Den første industri- inkubatoren

IndPro as i Verdal er i dag blitt et kompetansesenter for nyskaping og omstilling i etablerte industrimiljøer. – Vi vil følge opp satsingen på industriinkubatorer, sier statssekretær Inge Bartnes.

Statssekretæren viser til eksemplet fra Verdal der selskapet IndPro er blitt et kompetansesenter for nyskaping og omstilling i det etablerte industrimiljøet. Kommunal- og regionaldepartementet gir i år et tilskudd på 10 mill. kr til SIVAs videre satsing på industriinkubatorer.

I en periode med nedbemanning og store økonomiske utfordringer etablerte Aker Verdal i 1999 en bedrift inne på bedriften som fikk navnet IndPro. Den ble tilført økonomiske ressurser og personer som hadde forretningskompetanse og pågangs-mot. Både Verdal kommune og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk stilte opp for det nye selskapet. SIVA ble trukket med som grunneier og som nasjonal utviklingsaktør.

IndPro as i Verdal er i dag blitt et kompetansesenter for nyskaping og omstilling i etablerte industrimiljøer. Industriparken i Verdal er i tillegg blitt attraktiv for tjenesteytende næringer som har oppdaget at det er stort behov for tjenestene deres. Industriparken består nå av 110 aksjeselskaper med til sammen 2000 ansatte, der 750 arbeider i Aker Kværner Verdal. I størrelsesorden 40–50 selska-per er etablert eller flyttet til området etter oppstarten av IndPro.

SIVA hadde også registrert at det finnes ideer og planer i industrimiljøene som fikk liten oppmerksomhet fordi fokuset i stadig større grad ble rettet mot kjernevirksomheten og reduserte kostnader. Med utgangspunkt i erfaringene fra blant annet Verdal, lanserte SIVA høsten 2003 forslaget om at det burde etableres bedrifter («industriinkubatorer») i etablerte industrimiljøer. Industriinkubatorene skulle ha som oppgave å ta tak i ideer, behov og ressurspersoner som kunne skape nye bedrifter eller utvikle eksisterende.

Kommunal- og regionaldepartementet har i løpet av 2004 og 2005 bevilget totalt 25 mill. kr for at SIVA skulle kunne bidra med egenkapital og utviklingsmidler for etablering og drift av til sammen 10 nye industriinkubator. Foreløpig er det etablert industriinkubatorer i Hammerfest, Verdal, Kristiansund, Årdal, Stord, Egersund og Farsund. I disse dager etableres det også en industriinkubator i Stryn, og to andre forprosjekter er i gang. Det offentlige har også bidratt med midler gjennom Innovasjon Norge, enkelte fylkeskommuner og høyskoler, men det er først og fremst industrien selv som har hovedansvaret for industriinkubatorene. (KRD)

Ny masterutdanning i fysisk planlegging

Skal ein lytte til Planlovutvalet, vil det framover bli behov for både betre kompetanse og kapasitet i planleggingsarbeidet i landet.

Ved NTNU i Trondheim blei det hausten 2005 starta ei ny toårig masterutdanning i fysisk planlegging. Utdanninga blir gitt av Institutt for byforming og planlegging ved Fakultet for arkitektur og biletkunst. Fullført studium gjev tittelen Master i fysisk planlegging.

Programmet er i tråd med planleggingas natur tverrfagleg og er mynta på studentar med bachelorgrad eller tilsvarande frå ulike fagfelt. Eksempel på utdanningsbakgrunn blant årets studentar er landskapsarkitektur, naturfag, ingeniørfag, sam- funnsgeografi, lokalsamfunns-planlegging og pedagogikk.

Inntil 20 nye studentar blir tatt opp hausten 2006.

Studieprogrammet

Programmet går over to år, med masteroppgåve siste semesteret. Dei tre fyrste semestera har ei blanding av obligatoriske og valfag, og består i stor grad av prosjektarbeid individuelt eller i grupper. Det kan velgast ulike fagprofilar: Kommunal planlegging, landskap og økologi, kulturmiljø, og plan og prosjekt. I fyrste semester tar studentane faga Byggeskikk og stedsforming, Landskapsplanlegging og GIS, og Fysisk oversiktsplanlegging. Som valfag har mange tatt Byplanhistorie eller Eigedoms-utvikling.

Om våren er dei obligatoriske emna Fysisk detaljplanlegging, Kommunal økonomi og planlegging og Biologiske ressursar. I tillegg er det eit breitt tilbod av valfag, f. eks. Arkitekturhistorie, Byformingsteori og Samordna areal- og transportplanlegging.

Masterstudentane arbeider i stor grad saman med andre NTNU-studentar. Dette er med på å styrke programmets tverrfaglege profil.

Gjennom emnet Byggeskikk og stedsforming får masterstudentane erfaring i å vurdere og utforme våre bygde omgjevna-der. Undervisninga består av seminar, praktiske øvingar og synfaringar. Her diskuterer noen av årets studentar prosjektoppgåve stadsanalyse Klæbu sentrum. Tilbakemelding frå studentane er at hausten har vore inspirerande, lærerik og artig, men også travel og krevande. (Foto: Vegard Hagerup)

Meir informasjon på internett: http://www.ntnu.no/byogreg/

Rana vann tiltaks- pris for bustadlause

Rana kommune vann Statens tiltakspris for bustadlause onsdag 14. desember. Kommunen fekk prisen for tiltaket «Vi gjer så lite med berre hus» og er første vinnar av den nye prisen.

  • Eg er særs glad for at Rana kommune vann prisen. Eg er imponert over korleis kommunen har teke fatt i problemet med bustadløyse. Kommunen har lagt ned ein stor innsats for å endre arbeidsmetodar og holdningar overfor bustadlause. Ikkje minst er eg imponert over kor fleksibelt kommunen har innretta sitt tenestetilbod, seier statssekretær Guri Størvold i Kommunal- og regionaldepartementet.

    Statssekretær Guri Størvold har sjølv besøkt nokre av bebuarane i Rana. Tiltaket i Rana består av atten bustader i kommunal og privat bustadmasse. Kommunen har ytterlegare planar om å tilby småhus til folk med behov for å bu meir isolert.

    Trondheim kommune sitt tiltak med småhus blei nummer to i tevlinga. (KRD)

Vil gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift

EU- kommisjonen vedtok ved utgangen av 2005 nye retningslinjer for regionalstøtte som åpner for differensiert arbeidsgiveravgift. Statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Inge Bartnes mener dermed at et viktig første mål er nådd.

ESA vil vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. ESA skal også forhåndsgodkjenne alle ordninger som er regulert av disse retningslinjene. Dette betyr at Norge må sende en søknad til ESA om godkjenning av den konkrete ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som vi ønsker å bruke fra 1.1.2007. I den videre prosessen med ESA skal handlingsrommet utnyttes fullt ut for å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i et størst mulig område fra 2007.

  • De vedtatte retningslinjene gir grunnlag for en robust og generell ordning, uttaler Bartnes.

    Han opplyser at den endelige utformingen av ordningen med hensyn til blant annet geografi og avgiftssatser, først vil bli avgjort etter at ESA har behandlet en notifisering fra Norge.

  • Vi går nå inn i en prosess med ESA om fortolkning av retningslinjene. Dette har topp prioritet hos regjeringen i de nærmeste månedene, lover Bartnes.

Nye retningslinjer

Regjeringen mener de nye retningslinjene gir bedriftsrettede distrikts- og regionalpolitiske ordninger. I tillegg til åpningen for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift, opprettholdes et tilstrekkelig handlingsrom for blant annet tradisjonell investeringsstøtte (lån og tilskudd gjennom Innovasjon Norge). Retningslinjene tillater fortsatt transportstøtte.

  • Kommisjonen har samtidig introdusert et nytt element i retningslinjene, som gjelder støtte i inntil fem år til nyetablerte bedrifter innenfor virkeområdet for distriktspolitikk, opplyser Bartnes.

Sentrale kriterier

Kommisjonens formuleringer stiller betingelse om at regionene som kan få driftsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift, må representere eller tilhøre en landsdel eller være en del av mindre, tilgrensende områder til en slik landsdel, med under åtte innbyggere per km2. Disse mindre tilgrensende områdene må også oppfylle de samme befolkningskriteriene. Retningslinjene legger videre til grunn at norske myndigheter må demonstrere at slik driftsstøtte er nødvendig for å hindre eller redusere »kontinuerlig avfolkning» i de områdene virkemiddelet tas i bruk. Bartnes er opptatt av at tolkingen av regelverket må gi handlingsrom til å gjeninnføre ordningen i flest mulig områder som hadde generelt nedsatt arbeidsgiveravgift tidligere.

Geografisk virkeområde

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har i mange år vært en vanskelig sak mellom Norge og ESA. Differensiert arbeidsgiveravgift er en form for driftsstøtte som etter gjeldene regelverk er forbudt. Etter pålegg fra ESA ble ord-

ningen derfor lagt om fra 1.1.2004. Eneste unntak var Nord-Troms og Finnmark, som fikk beholde nullsatsen etter et vedtak i EFTAs faste komité. Bartnes sier at Norge over flere år har stått hardt på for å påvirke EU-kommisjonen.

  • Norges primærstandpunkt har hele veien vært å legge de samme kriteriene til grunn for virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift som for investeringsstøtte, mindre enn 12,5 innbyggere per km2. Dette ville gitt størst handlingsrom for å gjeninnføre ordningen i like stort område som før 2004. Dette har vi ikke fått gjennomslag for, sier statssekretær Bartnes.

    Han legger til at det nå er ganske klart at hele Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag får tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften.

  • Også en del distriktsområ-der i Sør-Norge vil trolig få gjeninnført ordningen, men når det gjelder Sør-Norge er det fortsatt usikkert hvor stort område vi får aksept for, understreker Bartnes. (KRD)

Arealprogrammet lyser ut nye forskningsmidler

Programmet Areal- og natur-basert næringsutvikling inviterer til søknader om brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). Nye prosjekter får oppstart andre halvår 2006, og søknadsfristen er 15. mars 2006.

AREAL skal gi ny kunnskap som kan bidra til næringsutvikling basert på bærekraftig bruk av norske areal- og naturressurser. Årlig budsjett er ca 40 millioner kroner. I denne utlysningen er ca 5 millioner kroner tilgjengelig. Det er satt av midler slik at prosjekter kan settes i gang fra og med annet halvår 2006.

Prosjektene det søkes midler til, skal bidra til å bygge opp ny kunnskap innenfor de tematiske satsingsområdene:

  • Arealer og landskap som næringsgrunnlag

  • Innovasjon og næringsutvikling

  • Markedsorientert produksjon

  • Organisering, kompetanse og ledelse

Mer informasjon: www.forskningsradet.no/areal

Bymiljøprisen 2006 – invitasjon til å foreslå kandidater

Bymiljøprisen utlyses i år for 5. gang. Prisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling ved å fremheve gode eksempler på miljøvennlig byutvikling.

Temaet for årets pris er: «En levende by – til fots og på sykkel». Ved å få flere til å gå og sykle, vil våre byer og tettsteder få bedre miljø, bli mer levende og bidra til bedre folkehelse. Vi vil få mindre forurensning og støy fra biltrafikken og bidra litt mer til det store målet om mindre klimautslipp.

Gode og trygge sykkelveier er en viktig stasing, sammen med utvikling av grønne korridorer, bilfrie gater og byrom. Trygge skoleveier er særlig viktig. Barn som venner seg til å gå eller sykle i det daglige i stedet for å bli kjørt til skole og andre aktiviteter, vil i større grad fortsette med dette som voksne.

Bymiljøprisen skal fremheve og belønne nyskapende tiltak, strategier og samarbeidsformer som fremmer bedre miljø, helse og levekår og som kan være et forbilde for andre byer og tettsteder. Gode modeller for samarbeidet mellom offentlige og private krefter vektlegges. Prisen vil bli gitt til en kommune som tar en ledende rolle i byutvikling og forbedring av bymiljøet i samarbeid med andre offentlige myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Prisen utdeles årlig og består av diplom, plakett og et pengebeløp på 100.000 kr. Forslagsretten er åpen. Prisvinner utpekes av en uavhengig jury oppnevnt av Miljøverndepartementet. Prisen vil bli tildelt ved et lokalt arrangement høsten 2006.

Fristen for å fremme forslag er 20. april 2006. Forslaget bør fremmes med en begrunnelse og en redegjørelse for kommunens strategi og politikk for utvikling av parker og områder for friluftsliv, gang- og sykkelveier, samt en beskrivelse av gjennomførte tiltak. Dette materialet kan være på inntil 10 sider. Juryen vil be om utdypende dokumentasjon etter behov.

Forslaget sendes til Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo, merket «Bymiljøprisen 2006» innen 20. april 2006. Eventuelle spørsmål kan rettes til juryens sekretær Frøydis Esmann: froydis.esmann@vav.no

Er din region Europas mest foretakssomme?

Europakommisjonen med Günter Verheugen i spissen lanserer nå en ny type konkurranse: Tettsteder, byer og regioner i EU og Norge, Island, Romania, Bulgaria og Tyrkia skal konkurrere om å være den mest foretakssomme i hele Europa.

European Enterprise Awards skal være en årlig konkurranse. Den er et nytt ledd i DG Enterprise sin satsning på entreprenørskap og innovasjon, og målet er at deltakerregionene med utgangspunkt i et geografisk og kulturelt mangfold skal avdekke ny best praksis som kan komme andre til gode.

Det vil bli lagt vekt på holdninger til entreprenørskap, måten næringsliv blir fremmet på i underutviklede områder, administrative forenklinger, forbedring av entreprenørskapsutdanning og hvordan bærekraftige forretningspraksis fremmes og formidles. Prisutdelerne ser dessuten etter kreativitet, gjennomførbarhet, gode ringvirkninger for lokaløkonomien og samhandling i nærmiljøet samt overførbarhet til andre europeiske regioner.

Konkurransen er utformet etter en britisk modell, som i 2004 ble gjennomført med stor suksess. Den er åpen for alle lokale og regionale myndigheter eller private og offentlige samarbeidsprosjekter.

Frist 31. mai 2006

For mer informasjon om konkurransen, se: http://europa.eu.int/comm/enter prise/entrepreneurship/smes/a wards/index.htm

Internasjonal konferanse om konsekvens- utredninger i Stavanger

Miljøverndepartementet skal være vert for en stor internasjonal konferanse i regi av International Association for Impact Assessment (IAIA). Konferansen skal holdes i Stavanger 23.–26. mai 2006. Dette er en årlig konferanse som nå arrangeres for 26. gang. Den anses å være den største og viktigste internasjonale møteplassen for fagmiljøet innenfor miljøkonsekvensutredninger. Det er første gang konferansen arrangeres i Norden.

Tittelen på konferansen er: Power, Poverty and Sustainability – The role of impact assessment. Konferansen skal fokuseres på hvordan miljøvurderinger (bredt definert) knyttet til temaene energi, klimaendringer, polare utfordringer, biologisk mangfold, transport- og areal-planlegging, fattigdomsbekjempelse, utviklingssamarbeid og urbefolkningsspørsmål kan bidra til en bærekraftig utvikling.

Hensikten med IAIA-konferansene er blant annet å øke forståelsen for bruk av konsekvensutredninger og deres betydning for bærekraftig utvikling samt øke oppmerksomheten om konsekvensutredninger som beslutningsgrunnlag i alt utviklingsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

Les mer om konferansen på: http://odin.dep.no/md/planlegging/IAIA/bn.html

Nordiske kunnskapsbyer

Nordisk Råd og Nordic City Network arrangerer en konferanse om attraktive og innovative nordiske byregioner den 8. juni 2006 i Malmø.

De nordiske landene er raskt på vei fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet, en utvikling som har stor betydning for byene. Mens arbeidskraft og kapital var de viktigste produksjonsfaktorene i industrisamfunnet, blir kunnskap og kreativ bruk av kunnskap sett på som de viktigste produksjonsfaktorene i kunnskapssamfunnet. Byene må omstille seg fra å være industribyer med funksjonelt adskilte og spesialiserte byområder til attraktive og innovative kunnskapsbyer. En kunnskapsby er en by som søker etter kunnskaps-basert utvikling på alle nivåer, og ikke bare gjennom samspill mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Innovative miljøer i form av forskningsparker, næringshager, inkubatorer osv. er viktige, men utviklingen av kunnskapsbyen involverer alle aspekter av byens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

På konferansen vil vi sette den nordiske kunnskapsbyen på dagorden. Vi ønsker å koble den bypolitiske og regionalpolitiske debatten, og formidle eksempler på hvordan vi kan fremme attraktive og innovative byregioner som kan skape fortsatt vekst, velstand og velferd i Norden.

Program for konferansen følger i neste nummer av PLAN.

PLAN samarbeider med danske Byplan og svenske Plan om formidling fra konferansen.