Det finnes vel knapt to folk i Europa som står hverandre nærmere enn nordmenn og svensker. Titusentalls mennesker reiser hver dag over riksgrensen for å tjene sitt levebrød i det andre landet. Andre kommer for å handle varer som er bedre og billigere enn hjemme, eller bare for å nyte av det som er vakkert i naboens land. Vi titter på hverandres fjernsynsprogrammer, lytter på hverandres musikk, og vi ekter hverandres kvinner og menn.

Til og med selvbildet vårt har mange likhetstrekk. Begge er vi overbeviste om at vi har egenskaper som gjør oss bedre enn alle andre folk, og hvis de andre bare kunne være mer som oss, ville verden bli så mye bedre.

Men det finnes også markante forskjeller, både når det gjelder kultur, lynne og samfunnsutvikling. Mye skyldes landenes ulike historie – Sverige som europeisk stormakt på 1600- og 1700-tallet, Norge under dansk styre i 400 år. Og forholdet mellom våre to land har alltid vært preget av asymmetri: Sverige som storbror, mens lillebror Norge gjerne har kommet diltende etter ...

I anledning 100-års markeringen av unionsoppløsningen har norske og svenske PLAN gått sammen om et jubileumsnummer som tar opp utvalgte sider ved norsk og svensk planlegging og politikk. Hvor like er vi egentlig som samfunn, hundre år etter skilsmissen? Er Sverige fortsatt en modell for norsk samfunnsbygging, som det var i en lang periode etter krigen? Og hvorfor går det nesten alltid galt når nordmenn og svensker skal samarbeide?

Både den norske og den svenske utgaven av bladet må leses for å få del i hele innholdet, som er fordelt på de to bladene. Av rent praktiske grunner er norskspråklige artikler å finne i norske PLAN, svenskspråklige artikler i det svenske.

Bildet artiklene tegner av våre to land oppviser mange likhetstrekk på viktige samfunnsområder, ikke minst innenfor planfeltet der svenskene tradisjonelt har vært læremestere for norske planleggere. Vi burde altså ha mye å utveksle erfaringer og meninger om.

Derfor er det litt av et paradoks, som Rolf H. Jensen skriver i sin artikkel, at våre faglige forfedre tilsynelatende var mye flinkere til å ha kontakt, utveksle ideer og praktiske resultater, for å forbedre samfunnsforhold, enn det vi såkalte moderne planleggere er.

Jens Fredrik Nystad

Redaktør