Nytt nordisk regionalpolitisk handlingsprogram

Det nye nordiske regionalpolitiske samarbeidsprogrammet ble vedtatt av de nordiske regionalministrene i desember 2004, og gjelder fra 2005 til 2008. Målene for det nordiske regionalpolitiske samarbeidet er å gjøre Nordens stemme hørt i Europa, å medvirke til utvikling av de nordiske lands og nordiske regioners egen politikk, og å fremme regional og nasjonal konkurransekraft på et bærekraftig grunnlag.

Handlingsprogrammet for 2005–2008 har fokus på to hovedtema. Det ene temaet dreier seg om samarbeid over landegrenser, både i Norden og i nærområdene. Det andre er erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling. (KRD)

Varsler regionreform i 2010

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om kommunestrukturen og det regionale forvaltningsnivået i 2007. De ulike regionforsøkene videreføres fram til reformen trer i kraft i 2010.

Det varslet kommunalminister Erna Solberg (H) da hun presenterte kommuneproposisjonen før pinse. Hun bekreftet at både den geografiske inndelingen av kommuner og behovet for et eget folkevalgt mellomnivå blir sentrale temaer i meldingen. Også den regionale statsforvaltningen skal vurderes i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen.

– Spørsmålet om struktur og oppgavefordeling i offentlig forvaltning blir et av de viktigste temaene Stortinget vil behandle i neste periode, sier Solberg.

Regjeringens tidsplan er i tråd med anbefalingene fra landsstyret i KS.

Ifølge kommunalministeren kan en forvaltningsreform tidligst tre i kraft 1. januar 2010. Regjeringen er derfor innstilt på at de ulike regionforsøkene skal få fortsette fram til den nye forvaltningsstrukturen er på plass. I dag pågår det seks forsøksprosjekter med ulike måter å organisere regionalpolitikken på. (Kommunal Rapport)

Bør kommunene ha forskjellige oppgaver?

Agenda Utredning og Utvikling AS har skrevet rapporten «Bør kommunene ha forskjellige oppgaver? Generalistkommuneprinsippet og differensiert oppgavefordeling» på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Dagens kommunesystem er basert på generalistkommuneprinsippet, som innebærer at alle kommuner har det samme lovpålagte ansvaret for å løse oppgaver. Til tross for mange fordeler ved generalistkommunesystemet peker rapporten på at dagens kommunesystem kan gjøre det vanskeligere å møte utfordringene i offentlig sektor.

Agenda ser det som særlig aktuelt å vurdere modeller for oppgavedifferensiering hvor større og sentrale kommuner får påfyll av flere oppgaver. I periferikommunene kan det være aktuelt med avlastning for enkelte kompetansekrevende oppgaver, sier rapporten.

– Dagens kommunestruktur i kombinasjon med økte krav til kvaliteten på offentlige tjenester aktualiserer spørsmålet om å gi kommunene ulike oppgaver, uttaler kommunalminister Erna Solberg.

– For eksempel kan enkelte fylkeskommunale og statlige oppgaver løses på kommunenivå slik at man får mer helhetlig tjenestetilbud. Oppgavedifferensiering kan være et alternativ til interkommunalt samarbeid og lokalpolitikken kan vitaliseres, sier kommunalministeren, som viser til at det finnes en rekke forsøk med oppgavedifferensiering. (KRD)

Regjeringen satser på nye inkubatorer og industriinkubatorer

Regjeringen følger opp regional-meldingen fra april i revidert statsbudsjett, og har satt av midler til å etablere inkubatorer i Bodø og Lillehammer. Regjeringen har også satt av midler til å etablere industriinkubatorer i Moelven/Solør og Mosjøen.

– Regjeringen er opptatt av å øke antallet kunnskapsbaserte bedrifter, og inkubatorene har gitt mange nyetableringer innenfor kunnskapsbaserte næringer sier statsråd Erna Solberg. Hun viser til at 390 bedrifter har vært innom inkubatorprogrammet siden oppstarten i 2000.

I en inkubator blir nystartede bedrifter fulgt opp fra forretningsidé til den er selvstendig og etablert i markedet gjennom tilgang på faglig rådgivning, kompetansenettverk, servicefunksjoner og husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Bedriftene velges ut etter deres antatte potensial for god verdiskapning, høy innovasjonsevne og andre forhold som er av spesiell viktighet i den regionale næringsutviklingen. Mange av inkubatorene er gjerne knyttet til universitets- og høgskolemiljøenes forsknings- og kunnskapsparker.

Den nye inkubatoren i Bodø vil ha en profil rettet inn mot IKT og marine næringer, og det skal opprettes koblinger til miljøer i Leknes, Sandnessjøen, Brønnøysund og Saltdal. På Lillehammer vil profilen være rettet mot reiselivet i Innlandet med fokus på kultur- og opplevelsesprodukter og bruk av nye medier.

Det er Selskapet for Industrivekst (SIVA) som er operatør for inkubatorprogrammet. Til nå har SIVA deltatt i finansieringen av 18 inkubatorer.

En industriinkubator er et samarbeid mellom en stor moderbedrift eller en dominerende næring på et sted, lokale/regionale myndigheter/investorer og SIVA. Formålet med industriinkubatoren er å stimulere til knoppskyting og nyskapning med utgangspunkt i den kompetansen som finnes i moderbedriften/næringen. SIVA inngår en femårig utviklingsavtale med moderbedriften, som på sin side får tilgang til nettverk og et profesjonelt redskap for utvikling av nye bedrifter.

Regjeringen har satt av midler til å etablereindustriinkubatorer i Moelven/Solør og Mosjøen. Industriinkubatoren på Mosjøen vil satse på utvikling av nye bedrifter med utgangspunkt i prosess- og leverandørindustrien i regionen, mens fokuset på Moelven/Solør vil være trebearbeiding.

– Regjeringen er opptatt av å øke innovasjons- og nyskapingsevnen i distriktene, og satsingen på industriinkubatorer setter fart i nyskapingen på industristeder i samarbeid med eksisterende næringsliv, uttaler kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Hun viser til at bedrifter som Norsk Hydro og Aker Kværner har stilt opp med nødvendige ressurser for å få etablert industriinkubatorer.

Konseptet med Industriinkubatorer er ganske nytt, og SIVA inngikk de fire første avtalene om å etablere industriinkubatorer i 2004. Med tilleggsbevilgningen fra revidert statsbudsjett satser Regjeringen på 6 nye industriinkubatorer i 2005. (KRD)

Regjeringen legger frem plan for mer miljøvennlige bygg

– Jeg ønsker å redusere energibruken, bygge sunnere boliger og bygg, minske byggavfallet og bedre forvaltningen av bygninger, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Regjeringens miljøhandlingsplan som nylig ble lagt fram inneholder mer enn 75 statlige tiltak som skal stimulere til miljøvennlige boliger og bygg.

Flere departementer legger rammebetingelser og føringer for en miljøvennlig utvikling i bolig- og byggsektoren. Planen er derfor utarbeidet i samspill mellom de sentrale departementene.

– Med denne planen ønsker jeg å synliggjøre helheten og vise bredden i den statlige innsatsen, sier statsråd Erna Solberg. Tiltakene omfatter alt fra økonomisk støtte til forsøksprosjekter, videreutvikling av juridiske virkemidler, støtte til forskning og utredning, kunnskapsformidling og informasjon. Husbankens nye grunnlån, som trår i kraft i løpet av 2005, er et av tiltakene som skal få bransje og brukere til å satse mer på miljøvennlige boligløsninger. Myndighetene og byggenæringen har også inngått et fem-årig samarbeidsprogram om å koordinere miljøtiltak i næringen.

Både Husbanken og Statens bygningstekniske etat støtter en rekke prosjekter som skal bidra til en miljøvennlig utvikling i byggebransjen. (KRD)

Nye næringshager i Saltdal, Sortland og Røros

Regjeringen følger opp regionalmeldingen fra april i revidert statsbudsjett, og har satt av midler til å etablere næringshager i Saltdal, Sortland og på Røros allerede i inneværende år.

– Regjeringen er opptatt av å styrke og utvikle bedriftene i distriktene, og næringshagene har vist seg å være et effektivt virkemiddel sier statsråd Erna Solberg. Hun viser i den sammenheng til evalueringen av næringshageprogrammet som viste at næringshagene er et viktig hjelpemiddel for næringsutvikling i områder med tynne næringsmiljøer og uten egne høyskoler og FoU-miljøer.

En næringshage er en samlokalisering av små kunnskapsintensive virksomheter som bygger

opp et profesjonelt, faglig og sosialt miljø som skal stimulere bedriftene til vekst. Ved hver næringshage etableres det et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving. De nye næringshagene vil ha fokus på miljøer innen matkultur og reiseliv (Røros), plastindustri (Saltdal) og havbruk/oppdrett (Sortland).

Det er Selskapet for Industri-vekst (SIVA) som er operatør for næringshageprogrammet. SIVA har allerede bidratt til etablering av 39 næringshager ulike steder i landet før etableringene i Saltdal, Sortland og på Røros. Ved utgangen av 2004 var det 1600 ansatte fordelt på 606 bedrifter i næringshagene. (KRD)

Norsk-svensk samarbeid gjennom Interreg

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som er delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har vært med i Interreg-samarbeidet siden 1996, og vi deltar i sju store programmer og mer enn 300 enkeltprosjekter.

I samtlige av de sju programmene og i et flertall av prosjektene samarbeider norske deltakere med svenske partnere. Et eget Interreg-program, Sverige-Norge, sikter i sin hjelhet mot å utvikle og styrke kontaktene og samarbeidet over Kjølen. Programmet omfatter 135 prosjekter fordelt på fire delprogrammer: Grenseløst samarbeid, Indre Skandinavia, Nordens Grønne Belte og det sørsamiske området Åarjelsaemien dajve.

Geografisk strekker programområdet seg langs grensen fra Nord-Trøndelag og Jämtland til Østfold og Västra Götaland i sør.

I Grenseløst samarbeid samarbeider 13 svenske kommuner i Västra Götalands län med kommunene Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Råde, Rygge, Våler og Rakkestad i Østfold fylke.

I Indre Skandinavia-programmet samarbeider Värmlands län og to kommuner i Dalarnas län, Hedmark fylkeskommune, kommunene Askim, Skiptvet, Eidsberg, Trøgstad, Marker, Rømskog, Aremark, Hobøl og Spydeberg i Østfold fylke, kommunene Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Fet, Sørum og Aurskog-Høland i Akershus fylke.

Nordens Grønne Belte omfatter Jämtlands län, Nord-Trønde-lag og Sør-Trøndelag fylkes-kommuner.

Åarjelsaemien dajve omfatter Jämtlands län, samt Nord- og Sør-Trøndelag, Idre sameby i Dalarnas län og Elgå reinbeitesdistrikt i Hedmark fylke.

For hele programperioden 2000–2006 mottar Sverige-Norge-programmet en samlet offentlig EU-støtte på ca. 510 millioner kroner, mens det norske nasjonale bidraget er 205 millioner kroner.

Kommunal- og regionaldepartementet har nylig laget en brosjyre som gjør rede for Norges deltakelse i Interreg. Her kan man lese mer om de sju programmene Norge er med i, samt et mindre utvalg av enkeltprosjekter.

NVDB

Nasjonal vegdatabank (NVDB) er en ny veg- og trafikkdatabase og syv ulike dataverktøy som anvendes sammen med den. I databasen finner man konkrete vegfagdata som skilt, ulykker, vegdekke og lehus, samt abstrakte begreper som hendelser, skade, tilstand og kø.

NVDB skal benyttes til å forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle et offentlig vegnett på en samfunnsnyttig måte, samt legge til rette for bedre tilsyn med kjøretøy og trafikanter. NVDB er utviklet i regi av Statens vegvesen, men vil også ha eksterne brukere innen ulike offentlige etater, kommuner, organisasjoner, transportnæringen samt publikum.

Den 7. april 2005 ble Viskart lansert, et web verktøy med en versjon for publikum og en for pålogget bruker. Publikumsversjonen vil supplere Visveg med aktuelle data om vegnettet, som for eksempel ulykkesstrekninger, trafikkmengder, aksellast og fartsgrenser. Viskart for pålogget bruker vil gi enkel tilgang til alle data i NVDB.

Les mer om NVDB på Internet: www.vegvesen.no/nvdb (Statens vegvesen)

Ny lov om eigedomsregistrering gir betre kvalitet

Regjeringa har nylig lagt fram forslag til ei ny lov om eigedomsregistrering. Registeret vil innehalde opplysingar om eigedomsgrenser, bygningar og andre viktige offentlege opplysingar om eigedomar. Registeret skal til dømes kunne gi opplysingar om freda kulturminne eller om forureina grunn på ein eigedom.

– Forslaget legg grunnlaget for å etablere eit moderne eigedomsregister som kan vere til nytte ikkje berre for det offentlege, men og for privatpersonar som ønskjer å få tilgang til relevant informasjon om eigedom, seier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Disposisjonsretten over arealressursar er ein av dei mest sentrale rettane i samfunnet. Tilgang til autorisert eigedomsinformasjon er viktig for å sikre eigedomsretten, og avgjerande for ein velfungerande eigedomsmarknad. I 2003 vart det omsett meir enn 160 000 eigedomar i Noreg, til ein verdi av om lag 150 milliardar kroner. Både nasjonalt og internasjonalt aukar forståinga av kor viktig eigedomsregistreringa er som grunnlag for kapitaltilgang og økonomisk vekst.

– Det nye registeret blir tilpassa moderne krav til innhald og døgnopen tilgang. Saman med tinglysingsregisteret skal dette gi Noreg eit offentleg informasjonssystem fullt på høgd med andre land, seier miljøvernminister Hareide.

Registeret vil byggje på grunneigedoms, -adresse- og bygningsregister (GAB) av i dag, og digitale eigedomskart. Det nye registeret har fått namnet matrikkelen, eit namn som har lang tradisjon som nemning på det nasjonale eigedomsregisteret. Statens kartverk vil få det sentrale ansvaret.

Ny lov om eigedomsregistrering vil erstatte lov om kartlegging, deling og registrering av grunneigedom (delingsloven) frå 1978 og lov om plassering av signal og merke for målearbeid (signalloven) frå 1923. Forslaget er ei oppfølging av NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. (MD)

Verktøy for offentlig- privat samarbeid

Husbanken åpnet nylig nettstedet www.husbanken.no/ops om offentlig–privat samarbeid, såkalt OPS. Nettstedet gir veiledning til kommuner som ønsker å vurdere om OPS er egnet for å skaffe og drifte boliger og oppfølgingstjenester til vanskeligstilte. Nettstedet gir også veiledning til private og frivillige aktører som inngår partnerskap med kommunen.

OPS er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et utviklingsprosjekt med tilhørende drift av boliger. Risikoen i prosjektet er fordelt mellom det offentlige og private etter hvem som er best egnet til å påta seg denne. Samarbeidspartneren velges etter konkurranse. Denne forplikter seg til å drive og vedlikeholde anlegget gjennom en lengre periode. Selv om det er en privat aktør som har det operative ansvaret for å utvikle og drive tjenesten, har det offentlige fremdeles ansvaret for at tjenesten er tilgjengelig. Samarbeidet organiseres derfor i et partnerskap. (KRD)

Symposium: Kommunal plane- ring i förändring

Stadsutveckling med governance – vad innebär det för praktiken?

Ultuna – Uppsala, Sweden 18 . – 20. augusti 2005

Kommunal och lokal planering i Norden är under förändring. De ekonomiska ramarna för kommunerna har minskat och konkurrensen om invånare, företagsetableringar och turister sporrar kommunerna att bl. a. utveckla attraktivitet genom förnyelse av stadskärnorna. Många kommuner strävar även för att minska segregationen mellan stadens inner- och ytterområden. Inom planeringsorganisationerna har det grundläggande paradigmet gått från reglering och kontroll till nätverksdemokrati, partnerskap new public management och governance. Detta har medfört att institutionella och legala ramar förnyats för kommunal och lokal planering i våra Nordiska länder. Även effektivitetskrav har resulterat i ny policy och nya roller for både tjänstemän och politiker.

Hur möter vi dessa nya utmaningar? Vilka trender och praxis utvecklas i våra respektive länder? Vad kan vi lära av varandras erfarenheter i vår strävan att möta framtiden på ett dynamiskt och konstruktivt sätt? Vad innebär new public management och governance i realiteten? - Är det verkligen ett nytt sätt att tänka och arbeta på eller är det bara nya begrepp på tidigare kända förhållanden?

Mer information på hemsidan http://www.lpul.slu.se/planninginchange