Gjennom Tettstedsprogrammet er det høstet mange erfaringer og kloke grep for kommuner og fylker som ønsker å satse på tettstedsutvikling. De viktigste suksesskriteriene er kommunal gjennomføringskraft, tro på egne krefter og fremtiden, og en kjærlighet til stedet.

Av Kristin Omholt-Jensen

Selv om arbeidsplasserer betyr mye, er det ikke lenger tilstrekkelig for at folk har lyst til å bosette seg på et sted. Ønsket om andre kvaliteter som et rikt fritidstilbud, kultur- og naturopplevelser, varierte møteplasser og et godt sosialt miljø betyr stadig mer for folks bostedsvalg. Et mer mobilt og tjenesterettet næringsliv fører også til at folks bosteds-preferanser veier tyngre på vektskålen når næringslivet skal velge hvor det skal etablere seg, eller ta stilling til videre drift. God stedsutvikling er derfor bra for verdiskaping og næringsutvikling

I programmet «Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene» (2001–2005) har 16 kommuner fra fire fylker hatt som mål å gjøre kommunesenteret sitt mer attraktivt og miljøvennlig, som bosted for nye generasjoner. Ikke minst har det vært viktig å legge til rette for at ungdom og kvinner finner det fristende å flytte til eller bli boende i distriktene. Satsingen har vært et ledd i arbeidet med å oppfylle den overordnede politiske målsettingen om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape bedre balanse mellom by og land.

Mer enn 250 små og store tiltak

Gjennom Tettstedsprogrammet har tettstedene blitt mer miljøvennlige og attraktive. Til sammen er det gjennomført mer enn 250 små og store fysiske tiltak, og mange er fortsatt under planlegging eller i ferd med å komme til syne. Resultatene viser imidlertid at det er et stort sprang mellom de kommunene som har lyktes best og de som fortsatt ligger i startgropen. Men mye nyttig erfaring og lærdom finnes det i alle kommunene.

De fleste kommunene har utviklet en bred tilnærming til tettstedsutvikling med fokus på å skape bolyst og identitet basert på lokale tradisjoner, kultur, estetikk og næringsutvikling. Flere kommuner har tatt fatt på fornyelse av sentrumsområdet med flere boliger og kontorer og mer attraktive uteområder. I de fleste tettstedene er det gjennomført eller planlagt miljøgater, gang- og

Mer enn arbeidsplasser

Stedsutvikling dreier seg om mer enn arbeidsplasser. Det handler om å skape attraktive bosteder, om å legge til rette for møteplasser og varierte kultur- og naturopplevelser. God stedsutvikling har som mål å skape bolyst – noe som i neste omgang kan skape investeringslyst. Tettstedsprogrammet har vist at det er mulig å snu negative utviklingstrender, pessimisme og mismot til en positiv utvikling preget av optimisme og framtidstro. Kommunene som har lykkes i arbeidet med stedsutvikling har spilt på lag med befolkningen, og de har bygget på stedets historie, kultur og identitet. Fellesskap og felles fortid har blitt en plattform for felles framtid. De har vist at det er mulig å utvide det lokalpolitiske handlingsrommet gjennom et tettere samarbeid med innbyggere og næringsliv.

Helen Bjørnøy, Miljøvernminister

Lyssetting av karakteristiske elementer og landemerker bidrar til å fremkalle stedets egenart og skaper spennende opplevelser i mørket. Her fra Rørvik i Vikna kommune. (Foto: Vikna kommune)

sykkelveier, opprydding i parkeringsforholdene eller nye kommunikasjonstilbud for ungdom.

Mange har arbeidet med å gjøre tilgjengeligheten til bygninger og steder bedre og det er gjennomført tiltak som gjør det lettere å orientere seg i gater og uterom. Det er også etablert en rekke uformelle møteplasser for innbyggerne, spesielt for ungdom: klubber, kaféer, musikkhus, kino, ungdomssentre og internettkafé.

Mange av tettstedene har lagt vekt på å øke den estetiske kvaliteten både i nye utbyggingsprosjekter og ved å sette i verk oppryddings- og forskjønningstiltak i eldre bebyggelse og det offentlige rom. Det er også utarbeidet visuelle veiledere og fargeplaner. Flere tettsteder har satset på lyssetting av viktige bygg og landemerker som et trivselsskapende tiltak og for å framheve stedet og dets identitet, spesielt i mørketiden. Kulturminner og kulturmiljøer har hatt stor oppmerksomhet i programmet. Eldre bygninger, som stasjonsbygninger og brygger, er blitt tatt vare på og brukt til nye formål. Dette har bidratt til å styrke tilhørigheten, det sosiale miljøet, og utvikle stedet.

Stimulere til økt bolyst!

I Norge har vi vært veldig opptatt av hvordan vi har det inni husene våre, men mindre opptatt av hvordan vi har det mellom husene. Men er det noe vi vet, så er det at omgivelsene våre påvirker oss. Det er viktig at tettstedene våre gis en god estetisk utforming, og at vi bruker det offentlige rom til å skape møteplasser for folk. Dette kan øke lysten til å bo også på de mindre stedene, og bremse flyttingen til de store byene. Vi må trekke med oss erfaringene fra Tettstedsprogrammet, og så jobbe videre med stedsutvikling i samarbeid med Husbanken, Norsk Form og miljøsiden.

Åslaug Haga, Kommunal- og regionalminister

I flere tettsteder er det gjennomført tiltak for å utvikle næringslivet. Det er satt i gang produksjon og salg av gatemøbler, skilt og lokal stein med basis i prototyper utviklet lokalt. På noen steder er det startet kaféer og andre foretak blant annet i eldre restaurerte bygg. Videre er det opprettet næringshage og etablert hotell- og konferansetilbud som både dekker lokale behov og nyttes i reiselivssammenheng.

Stedsutvikling styrker fremtidstro, identitet og stolthet

Undersøkelser viser at Tettstedsprogrammet har styrket folks identitetsfølelse, tilhørighet og stolthet over eget sted. Bevissthet om egne kulturminner, historie og tradisjoner blant annet i forhold til håndverk, næring og kultur har stått sentralt i de fleste kommunene. Også satsingen på å bruke kulturuttrykk og kulturformidling som en del av arbeidet med Tettstedsprogrammet har bidratt til å skape positiv opplevelse av stedet og er med på å bygge felles identitet. Det har også kommet fram at mange av dem som deltok i stedsutviklingsarbei-

Både små og store tiltak er nødvendig for å lykkes med stedsutvikling. Her ser vi forsvarsbyen Elverum med barneøyne. (Foto: Elverum kommune)

det, har fått større tro på stedets fremtid. Ungdom sa at de kunne tenke seg å komme tilbake hvis de fant høvelig arbeid, og kommunene opplevde større interesse fra næringslivet for å starte virksomhet.

Bedre miljø gir større attraktivitet

Selv om miljøperspektivet ikke har vært spesielt vektlagt i kommunene, viser resultatene at stedene har utviklet seg i miljøvennlig retning. De fleste kommunene har lagt vekt på å fortette i sentrum, legge til rette for miljøvennlig transport og sørge for god tilgjengelighet for alle. Hele 12 av de 16 tettstedene har redusert arealbruket per innbygger til tross for økning i folketallet. Kommunene har også arbeidet aktivt med å sikre og ruste opp grøntområder i sentrum og langs elv eller sjø, gamle byparker, torg og tusenårssteder. Miljø-hensyn er også ivaretatt gjennom installering av varmepumper, bruk og gjenbruk av materialer og utnyttelse av lokalt råstoff. Noen kommuner har profilert seg spesielt som miljøkommuner ved at de har et tydelig miljøperspektiv på sitt arbeid. Det har kommet klart fram at tiltak som forbedrer miljøet, også øker stedets attraktivitet.

Folketallet øker i tettstedene

I femårsperioden 2000–2005 har 14 av kommunesentrene hatt vekst i folketallet. To kommunesentre har hatt en vekst på over 10 %, seks mellom 5–10 % og de øvrige mellom 0 og 5 %. Befolkningsutviklingen følger i hovedsak samme trend som resten av landet, men veksten i de minste tettstedene er gjennomsnittlig noe høyere enn i tilsvarende tettsteder i landet for øvrig. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at denne veksten henger direkte sammen med Tettstedsprogrammet. Mens folketallet i kommunesentrene har økt, har imidlertid 12 av de 16 kommunene som har deltatt i programmet, hatt befolkningsnedgang i perioden totalt sett. Også i de kommunene som har hatt befolkningsvekst, har tettstedene vokst sterkere enn kommunen som helhet. Dette betyr at det skjer en sentralisering i de enkelte kommunene. Kommunesentrene, selv de minste, synes derfor å være viktige ankerfester for bosettingen i kommunen.

Med kraft, tro og kjærlighet!

En hovedforutsetning for å lykkes med tettstedsutvikling er at det finnes lokalpolitisk vilje og kraft

til å gå løs på oppgaven, skape oppslutning i lokalsamfunnet og prioritere ressurser til arbeidet. Samtidig må det sørges for kompetanse og kunnskap om hvordan samarbeidsprosessene skal drives og hvordan de gode løsningene skal utformes. Uten evne og gjennomføringskraft vil lite skje selv om forutsetningene ellers er tilstede.

En annen viktig drivkraft for tettstedsutvikling er troen på at stedet har en fremtid, som en trygg ramme for det gode liv for en selv og nye generasjoner. Fremtidstro og optimisme er også forutsetninger for at innbyggerne og næringslivet skal foreta investeringer og satse på boliger, arbeidsplasser og utbygging av servicetilbudet. Denne fremtidstroen må skapes av lokalsamfunnet selv. Verken stat eller fylkeskommune kan påta seg denne oppgaven, selv om de kan bidra med positive rammebetingelser og gi støtte til lokale initiativ. Stedene må derfor ha tro på egne krefter og erkjenne at utviklingen i hovedsak må baseres på egne initiativ.

Den tredje, og kanskje viktigste drivkraft i alle lokalsamfunn er folks kjærlighet og tilhørighet til hjemstedet. Her har de sine røtter og sin identitet. Denne kjærligheten kommer til uttrykk på mange måter. Vi ser at folk mobiliserer når det skjer noe som kan true stedets framtid, som for eksempel nedleggelse av bedrifter, skoletilbud eller sykehus. Og de slutter opp om felles arrangementer, deltar i dugnader og stiller opp for lokale lag og foreninger.

Kommunen i førersetet – utvid det lokalpolitiske handlingsrommet

De kommunene som lyktes best i Tettstedsprogrammet, satte tettstedsutvikling tydelig opp på den politiske dagsorden, og koblet arbeidet til beslektede aktiviteter i kommunen for å oppnå synergieffekter. De maktet å prioritere ikke-lovpålagte oppgaver i tider med stramme kommunaløkonomiske rammer. Det er kommuner som ser muligheter der andre ofte ser begrensninger, og som viser mot og tør å ta nye grep for å skape sin egen fremtid. Gjennom vilje og evne til handling utøver slike kommuner en aktiv rolle som samfunnsutviklere. Eller som rådmannen i Tolga uttrykte det: «Stedsutvikling er ikke bare et prosjekt men en del av kommunens tenkning, det griper inn i mange av kommunens områder og er et viktig bidrag til utvikling av hele organisasjonen.»

Sats på partnerskap og egne krefter

Samfunnsutviklerrollen forutsetter at kommunene tar initiativ til samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringsliv, og er katalysator for å drive prosesser fremover. I Tettstedsprogrammet har ulike former for samarbeid og partnerskap gjort det mulig å realisere prosjekter som ellers ikke har vært mulig innenfor rammen av kommunale budsjetter. På denne måten har kommunene utnyttet og utvidet sitt lokalpolitiske handlingsrom og styrket det deltakende demokratiet. Men sterkere involvering i stedsutvikling og annen samfunnsutvikling, ofte gjennom partnerskap med privat sektor, kan utfordre idealet om klare roller og ansvarsforhold. Kommunene bør være oppmerksomme på dette og sørge for å sikre demokratiske beslutningsprosesser som ivaretar ulike gruppers behov, helhet og langsiktighet. Å være samfunnsutvikler og kunne kople lokale og regionale ressurser kommer trolig til å bli stadig viktigere etter hvert som delegeringen av oppgaver øker og det blir større konkurranse mellom steder og regioner om å tilby attraktive vilkår for folk og næringsliv.

Gjennom «IdéDUKnad ble tettstedsarbeidet forankret godt hos steinkjerbyggen. (Foto: Steinkjer kommune)

Sørg for bred og god forankring

God forankring og organisering er en forutsetning for vellykket stedsutvikling. De kommunene som har lyktes best, har prioritert arbeidet og forankret det skikkelig i politisk og administrativ ledelse, kommuneorganisasjonen for øvrig, næringslivet og befolkningen. I konkurransen om oppmerksomhet og midler internt i kommunen, er det viktig å oppnå bred oppslutning om tettstedssatsningen og avsette tilstrekkelig med ressurser til koordinering og ledelse av arbeidet. Kommunene bør også være seg bevisst at med trange økonomiske kår og

Gode opplevelser i barndommen betyr mye for bolysten når man blir eldre. Her venter Jens og Isak utålmodig på at maten skal bli ferdig. Lauvsnes i Flatanger kommune. (Foto: Flatanger kommune)

mange uløste oppgaver, kan det å pløye millioner inn i ett av kommunens tettsteder lett skape misnøye i de andre stedene i bygda. Det gjør det ekstra viktig å skape aksept og forståelse for satsingen blant alle kommunens innbyggere og på tvers av politiske partier.

Kontinuitet er viktig for å lykkes

Siden stedsutvikling favner bredt og er langsiktig, blir resultatet best dersom arbeidet inngår som en integrert del av arbeidet i kommunens ulike etater og koples til beslektede aktiviteter i kommunen. Arbeidet bør også bygge på erfaringer og resultater fra tidligere planleggings- og utviklingsarbeid, og på kompetanse som allerede finnes i organisasjonen. Denne type utviklingsarbeid er sårbart og stopper lett opp dersom organiseringen ikke er tilstrekkelig robust eller er avhengig av enkeltpersoner. Personskifter oppleves ofte som et tilbakeslag for fremdrift og gjennomføringskraft i arbeidet. Særlig har stabilitet og kontinuitet i prosjektlederfunksjonen vist seg å være viktig. Den offensive løsningen har vært å plassere prosjektlederansvaret sentralt i organisasjonen og etablere fastere og mer forpliktende samarbeidslinjer mellom etatene. Men den viktigste forutsetning for å lykkes er at arbeidet, uansett hvordan det er organisert, gis oppmerksomhet og blir tilstrekkelig prioritert.

Helhetstenkning og gode planer

Stedsutviklingsarbeid bør være forankret i kommuneplanen eller en delplan for tettstedet eller for sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke har slike planer, bør de utarbeides tidlig i prosessen i nært samarbeid med innbyggerne. Aktiv medvirkning i planprosessen vil bidra til å gi aktørene et sterkere eierforhold til planen og gjøre gjennomføring lettere. Gode, langsiktige planer gir dessuten forutsigbarhet, noe næringslivet etterspør. Det kan også utarbeides andre typer planer og retningslinjer som har betydning for gjennomføring og kvalitet på løsningene, for eksempel fargeplaner, veiledere for visuell utforming av gater og uterom, og for bevaring av eldre bebyggelse. Slike planer og veiledere er nyttige redskaper for samarbeid mellom ulike parter og for kvaliteten på prosjektene.

Bygg på egne krefter og kreativitet

En grunnleggende forutsetning for å lykkes med tettstedsutvikling, er å utløse den menneskelige

kreativitet, kunnskap og erfaring som finnes på ethvert sted. Å mobilisere stedets egne innbyggere, skole, foreninger og næringsliv er derfor en nøkkel i arbeidet med tettstedsutvikling. Samarbeid om gode fysiske løsninger og fellestiltak styrker lagånd og det sosiale nettverket, gir den enkelte eierfølelse og gjør folk mer stolte av stedet. Dette fremmer bolysten. Dugnadsarbeid kan også bidra til å gjøre prosjekter økonomisk gjennomførbare.

Ungdommen er stedets fremtid

Særlig viktig er det å trekke ungdom aktivt inn i prosessene. Ungdom som får et positivt forhold til hjemstedet ved å få muligheten til å påvirke egen fremtid og tilføre stedet kvaliteter som opptar dem, vil lettere bli boende eller flytte tilbake når de er ferdige med utdannelsen eller har fått arbeidserfaring andre steder. Samtidig bringer barn og unge ofte frem nye, annerledes og kreative idéer og forslag til hva som bør gjøres. I Tettstedsprogrammet har ungdom deltatt aktivt gjennom idédugnader, barne- og ungdomsråd, oppfølging av konkrete tiltak og dugnadsarbeid. Enkelte kommuner har også jobbet målrettet mot utflyttet ungdom i håp om å få dem til å flytte hjem igjen. Dette ble mottatt svært positivt av ungdommene.

Selv om kommunene har fått nye måter å samarbeide med barn og ungdom på, og det har skjedd mange kreative prosesser, er det en utfordring å finne gode arbeidsmåter som inkluderer disse gruppene i prosjektutvikling og gjennomføring over lengre tid. Erfaringen er at ungdom er opptatt av konkrete tiltak, de er handlingsorienterte og utålmodige. Kommunen bør være forberedt på å gjennomføre en del av de prioriterte tiltakene raskt og sikre at samarbeidet ikke bryter sammen dersom ungdommer flytter når de er ferdige med skolen. Dette innebærer at det jevnlig er nødvendig å starte med nye grupper eller invitere nye medlemmer inn i gruppene. Det er også viktig å legge opp samarbeidet tids- og innholdsmessig slik at det passer med skolens planer. Et enkelt og forståelig språk er også nødvendig for god kommunikasjon. Ofte er det nyttig å lage bilder av idéer og planer, f.eks. visualisere en situasjon før og etter et tiltak er gjennomført.

Kvinnene må med i beslutningsprosessene

Erfaringene viser at de fleste kommunene har prioritert kvinners generelle deltakelse i idéutvikling, prosjektplanlegging og gjennomføring. Dette ser ut til å sikre kvinners innflytelse i tettstedsutviklingen på en bedre måte enn ved å opprette spesielle fora eller grupper bare for kvinner, selv om det er eksempler også på dette. At kvinner er godt representert i ulike grupper og beslutningsprosesser er viktig for å sikre at «kvinneperspektivet» blir ivaretatt. Dette gjelder særlig i spørsmål om oppvekst- vilkår, estetikk, møteplasser og kultur, som kvinner ofte er mer opptatt av enn menn.

Næringslivet kan gjøre stedet mer attraktivt, blant annet gjennom å støtte opp om det lokale kultur- og fritidstilbudet. Her fra internasjonalt keramikksymposium i Brattvåg i Haram kommune. (Foto: Haram kommune)

Sats på det lokale næringslivet

Stedsutvikling kan være god næringsutvikling, og attraktive steder er attraktive også for næringslivet. Kommunene og næringslivet opplever derfor vinnvinn-situasjoner i samarbeidet om tettstedsutvikling. Næringslivet er en viktig, og til tider uunnværlig medspiller i tettstedsarbeidet. De kan delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som miljøgater og uterom. Vakre og velholdte steder virker tiltrekkende på publikum og skaper grunnlag for handel og annen aktivitet. Næringslivet kan også gi tilskudd til idrettslag og kulturaktiviteter, og dermed bidra til at det lokale kultur-og fritidstilbudet blir mest mulig attraktivt. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som fritidstilbudet generelt blir bedre for alle som bor på stedet. Stedsutvikling åpner også opp for produktutvikling og produksjon av nye produkter, og dermed bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplassutvikling. Tettstedsprogrammet har vist at slike innovasjoner har lagt grunnlag for produksjon og salg langt utover den lokale etterspørselen.

Kunnskap om gamle håndverks-tradisjoner er gull verdt. Her fra tørrmuringskurs i Tolga. (Foto: Tolga kommune)

Samarbeid med næringslivet krever imidlertid ofte en omlegging av kommunens tradisjonelle arbeidsmåter: fra å legge hovedvekten på planlegging og tilrettelegging, til å gå mer aktivt inn i partnerskap med næringslivet om gjennom-føringen. Næringslivet kan på sin side oppfordres til nærmere samarbeid om planlegging og strategi-tenkning, i tillegg til å delta i arbeidsgrupper og partnerskap for å konkretisere og gjennomføre tiltak. Det bør legges til rette for at kommunen og næringslivet kan utvikle felles visjoner og mål for tettstedsutviklingen, og konkretisere samarbeid og avtaler om finansiering og gjennomføring av enkeltprosjekter.

Spleiselag er tingen!

Erfaringene fra Tettstedsprogrammet har vist at det er mulig å finansiere tettstedsutvikling selv om den økonomiske situasjonen i kommunene er anstrengt. I de fleste tilfellene har finansieringen skjedd gjen- nom spleiselag. Kommunens egen vilje til satsing er ofte en forutsetning for å utløse midler fra næringslivet og ulike offentlige tilskudds- og investeringsordninger. Dette krever klare politiske mål, kommunal vilje til økonomisk satsing, samarbeid med næringslivet og folkelig engasjement. Ofte er tiltakene hver for seg relativt små, slik at det er nødvendig å kople sammen ulike offentlige og private aktiviteter for å sikre at enkelttiltakene ses i sammenheng og bygger opp under helheten. Fra sentralt hold ble det avsatt forholdsvis beskjedne økonomiske midler til Tettstedsprogrammet. Lokale og regionale partnerskap var derfor viktig for å finansiere prosjekter i kommunene. Det kan inngås skriftlige avtaler om partnerskap, men erfaringene viser at samarbeidsrelasjonene ofte er så sterke at det skjer et forpliktende samarbeid også uten skriftlige avtaler.

Bred kompetanse

Tettstedsutvikling er et sammensatt og mangesidig arbeid som krever kompetanse og kunnskap på en rekke områder som blant annet: fysisk planlegging, formgivning, ledelse og gjennomføring av prosjekter, prosessledelse og informasjon. Mange kommuner har i hovedsak slik kompetanse selv, men på noen områder er det behov for å styrke den.

Åpne opp mennesker

Særlig er det viktig å sikre seg såkalt prosess-kompetanse, det vil si kunnskap om hvordan man gjennomfører gode prosesser med mange ulike parter og interesser. Som en av prosjektlederne uttrykte det: «Prosjekt er å sette saker i bokser med en tidsplan.

Å kjøre en prosess er å åpne opp mennesker». Dette er en nyttig arbeidsform som kan anvendes ikke bare i tettstedsarbeid, men også i annet planleggings- og utviklingsarbeid. Tidlig i programperioden ble det derfor utarbeidet et kurs i prosesskompetanse for prosjektledere og andre medarbeidere i kommuner og fylkeskommuner. Ut fra de gode erfaringene med dette, anbefales kommuner som setter i gang med tettstedsutvikling å sørge for at nøkkelpersoner får opplæring i prosessledelse. Kompetanse innen kommunikasjon og formidling er også viktig for å lykkes. God og åpen kommunikasjon er nødvendig for å sikre forankring, aksept og legitimitet både innad i kommunen og i befolkningen.

Det trengs blikk utenfra for å se eget gull

I noen kommuner er det behov for å styrke den planfaglige og arkitektfaglige kompetansen for å sikre god fysisk og estetisk kvalitet på stedene. Der det ikke er aktuelt å styrke egen organisasjon, kan kommunen innhente konsulentbistand utenfra.

Egen kultur og natur gir inspirasjon og idéer til hvordan et sted kan profileres. I Inndyr brukte kommunen elementer fra havet, kysten og naturen i møbleringen av Miljøgata. (Foto: Gildeskål kommune)

Erfaringer viser at dette kan gi gode resultater dersom konsulenten blir godt kjent med de lokale forhold og har respekt for stedets verdier. Samarbeidet bør legges opp slik at det gir læring for kommunen.

Ting tar tid – unngå prosjekttretthet

Å skape god medvirkning må være en kontinuerlig prosess fra idé til gjennomføring og evaluering, enten det gjelder på overordnet programnivå eller avgrensede prosjekter. Dette er en forutsetning for å skape engasjement, motivasjon, forpliktelse og vilje til oppfølging. Det tar ofte lang tid før langsiktige, omfattende og kostnadskrevende prosjekter kan realiseres. For å opprettholde engasjementet og interessen for arbeidet, er det viktig å få gjennom-ført en del små, konkrete og rimelige tiltak så raskt som mulig slik at folk ser resultater av innsatsen. Hyppige utskiftninger av aktører eller løse koblinger mellom de ulike aktørene, er med på å bryte kontinuiteten.

Remobilisér i rett tid

I langvarige prosjekter vil det ofte være behov for å remobilisere for å holde aktiviteten og kraften oppe, ellers kan motivasjon og vilje til oppfølging svekkes. Erfaringer tilsier at denne fasen før eller senere vil inntreffe. Mottiltak kan være å formalisere samarbeidet på nytt, få til en mer effektiv arbeidsdeling, iverksette små synlige tiltak, skape blest om gjennomførte tiltak eller gjøre andre grep som styrker engasjementet og innsatsen. Betydningen av å starte arbeidet med remobilisering til rett tid kan ikke understrekes sterkt nok.

Bygg på det lokale særpreget

Økende globalisering og sterk påvirkning utenfra fører til at byer og tettsteder blir stadig mer like. Over så å si hele verden kan vi observere frem-veksten av nesten likt utseende hoteller, kjøpesentre og andre bygninger, og vi får de samme merkevarene, hører de samme nyhetene og ser de samme TV-programmene. Dette har fått mange til å hevde at det særegne ved steder og lokale kulturer og tradisjoner er i ferd med å forsvinne. Men det enkelte sted trenger ikke å være en passiv mottaker av alle impulser. Steder har i stor grad mulighet til å forme og påvirke sin egen fremtid. Det ligger dessuten store utviklingsmuligheter i å bygge på stedets særpreg: historien og natur- og kulturmiljøet, den lokale byggeskikken, håndverks- og

mattradisjoner, lokalt råstoff og annet som er typisk for området. Det kan også være bevisst utnytting av stedsforankret bransjekompetanse eller utvikling av natur- og kulturbaserte nisjeprodukter, opplevelsespakker og turistattraksjoner.

Globale heimfødinger

Samtidig er det viktig å være åpen til verden rundt seg og å la seg stimulere av inntrykk fra inn- og utland. Da blir man gjerne også mer bevisst på stedets egne verdier og kvaliteter. En av kommunene i programmet beskriver seg selv som «globale heim-fødinger» der de bevisst utnytter koplingen mellom det lokale og det nasjonale og internasjonale. Mennesker med fremmedkulturell bakgrunn har mange ressurser og ny kunnskap å bidra med, og bør trekkes aktivt med i arbeidet. En bør imidlertid være oppmerksom på utfordringen i at en del innvandrere ofte oppholder seg relativt kort tid på stedet, for eksempel asylsøkere

Kommunene og tettstedene bør også gripe mulighetene for å hevde seg i den økende konkurransen mellom regioner og steder om arbeidskraft, virksomheter, kunder til stedets handel og tjenestetilbud, samt i reiselivssammenheng. De bør fremelske og utvikle det lokale særpreget, det som gjør stedet spesielt både for dem som bor der og for besøkende. Steder som lykkes, har profilert seg og skapt et positivt image for å bli lagt merke til.

Profilér stedet

Stedsformidling er viktig for å gi mulige tilflyttere et positivt, men realistisk bilde av stedet og dets fortrinn. Kommunale eller interkommunale nettsider er effektive for å markedsføre kommunen som et attraktivt bosted og for å informere om boligmarkedet, næringsliv, arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud, barnehage- og skoletilbud, kulturtilbud og fritids- og rekreasjonstilbud. Nettsidene er også en viktig formidlingskanal til egne innbyggere.

Innholdet og formen på kommunale plandokumenter fungerer også som en slags presentasjon av kommunen. Mer eller mindre bevisst formidler dokumentene et budskap som gir grunnlag for ulike oppfatninger og opplevelse av kommunen.

Tenk regionalt

Kommunene kan også benytte seminarer og utstillinger, videoer, kulturaktiviteter, messer eller andre større markedsarrangement til å markedsføre seg selv. I mange tilfeller er det en fordel å samarbeide regionalt for å få større gjennomslagskraft i profileringen. Dette gjelder for eksempel utvikling av lokal mat der en hel region kan gå sammen for å bygge opp kompetanse, utvikle produkter og drive felles markedsføring. Det samme gjelder innenfor kultur og reiseliv.

Bruk media aktivt

En bevisst mediastrategi i forhold til lokal- og regionalmedia er viktig for å profilere stedet. Det betyr mye både for egne innbyggere og potensielle tilflyttere hvordan et sted blir presentert i mediene. Mye positiv omtale gir økt stolthet og identitets-følelse, noe som påvirker innbyggernes oppfatning av stedet og gir økt fremtidstro Dette fører igjen til at de selv omtaler eget sted mer positivt utad og blir bedre markedsførere. Kommunene bør derfor jobbe aktivt med å selge inn gode saker, møte negative saker på en positiv og offensiv måte, og skape et godt samarbeidsforhold til journalister.

Det regionale nivået er en viktig samarbeidspartner

Stedsutvikling er et av de områdene hvor fylkeskommunen naturlig kan ha rollen som regional utviklingsaktør. Det gir mulighet til å kople det brede samfunnsperspektivet gjennom fylkesplanen til veiledningen som fylkeskommunen skal yte overfor kommunene i kommuneplanarbeidet. Mange fylker har stedsutvikling som strategi i sin fylkesplan og har avsatt midler til tettstedstiltak i de regionale utviklingsprogrammene. Fokus på stedsutvikling på regionalt nivå vil gi temaet høyere legitimitet og status.

I Tettstedsprogrammet hadde fylkeskommunene en sentral rolle i forhold til kommunene gjennom å veilede prosjektledere og medarbeidere i kommunene, gi opplæring, etablere nettverk for erfarings-og kunnskapsutveksling mellom deltakerne og kople arbeidet til regionalt utviklingsprogram og fylkesplanens strategier for tettstedsutvikling. Kommunene opplevde samarbeidet gjennomgående som positivt, selv om en del utskiftninger av fylkes-kommunens kontaktpersoner skapte en del frustrasjon og mindre effektive prosesser. Fylkeskommunen bidro til å opprette nye arenaer og kontaktflater, gav råd, veiledning og opplæringstilbud, bidro til en bedre helhetsforståelse, hjalp til med prioriteringer, fungerte som katalysator og døråpner, samt bidro til å stimulere og være pådriver i arbeidet i kommunene. Fylkeskommunene bidro også økonomisk til gjennomføring av konkrete prosjekter i kommunene, hovedsakelig ved hjelp av regionale partnerskapsavtaler og utviklingsmidler knyttet til regionale utviklingsprogram.

Miljøverndepartementets videre arbeid med stedsutvikling

Tettstedsprogrammet har vært en viktig oppgave for Miljøverndepartementet og arbeidet har resultert i ny og viktig kunnskap. Resultater og erfaringer er formidlet underveis gjennom de årlige landskonferansene for fylkene om stedsutvikling, og avslutningskonferansen for alle landets kommuner og fylker høsten 2005. Programmet har også

gitt viktige innspill til departementets øvrige arbeid med byutvikling og kommunal og regional planlegging. Ikke minst har vi fått verdifulle erfaringer som kan brukes i andre kommunerettede satsinger, som for eksempel verdiskapingsprogrammet, pilot-prosjekter om universell utforming og kommune-nettverk for miljø og samfunnsutvikling.

Stedsutvikling vil fortsatt være et politikkområde for Miljøverndepartementet, og vi vil sammen med Kommunal- og regionaldepartementet stimulere arbeidet i kommunene på dette området. Det tas sikte på å opprettholde landskonferansene som møtested for dem som arbeider med stedsutvikling i fylkeskommunene og regionale statsetater. Depar- tementet ønsker blant annet å samarbeide med Husbanken, Riksantikvaren og Norsk Form om disse konferansene, og se dem i sammenheng med regionale samlinger om stedsutvikling som planlegges for kommunene. Departementet vil fortsette formidlingsarbeidet i 2006, blant annet ved å videreutvikle Tettstedsprogrammets nettsider. Gjennom samarbeid og sterkere kopling til andre miljøer som arbeider med stedsutvikling, håper vi at nettsidene kan hjelpe kommuner og andre brukere til å få bedre oversikt over det som skjer innenfor temaet. Departementet tar også sikte på å produsere en video om stedsutvikling til inspirasjon og nytte for politikere og planleggere.

Tettstedsprogrammet (2001–2005)

Mål:

  • Bidra til å utvikle mer miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene som bosted for nye generasjoner. De viktigste målgrupper var mulige tilflyttere og tidligere bosatte i kommunene, spesielt ungdom og kvinner.

  • I løpet av programperioden skal programmet ha gitt resultater i form av fysiske forbedringer, organisatoriske tiltak og igangsatte tiltak. Bred lokal mobilisering, og deltakelse av kvinner og ungdom skal tillegges stor vekt.

Strategi:

  • stimulere til lokal medvirkning i stedsutviklingsprosesser og etablering av lokale partnerskap

  • styrke kommunens rolle som aktiv aktør og samarbeidspartner

  • å utvikle kommunal og regional kompetanse omkring stedsutviklingsprosesser

  • styrke nettverk mellom sentrale myndigheter, det regionale nivået og andre samarbeidspartnere

Deltakere:

Kommunesenteret i følgende 16 kommuner: Gildeskål, Vefsn, Hattfjelldal, Hadsel*, Flatanger, Vikna, Steinkjer, Grong, Tingvoll, Haram, Rauma, Ulstein, Tolga, Grue, Åmot og Elverum.

* ikke kommunesenter

4 fylker : Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark.

Ledelse av programmet: Miljøverndepartementet

Finansiering sentralt: Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet

Samarbeidende direktorat : Riksantikvaren

Andre involverte departementer: Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Følgeevaluering:

Tettstedsprogrammet har vært følgeevaluert av Agderforskning og Nord - Trøndelagsforskning for å sikre at erfaringer også skulle bidra til kursendringer og forbedringer i arbeidet underveis.

Les mer:

For mer informasjon, se nettstedet www.tettsteder.no. Rapporten fra Tettstedsprogrammet kan bestilles fra bestilling@sft.no.