Syv ganger flere svensker jobbet i Norge enn nordmenn i Sverige i 2001. Svenskene jobbet hovedsakelig i Oslo og på det sentrale Østlandet, mens de fleste nordmennene arbeidet i grenseområdene på svensk side, eller i Stockholm. Dette viser en fersk studie gjennomført av Statistisk sentralbyrå i Norge og Statistiska Centralbyrån i Sverige på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Rapporten er en del av prosjektet Nordisk pendlingskarta 2001.

Rapporten handler om personer registrert bosatt i Norge eller i Sverige ved utgangen av året 2001 med lønnsinntekt i nabolandet i løpet av 2001, uavhengig av personenes statsborgerskap og opprinnelige fødeland. Begrepene «svensk» og «norsk» beskriver altså i denne sammenhengen hvor personen er bosatt.

Flest svensker i Norge

Til sammen 32.500 svensker og nordmenn jobbet i nabolandet i løpet av 2001. 87 prosent av disse personene var bosatt i Sverige med lønnsinntekt i Norge, og 13 prosent var bosatt i Norge med lønnsinntekt i Sverige.

Personene med inntekt i nabolandet tjente som oftest også penger i hjemlandet. De kan ha flyttet mellom landene i løpet av året studien dekker, eller ha hatt parallelle arbeidsforhold i begge landene.

Blant personene med inntekt i begge land ble det observert en betydelig forskjell mellom dem som var bosatt i Norge og dem som var bosatt i Sverige. Svensker som jobbet i Norge hadde en høyere gjennomsnittlig inntekt i Norge enn de hadde i hjemlandet. For nordmennene var det motsatt. De hadde høyere inntekt hjemme enn i Sverige. Det kan tyde på at personer som bor i Sverige med lønnsinntekt i Norge har et mer omfattende og varig forhold til sin norske arbeidsgiver enn motsatt.

Deler av forklaringen på at så mange fra Sverige jobber i Norge og at så få fra Norge jobber i Sverige kan være at Oslo som hovedstadsregion ligger relativt nære svenskegrensen, mens de svenske grenseregionene mot Norge er relativt tynt befolket og har et svakere utviklet næringsliv. En annen forklaring på denne ubalansen er at tilbud og etterspørsel på arbeidskraft i forskjellige næringer varierer mellom landene. Noe som igjen påvirker lønnsnivået. Dermed går det også en arbeidskraftsstrøm til de ikke grensenære områdene i begge land.

Med lønnsinntekt på den andre siden av riksgrensen

Blant de 28.285 personene som var bosatt i Sverige og hadde lønnsinntekt i Norge i 2001 fant vi nesten dobbelt så mange menn som kvinner. Gjennomsnittsalderen var lavere enn blant lønnstakere i Norge generelt. Kvinnene var yngre enn mennene. Hovedvekten av mennene var mellom 25 og 44 år, mens kvinnene var mellom 20 og 34 år.

Arbeidskraftsstrømmen den andre veien var atskillig mindre. 4.291 personer var bosatt i Norge og hadde lønnsinntekt i Sverige. Av disse var 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Over halvparten av dem var under 35 år gamle. Kvinnene var jevnt over yngre enn mennene.

Bygg- og anlegg på topp

De fleste svenskene som arbeidet i Norge jobbet i næringene varehandel, hotell- og restaurant, transport og kommunikasjon og innen bygg- og anleggsvirksomhet. Flest menn jobbet innen bygg-og anlegg. Her var det nesten ingen kvinner. Kvinnene var derimot i klart flertall innen helse- og sosialtjenester.

Av dem som var bosatt i Norge med lønns-inntekt i Sverige var nesten 90 prosent i tjenesteytende næringer som for eksempel handel og helse-og sosialtjenester.

Tilbakependlere

Av de 28.285 personene som var registrert bosatt i Sverige med lønnsinntekt i Norge var 3.631, eller 13 prosent, opprinnelig født i Norge. Dette var en mye lavere andel “tilbakependlere» enn tallet på svenskfødte som bodde i Norge med lønnsinntekt i Sverige. Av de 4.291 var hele 40 prosent født i Sverige.

Som kjent er store deler av grenseområdene mellom Sverige og Norge meget tynt befolket. Befolkningstyngdepunktet er i sør med Østfold, Akershus og Hedmark på norsk side, og Västra Götaland og Värmland på svensk side. Denne fordelingen er klart avspeilet i arbeidskraftsstrømmene over riksgrensen. En annen ting vi ser er at hovedstadsregionen i Norge rundt Oslo i mye større grad enn tilsvarende region rundt Stockholm er en del av det grenseoverskridende arbeidsmarkedet.

28.285 personer registrert bosatt i Sverige hadde som nevnt i løpet av året 2001 utbetalt kontantlønn i Norge. Neste 60 prosent av disse var bosatt i län (kommuner) som grenser til Norge, og klart flest i Västra Götaland og Värmland. Fordelt på arbeidsstedsfylke i Norge kunne gruppen grovt sett deles i tre. En tredjedel i Oslo, en tredjedel i grensefylkene mot Sverige og en i resten av landet.

Av de 4.291 med lønnsinntekt i Sverige bodde vel 60 prosent i Oslo, Østfold og Akershus i 2001. Rundt 50 prosent hevet sin lønn i enten Stockholm eller Västra Götalands län.

Pendlere over riksgrensen

I rapporten brukes to sentrale avgrensninger. Personer med registrert lønnsinntekt i Norge og personer som er arbeidspendler over riksgrensen. Den siste gruppen er undergruppe av den første, og har sitt hovedarbeidsforhold i Norge på det aktuelle tidspunktet. At det norske arbeidsmarkedet var mer interessant sett fra Sverige, enn omvendt, forsterkes når man ser nærmere på personene som studien klassifiserer som arbeidspendlere over riksgrensen. For disse gikk 92 prosent av arbeidskraftsbevegelsen i retning fra Sverige til Norge.

Aldersforskjellen mellom kjønnene var sterkere for gruppen som var definert som pendlere over riksgrensen. Videre var det blant disse nesten tre ganger så mange menn som kvinner.

Strømmen av arbeidspendlere går hovedsaklig fra Sverige til Norge, til forskjell fra strømmen av handlende. (Foto: Scanpix)

Menn som ble definert som pendlere over riksgrensen var i enda større grad konsentrert innen næringene bygg- og anlegg. Kvinner som pendler var mer konsentrert om varehandel, hotell- og restaurant, transport og kommunikasjon, og jobber i betydelig mindre grad i helse- og sosial.

Av de 13.343 personene som var klassifisert som pendlere over riksgrensen fra Sverige til Norge, bodde rundt 65 prosent i län langs grensen, sju prosent bodde i Stockholm og 28 prosent i resten av Sverige. Som en andel av alle med lønns-inntekt i Norge, var Värmland det länet med størst andel pendlere.

Av pendlerene arbeidet 36 prosent i Oslo. Litt flere var sysselsatt i grensefylkene og en del færre i resten av Norge. Som en andel av alle bosatt i Sverige med lønnsinntekt i Norge, var Oslo det fylket med størst andel definert som pendlere med 53 prosent, men grensefylkene Østfold, Akershus og Hedmark fulge ikke langt etter.

100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005

Statistisk sentralbyrå har utgitt en publikasjon i anledning av 100-årsjubileet for oppløsningen av den svensk-norske unionen. Artiklene i jubileumspublikasjonen tar for seg utviklingen i de to landene på en del sentrale samfunnsområder gjennom det siste århundret i lys av norsk og svensk statistikk. Temaene inkluderer blant annet forskjeller og likheter i levealder og fruktbarhet, næringsutvikling, samboerskap, BNP-utviklingen, tidsbruk, boliganalyse, grensehandel, navnetrender, likestilling, valgdeltakelse og velferdssraten.