Nye og store hyttebyer kryper seg stadig høyere oppover og innover fjellheimen vår, med en standard som minner mer om byliv enn tradisjonelt friluftsliv. Utbyggingen fører til store inngrep i naturen, og den representerer en svært energi- og ressurskrevende boform.

Av Ståle Undheim

Mens regntiden og senhøsten nå har innhentet oss, lever jeg videre på sommerminnene fra flotte steder, kjekke folk og vill og storslått natur. I år ferierte jeg og familien på Vestlandet og i Den opplandske fjellheimen.

Det er fjord- og fjellandskapet som sitter mest klistret på netthinnen, men dette harmoniske bildet er forstyrret med sterke inntrykk fra store nye hyttebyer som flere steder kryper oppover og innover i fjellheimen vår. Det dreier seg ikke lenger om enkle fjellhytter til glede for mennesker som vil oppleve naturglede og drive et aktivt friluftsliv.

Den nye norske fjellhytte

Dagens hytter er helt annerledes. Størrelsen er økt mye den siste tiden og ligger nå på gjennomsnittlig 80 kvadratmeter grunnflate. I områder hvor de lokale myndigheter har vært slepphendte, er hyttene langt større. Den nye norske fjellhytte blir i økende grad mer utstyrt enn en vanlig enebolig, luksusen er åpenbar og prisen ligger som oftest på mellom 2 og 4 millioner kroner og oppover.

Under mottoet «Det gode liv i den norske fjellheim» markedsfører utbyggerne prosjektene og salget går unna. Kjøperne er pengesterke familier i byer og tettsteder. I kommunene blir prosjektene nesten uten unntak ønsket velkommen, da lokaldemokratiet ser at hyttebyene skaper lys i glasset på landsbygda. Samtidig mangler mange små kommuner ofte den kompetansen og de nødvendige ressursene som skal til for å stille de rette krav til utbyggerne. Det er heller ikke kapasitet til å holde nødvendig kontroll med utbyggingen etter som den stiger frem. Resultatet blir at ressurssterke utbyggere styrer mer og mer av utviklingen i den norske fjellheimen.

Den nye norske fjellhytte-tendensen innebærer også ønske om handlegate, pub, underholdning og tilgang til golf- og skianlegg, helst i nærheten til hytta. Resultatet er at det etableres «rekreasjons-byer» i fjellet, og dette skjer gjennom en bit for bit-utbygging, flere steder opp mot landets nasjonalparker. Vi vet i dag at denne massive utbyggingen byr på en rekke utfordringer i forhold til samfunn, areal- og miljøpolitikk, for eksempel etablering av kunstige fjellgrender som er lukket for almenheten.

Utbyggingen fører til vinterbrøytet adkomst, full infrastruktur med vann, avløp, strøm og gatelys inne i hyttefeltene. Samlet skaper utbyggingen flere steder så store inngrep at det unike landskapet blir endret i stor grad. Som følge av markedsbasert utbygging presses de nye hyttebyene seg frem nær sårbar natur, der dyre- og plantelivet er spesielt utsatt. Resultatet blir reduksjon av store sammenhengende naturområder og tap av biologisk mangfold. Ettersom de massive nye hyttefeltene legger seg som en kile mellom bygdene og høyfjellet, blir tradisjonelt friluftsliv presset. Også friluftslivet til hytteeierne blir presset, siden nærområdet til fjell-hyttene blir bygget ned.

I nye hyttefelter med full infrastruktur er gjennomsnittlig årsforbruk av strøm ca. 15 000

Beitostølen i Valdres er en representant for den nye hyttetrenden. Hyttefelt med store, luksuriøse hytter beregnet på helårsbruk. (Foto: Samfoto)

kWh pr. hytte. Det er påfallende at mens det oppfordres til sparing og omlegging av energibruk i norske boliger og på arbeidsplasser, får den sterkt voksende gruppen av fritidsboliger utvikle seg fritt.

Jeg tror mange kommuner kunne fått mer igjen verdimessig av hytteutbyggingen ved å legge til rette for mer moderat utbygging. Utbyggingshastigheten bør ikke være større enn at den kan styres av lokale grunneiere og håndverkere. I de kommunene som bare lar markedet styre, vil det meste av verdiskapingen bli igjen hos de store utbyggingsselskapene i byene.

Fremover må hyttebyggingen i fjellet bli i tråd med langsiktige og helhetlige planleggingsprinsipper, dette bør både kommunene og utbyggerne være interessert i. Staten, først og fremst representert gjennom den nye rødgrønne regjeringen og ikke minst den nye miljøvernministeren, har et stort ansvar for å tydeliggjøre hovedprinsippene som skal legges til grunn for kommunal og regional planlegging av fritidsboligene, samt fremskaffe virkemidler til omlegging av den norske fjellhyttas energiform.