Denne høsten har franske drabantbyer eksplodert i etnisk uro og vold. Innvandrerungdom har tatt til gatene for å protestere mot mangel på arbeid og fremtidsutsikter og det de mener er utestengelse fra det franske samfunnet. De føler seg uglesett, oversett, diskriminert og ydmyket, og setter fyr på biler for å gjøre seg synlige.

Opptøyene har fått mange til å spørre om vi kan få franske tilstander også her hos oss. Selv om de nitriste fattigbydelene rundt storbyene i Frankrike ikke har noen direkte paralleller i vårt land, og selv om fransk ungdom med innvandrerbakgrunn har en annen etnisk opprinnelse – i stor grad fra Nord-Afrika – enn innvandrerne i Norge, ser vi likevel tendenser til de samme problemene blant norsk innvandrerungdom: høy arbeidsløshet, skoletrøtthet og diskriminering. Og vi kjenner igjen bildet av getto-liknende bydeler med høy andel innvandrere med lav inntekt og utdanning.

Vi må ikke sove! sier leder i Ungdom mot vold, Farid Bouras til PLAN, og advarer mot å ta for lett på problemene. Og tidligere stats-råd Dagfinn Høybråten tar det som skjer i Frankrike som et kraftig varsku i forhold til arbeidet med integrering i Norge. Hvis vi ikke lykkes bedre enn til nå med å integrere innvandrerbefolkningen – ikke bare formelt, men reelt – så kan vi få en sosial uro som er helt annerledes enn vi har i dag, sier KrF-lederen til avisene, og viser til at arbeidsløsheten blant innvandrere et tre ganger høyere enn for resten av befolkningen.

Vi får imidlertid håpe det er riktig som Lars Østby hevder i en bredt anlagt artikkel i dette nummeret av PLAN – at det er en myte at integrasjonen av innvandrere i Norge er mislykket. Ved hjelp av statistikk fra forskjellige samfunnsområder viser han at utviklingen går i riktig retning, selv om farten i integreringen godt kunne vært større. Også leder av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene, Rita Kumar, ser en positiv utvikling over tid når det gjelder integreringspolitikken, framfor alt preget av en større forståelse for innvandrernes kulturelle ståsted. Men også hun håper myndighetene vil lære av det som skjer i Frankrike, ikke minst når det gjelder innvandrernes muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Integreringsdebatten er kanskje både den mest krevende og den viktigste offentlige samtale vi fører i dagens flerkulturelle Norge. Men uansett hva vi måtte mene om innvandringens velsignelse eller forbannelse; innvandringen er kommet for å bli, og befolkningssammensetningen i Norge er varig endret. Da blir utfordringen, som Lars Østby skriver, å kunne gjennomføre en integreringspolitikk som reduserer risikoen for problemer og gjør det mulig å utnytte innvandrernes ressurser til fordel for dem selv og for vertslandet.

Redaktør