Barneskole vant Statens Bygge- skikkpris for 2004

Røråstoppen barneskole i Re kommune i Vestfold – en skole med motto om ikke å være autoritær har vunnet Statens Byggeskikkpris i år.

Vinnerprosjektet er et vakkert og muntert skoleanlegg og en spennende læringsarena, sier juryen i sin vurdering. - De ulike årstrinn har alle fått egne innganger til egne baseområder. Hvert årstrinn disponerer ulike undervisningsarealer organisert rundt små felles og velfungerende auditorier, uttaler juryen.

Utfordrer til lek

Skolens utearealer er planlagt og formet spesielt vakkert og med stor omtanke for hva som utfordrer til lek, læring og fysisk aktivitet - sommer og vinter. Kunstneriske elementer er integrert i arkitekturen: Alle våtrommene er forskjellige og flislagt av kunstneren Brita Been. Juryen bemerker at skolen er utstyrt med vannbåren varme i alle gulv og betong i indre kjerne som medvirker til å stabilisere klimaet.

Tilbake til naturen

Elevene kan lett bevege seg rundt det meste av bygget og finne attraktive tilholdssteder. På solsiden i sør er det opparbeidet et større innholdsrikt uteareal der man på en elegant måte har utnyttet en liten fjellskjæring til et amfi. Barnevennlige skulpturer er innpasset i området mellom faste dekker med tre og beleggstein nær-mest bygget og sandområder med lekeapparater. Plassen glir vakkert over i mer naturformete omgivelser med grønn gressbakke jo lengre vekk fra skolen man beveger seg. Det har ikke vært behov for gjerder andre steder enn rundt en parkeringsplass for personalets biler.

Juryen begrunner tildelingen med:

Kommunens og byggherrens satsing på kvalitet og fremtidsrettede løsninger i forbindelse skoleanleggets lokalisering og uforming i forhold til nærliggende bebyggelse og kulturlandskap

Skoleanleggets gode tilpasning til og utforming av utearealene, det varierte og spennende samspillet mellom inne og ute, den gode arkitektoniske utforming med vektlegging av arealeffektivitet, god tilgjengelighet, lave driftskostnader, gode dagslysforhold, god tilpasning til nye undervisningsformer og -meto-der samt skoleanleggets bruksfleksibilitet for både skole, SFO og andre aktuelle brukere

Prisen på 300 000 kroner utdeles, med like store summer på 75 000 kroner til Arkitektkontoret Ola Roald AS/Arkitektur og FuthArk ANS, Bisgaard Landskabsarkitekter, København, Re kommune som byggherre, og Våle Bygg As/Revetal og anleggsgartner ISS Skaaret AS/Barkåk. (Husbanken)

Framtidsbygda 2020

Rogalandsforskning og Berrefjord & Thomassen AS har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utviklet scenarier for utviklingen i bygde-Norge fram mot år 2020. Bakgrunnen er utviklingen i norsk landbruk og norske bygdesamfunn i perioden 1905-2005.

Målet med scenariene er å skape bilder av framtidens bygde-Norge som skaper opp- merksomhet og offentlig debatt om distriktenes utvikling. De fire fortellingene om "Framtidsbygda 2020" er fortellinger om hva som kan skje dersom ulike drivkrefter slår til.

Landbruks- og matdepartementet har gjennom scenariene ønsket å vise:

  • at både enkeltmenneskers valg og politiske beslutninger påvirker utviklingen

  • hvilke drivkrefter/faktorer som kan være viktige premisser i utvikling av bygdene

  • hvordan trender, ny kunnskap og teknologisk utvikling påvirker utvikling av samfunnet, og hvordan dette kan-skje også fører til forskjellig utvikling i byene og på lands-bygda

  • at ulike krefter i bygdekulturen kan være avgjørende for hvordan bygda utvikles

Hvilke bygder ønsker vi? Gjennom scenarier for Framtidsbygda 2020 presenteres Agrobusinessbygda, Anti-jante-bygda, Motvindsbygda og Forstadsbygda.

– Agrobusiness- og Forstads-bygda ser vi konturene av allerede i dag. Kampen i fremtiden vil stå mellom Motvindsbygda og Anti-Jantebygda. Den kampen forgår i hodene til de som skal bo på bygda i fremtiden, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim og legger til: -Utfordringen er å legge til rette for at vi i også får flest mulig Anti-Jantebygder og færrest mulig Motvindsbygder.

Scenarier for Framtidsbygda 2020 kan lastes ned som inter-aktivt program fra Landbruks-og matdepartementets nettside.

Representanter fra offentlig forvaltning, lokalt næringsliv og ulike interesseorganisasjoner har fått presentert fortellingene om de fire fremtidsbygdene på fem regionale samlinger i løpet av våren 2005

Materialet vil også bli gjort tilgjengelig via en interaktiv DVDpakke. I juni vil Landbruks- og matdepartementet sende ut et stort antall DVDpakker som inneholder stoffet om Framtidsbygda 2020 til fylkesmennene, kommunenes nærings- og landbrukskontorer samt til andre relevante aktører. (KRD)

Honningsvåg er verdens nordligste by likevel

En årelang strid er over. Honningsvåg på Nordkapp kan kalle seg verdens nordligste by selv om kommunen har færre enn 5.000 innbyggere. Da har vi 89 byer i Norge.

Honningsvåg var lynraskt ute med å erklære seg for by da regjeringen åpnet for frislipp i 1996. Dermed ble de ikke bare by, men verdens nordligste by, en tittel Hammerfest hadde kunnet pryde seg med til da. Legenden sier at Hammerfestingene lobbet aktivt på Stortinget for å få til noen kriterier for å kalle seg by, som for eksempel innbyggertall. Stortinget vedtok da at en by må ligge i en kommune med minst 5.000 innbyggere og ha et sentrum med bymessig struktur. Dermed mente Hammerfestingene at Honningsvåg ikke var kvalifisert til å kalle seg by. Det har de ikke brydd seg om i Honningsvåg. De har kalt seg byfolk likevel. Men nå har Kommunaldepartementet bekreftet at loven ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Dermed gjelder det lille kuppet Honningsvåg gjorde i 1996.

Striden blomstret opp igjen da fylkestinget nylig skulle revidere fylkesplanen for Finnmark. I fylkesplanen står det at Finnmark har 19 kommuner og seks byer. Men til fylkesplanleggernes kontor kom det en protest fra Hammerfest: Honningsvåg kunne ikke lovmessig kalle seg by, og dermed måtte de ut av fylkesplanen. Fylkesplanleg- gerne sjekket da med Kommunaldepartementet, som kunne bekrefte at Honningsvåg var by.

– Men Fylkestinget valgte å ta ut setningen om antall byer i Finnmark. De ønsket ikke å blande seg i striden mellom Hammerfest og Honningsvåg, sier fylkesplanlegger Stine Larsen.

Nordkapp kommune har ca. 3.400 innbyggere, hvor de fleste bor i Honningsvåg. (Kommunal Rapport)

En av fire kan bruke ByggSøk

Med ByggSøk er behandlingen av byggesaker enklere, mer forutsigbar og effektiv. Flere og flere kommuner tar det internettbaserte verktøyet i bruk. -Effekten er økt brukervennlighet, raskere behandling og reduserte kostnader, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

ByggSøk har vært i drift siden 2003, og kommunene melder om gode erfaringer. Kvaliteten på søknadene er bedret, og undersøkelser viser at brukerne er fornøyde. Kommuner som i dag tar i mot og behandler byggesøknadene elektronisk, omfatter mer enn 25 prosent av befolkningen. Målet er at 50 kommuner skal kunne ta i mot byggesøknader elektronisk via ByggSøk i løpet av 2005. Mange kommuner tester systemet og har planer om å ta verktøyet i bruk. I tillegg til enklere behandling gir systemet også bedre tilgjengelighet for brukerne. Via internett kan alle få informasjon og veiledning om egen byggesak 24 timer i døgnet.

Utfordringen nå er å få flere kommuner og næringen til å ta i bruk ByggSøk. Forholdene ligger til rette: utfordringene med elektronisk signatur er løst i systemet, og 500 foretak har skaffet seg slik signatur. 5.000

byggesaker har til nå passert ByggSøk, og det ligger et stort potensial for innsparing av tid og penger ved at flere tar i bruk systemet. Behandlingen av plansaker gjennom ByggSøk er også mulig nå, og en første versjon av ByggSøk-plan er satt i drift. (KRD)

Ny lov om eige- domsregistrering gir betre kvalitet

Regjeringa har nylig lagt fram forslag til ei ny lov om eige-domsregistrering. Registeret vil innehalde opplysingar om eigedomsgrenser, bygningar og andre viktige offentlege opplysingar om eigedomar. Registeret skal til dømes kunne gi opplysingar om freda kulturminne eller om forureina grunn på ein eigedom.

– Forslaget legg grunnlaget for å etablere eit moderne eigedomsregister som kan vere til nytte ikkje berre for det offentlege, men og for privatpersonar som ønskjer å få tilgang til relevant informasjon om eigedom, seier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Disposisjonsretten over arealressursar er ein av dei mest sentrale rettane i samfunnet. Tilgang til autorisert eigedoms-informasjon er viktig for å sikre eigedomsretten, og avgjerande for ein velfungerande eigedomsmarknad. I 2003 vart det omsett meir enn 160 000 eigedomar i Noreg, til ein verdi av om lag 150 milliardar kroner. Både nasjonalt og internasjonalt aukar forståinga av kor viktig eigedomsregistreringa er som grunnlag for kapitaltilgang og økonomisk vekst.

– Det nye registeret blir tilpassa moderne krav til innhald og døgnopen tilgang. Saman med tinglysingsregisteret skal dette gi Noreg eit offentleg informasjonssystem fullt på høgd med andre land, seier miljøvernminister Hareide.

Registeret vil byggje på grunneigedoms, -adresse- og bygningsregister (GAB) av i dag, og digitale eigedomskart. Det nye registeret har fått namnet matrikkelen, eit namn som har lang tradisjon som nemning på det nasjonale eigedomsregisteret. Statens kartverk vil få det sentrale ansvaret.

Ny lov om eigedomsregistre-ring vil erstatte lov om kartlegging, deling og registrering av grunneigedom (delingsloven) frå 1978 og lov om plassering av signal og merke for målearbeid (signalloven) frå 1923. Forslaget er ei oppfølging av NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. (MD)

Innbyggerhøring som demokrati- verktøy

Rokkansenteret har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet utført et prosjekt med utprøving av innbyggerhø-ring og har utgitt en veileder for dette. Innbyggerhøring er en metode kommunene kan ta i bruk for å trekke innbyggerne med i sine beslutningsproses-ser.

– Det er viktig at innbyggerne tas med på råd når viktige beslutninger som berører lokal-samfunnet skal fattes. Det er også viktig at innbyggere som vanligvis ikke selv tar initiativ gis sjanser til å delta. Innbyggerhøring er en metode hvor hensynet til representativitet er sentralt og det er viktig i et demokrati. Derfor kan metoden være et nyttig bidrag i arbeidet med å styrke lokaldemokratiet, uttaler kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Metoden er basert på at det er et representativt tverrsnitt av befolkningen som skal trekkes med. Deltakerne i en høring trekkes ut tilfeldig blant innbyggerne. En stor del av innbyggerne gis dermed en sjanse til å være med. Metoden trenger heller ikke koste mye for kommuner som tar den i bruk. Askøy kommune har vært prø-vekommune, og Askim kommune har prøvd ut en lignende metode. (KRD)

Drammen har Norges beste uterom

I hard konkurranse med Farsund og Asker, ble Drammen kommune nylig kåret til vinner i konkurransen Norges beste uterom. Landets flotteste uterom finner du nemlig på Bragernes Torg i Drammen sentrum.

– Drammen kommune har vist en enorm vilje til å tilrettelegge for gode uterom for sine innbyggere. Bragernes Torg er et prakteksempel på uterom som ivaretar både funksjonelle, estetiske og emosjonelle hensyn, sier Per Næss, generalsekretær i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Alle uterom bygget av norske kommuner de siste fem årene var invitert til å delta i konkurransen. Vinneren Drammen kommune mottar et diplom og en plakett som kan settes opp i tilknytning til uterommet. I tillegg mottar vinneren et reisestipend på kr. 25.000,- til studier av uteromsløsninger i Europa.

Farsund kommune med Torvet og Asker kommune med Bakerløkka mottar hederlig omtale og diplom.

Konkurransen har vist at mange kommuner satser på å høyne kvaliteten på offentlige uterom. De fysiske rammene i gode uterom har stor betydning for innbyggernes opplevelse av trivsel og trygghet.

– Når uterommet er attraktivt tar publikum det mer i bruk og det fungerer som lokal møteplass. Dessuten motvirker gode uterom til forsøpling og hærverk, sier Per Næss, generalsekretær i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Drammen Kommune har de siste årene satset betydelig på å utvikle fellesområdene. I 2003 vant kommunen Bymiljøprisen, og i fjor ble kommunen tildelt Vakre vegers pris. I år ble altså Bragernes Torg kåret til Norges beste uterom.

– Dette er en ny, viktig milepæl i fornyelsen av Drammen. Vi har gjort fire viktige grep ved å rense elven, oppjustere elveområder, få trafikken ut av sentrum og foreta utbedringer på sentrumsaksen. Så nå er det svært hyggelig å være Drammensordfører, sier Opdal Hansen.

Konkurransen ble arrangert av Kommunenes Sentralforbund og Norsk Kommunalteknisk Forening/Forum for fysisk planlegging og Forum for veg og samferdsel. Konkurransereglene ble utarbeidet i samråd med Institutt for landskapsplanlegging (ILP) på Universitetet for miljø-og biovitenskap, Ås. (Norsk Kommunalteknisk Forening)

Bygningslovutvalget legger fram sluttinnstillingen

Bygningslovutvalget har lagt fram sin andre og avsluttende delutredning, NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II.

I overensstemmelse med mandatet har utvalget foretatt en total gjennomgang av bygningslovgivningen. Utvalget har lagt forenkling, effektivisering, rettsikkerhet og kvalitativ forbe- dring til grunn for samtlige av sine forslag. Utvalgets utgangspunkt er at det er effektiviserende å videreføre ordninger som fungerer godt og som alle brukerne er vel kjent med. Samtidig er det viktig å endre ordninger som ikke fungerer tilfredsstillende og erstatte eller supplere disse med nye.

Delutredningen inneholder et forslag til en ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Ved utarbeidelsen av denne har utvalget lagt vekt på at systematikken skal være logisk, og følge gangen i en byggesak. Søknadssystemet er foreslått forenklet og klargjort, saksbehandlingsreglene er gjennomgått med sikte på god saksflyt med raske og effektive proses-ser. Det foreslås innført ytterligere tidsfrister for bygningsmyndighetenes saksbehandling, herunder for fylkesmannens klagesaksbehandling.

Det blir foreslått å opprette en byggteknisk nemnd, som skal gi råd vedrørende tekniske løsninger der lovens krav er uttrykt gjennom funksjonskrav.

Gjeldende regler om klagebegrensning foreslås innstrammet ytterligere, og mekling foreslås innført som alternativ til tradisjonell klagebehandling. Utvalget foreslår også innført et mindre gebyr for kommunens behandling av klager.

Av andre forslag nevnes økt fokus på tilgjengelighet for alle, obligatorisk sentral godkjenning av foretak, miljø, brannvern, samt styrket kommunalt tilsyn og oppfølging av ulovlige byggearbeid. En rekke andre forenklingsgrep foreslås også, blant annet i reglene om refusjon av utgifter til veg, vann og avløp. (KRD)