal gjøre det mulig å etterprøve/ evaluere måloppnåelse.

Videre foreslås det aktuelle kravnivå, fordelt på en femdelt skala fra –1 til +3 for alle miljømål. –1 gir negativ miljøeffekt 1 tilsvarer standardnivå (eventuelt forskriftsnivå) 3 tilsvarer «best practice»

Som hjelp til å fastsette kravnivå, gis en kort informasjon om hvert miljømål, samt lenker til mer utdypende informasjon, aktuelle analyseverktøy, veiledere og annet.

Verktøyet gir mulighet for å vekte miljømål og -områder mot hverandre i en prioriteringsprosess, og gir videre mulighet til å visualisere miljøprofilen til et områdetiltak eller et prosjekt. I miljøprofilene er det mulig å justere vektingen på de enkelte delmålene.

Med verktøyet kan man generere en oversiktsrapport som presenterer hovedtemaene, miljø-

områdene og miljømålene med vekting, kravnivå og gjennomsnittlig score. Kravnivå fremkommer i stolpediagram og i form av «skyteskiver». Vektingen avspeiles i størrelsen på de enkelte sektorene på blinken.

Bruksområder for miljøprogram.no

På den ene siden har formålet vært å lage et verktøy som forenkler, etterstreber målbarhet/etterprøvbarhet og strukturerer et stort og omfattende tema. På den andre siden skal verktøyet gi rom for kreativitet og for at planleggere og andre aktører skal tenke selv og komme med nye løsninger. Det skal være et utgangspunkt for diskusjon og dialog og ikke minst for å utvikle kompetanse hos aktørene. Utfordringen har ligget i å kombinere disse to formålene.

Verktøyet er et hjelpemiddel for å:

  • Skape bevissthet og grunnlag for diskusjoner om hvilke miljømål som skal velges

  • Bidra til å finne gode helhetsløsninger ved å sette mål og temaer i sammenheng

  • Bidra til at tiltaket får en bedre miljøkvalitet enn «minimumskravet» ved å gi hjelp til å formulere etterprøvbare og konkrete målsettinger

  • Gjøre eksisterende kunnskap mer tilgjengelig for alle aktører i bransjen

  • Gjøre beslutningsprosessene mer transparente

Den nye forskriften om konsekvensutredning vil utløse krav til utredning av samfunnsmessige konsekvenser, herunder miljømessige konsekvenser, oftere enn vi har sett før. Siden det kreves en redegjørelse for hvordan slike konsekvenser tas hensyn til i planarbeid, er det rimelig å forvente større etterspørsel etter gode miljøprogrammer og miljø-oppfølgingsplaner.

I denne sammenhengen kan det være interessant å nevne at Standard Norges sektorstyre for bygg, anlegg og eiendom har initiert utarbeidelse av en ny nasjonal standard for Miljø(oppfølgings)program. Komité for miljøstandardisering har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslaget.

Både Statsbygg og Oslo kommune som flergangsbyggherrer ønsker å bruke verktøyet i egne oppgaver og prosjekter. Vi er også opptatt av at flest mulig aktører tar verktøyet i bruk og er spent på brukernes erfaringer og tilbakemeldinger.

Arkitektkonkurranser er et annet aktuelt bruksområde for verktøyet. Verktøyet kan benyttes i utarbeidelsen av konkurranseprogrammet, og for å vurdere måloppnåelsen i prosjektforslagene. Det kan også brukes «kun» som en sjekkliste for arkitekter og andre over temaer og miljøområder som bør vurderes i forbindelse med områdetiltak, og fungere rent informativt ved å gi kunnskap om bærekraftig by- og tettstedutvikling.

For hvert miljømål er det utarbeidet en skala som er til hjelp når man skal fastsette kravnivå og gjøre prioriteringer. Her kan man også legge inn egne kommentarer som konkretiserer kravnivået ytterligere.

Fremtidig drift og utvikling av verktøyet

Verktøyet ble lansert i februar 2006 og vil være tilgjengelig på www.miljøprogram.no.1 Det vil i starten være gratis. Byggemiljø - Byggenæringens miljøsekretariat har bidratt med midler til drift, vedlikehold og markedsføring av verktøyet. Byggemiljø er et samarbeid mellom myndighetene og byggenæringen støttet av Kommunal- og regionaldepartementet, med formål om å drive formidling om miljøvennlige løsninger. Det vil være linker til verktøyet fra Byggemiljø (www.byggemiljo.no), Statsbygg (www.statsbygg.no), Oslo kommune (www.eby.oslo.kommune.no) og SINTEF (www.sintef.no).

I løpet av 2006 tas det sikte på å etablere en organisasjon for mer langsiktig drift, vedlikehold og utvikling. Gjennom å ta verktøyet i bruk vil man trekke erfaringer som kan videreutvikle verktøyet og dermed bidra til en kontinuerlig forbedring og utvikling.

Note:

1 Alternativ web-adresse for nettlesere som har problemer med norske tegn: http://www.xn--miljprogramjgb.no/miljoprogram.html