I et helt århundre fra slutten av 1800-tallet og godt ut på 1970-tallet var by- og regionplanlegging i hovedsak dominert av fokus på det gode samfunn, eller sagt med andre ord: himmelen på jorda. Nå kan vi si at utgangspunktet for pionerer som Patric Geddes og Ebenezer Howard var å hindre eller å avskaffe uverdige levekår for arbeiderklassen i Europas storbyer, og at en vesentlig del av funksjonalismens mål var å bli kvitt tuberkulosen gjennom å planlegge for sollys og store åpne «grønne» områder. Men som sagt: Gjennom ideer, ord, tegninger og modeller var det det gode eller det ideelle samfunn man drømte om.

Det er først i løpet av 1970-tallet at vi registrerer større oppmerksomhet på det vi kunne kalle negative mål; vi vil for all del unngå det uønskede. Et viktig bidrag til dette skifte av fokus var boka «Risikogesellschaft» fra 1986 skrevet av den tyske sosiologen Ulrich Beck, og som kom i engelsk utgave i 1992 med tittelen «Risk Society, Towards a New Modernity». Her hjemme skrev Ottar Brox debattboka «Dit vi ikke vil» i 1995.

Masterstudium i samfunnssikkerhet

Ved Høgskolen i Stavanger, nå Universitetet i Stavanger, hadde man i et par tiår arbeidet med sikkerhetsspørsmål i ulike sammenhenger, og da hovedsaklig med utgangspunkt i aktiviteten i Nordsjøen. I 1999 ble det etablert et eget 2-årig masterstudium i samfunnssikkerhet.

Det tas opp rundt 30 studenter pr. år slik at godt over hundre personer nå har gjennomført dette mastergradsstudiet. Studiet i samfunnssikkerhet har to retninger, en samfunns- faglig mastergrad og en teknisk mastergrad (sivilingeniør) der en kan velge mellom fordypning teknisk sikkerhet og fordypning planlegging.

Det på denne bakgrunnen den foreliggende boka om samfunnssikkerhet må forstås. De fem forfatterne er alle sentrale aktører i denne aktiviteten ved Universitetet i Stavanger.

Begreper som sikkerhet, risiko og sårbarhet er sentrale i boka. Boka presenterer ulike former for uintenderte uhell og ulykker, hvordan disse oppfattes og oppleves. En stor del av innholdet gir detaljerte innfø-ringer i metoder for å kartlegge og hindre at ulykker oppstår.

I forordet kan vi lese at målgruppen for boka er alle som er opptatt av sikkerhet og beredskap i samfunnet. Mer konkret nevnes ledere, saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet, risikoanalytikere, personell med beredskapsansvar og studenter som studerer sikkerhetsfag. Det presiseres at det ikke er nødvendig med en spesiell bakgrunn for å kunne ha utbytte av boka. Målgruppen er med andre ord meget omfattende.

Forfatterne minner leseren om at mange av prinsippene og metodene som er utviklet i sikkerhetsfaget i Norge, har utgangspunkt i petroleumsvirksomheten. Og boka er selvfølgelig preget av det. Men innholdet i boka, da spesielt eksemplene i den siste delen, viser til landbaserte virksomheter, og problemstillingene har utgangspunkt i både individnivå, organisasjons- eller virksomhetsnivå og også selvfølgelig på samfunnsnivå.

Ei bok i fire deler

Boka er delt in i fire deler. Del I handler om risikosamfunnet og samfunnssikkerhet, del

II behandler modeller for sikkerhetsstyring og del III metoder for sikkerhetsstyring, mens del IV gir eksempler fra ulike områder i samfunnet hvor risiko og sårbarhet er viktige funksjoner

Del I gir en overordnet beskrivelse av sikkerhet i det norske samfunnet. En historisk oversikt gir flere interessante perspektiver. Et forhold som kanskje vil overraske mange er det faktum at antall dødsfall ved ulykker i forhold til folketallet ikke har endret seg betydelig de siste 125 årene, fra 1876 til 2000. Dette til tross for betydelig bedre levekår i form av bedre helsetilstand og høyere levealder. Men det er store endringer i årsaken til dødsulykkene. Enkelt kan det sies slik at i første del av perioden omkom et stort antall personer på havet, mens de siste 50 årene har vært preget av dødsulykker i trafikken, og da spesielt i bil-trafikken.

Del I innholder også en del betraktninger om perspektiver på risiko, og forfatterne redegjør for sin tilnærming til temaet. Et utfordrende spørsmål reises: I hvilken grad kan vi «styre» sikkerhet og risiko gjennom samfunnsplanlegging?

Et svært viktig bidrag i denne delen av boka er teksten som tar opp spørsmålet om grunnleggende teorier i samfunnsplanlegging. Tre innfallsvinkler til teorispørsmålet presen- teres og diskuteres: planlegging basert på instrumentell rasjonalitet, den kommunikative rasjonalitet og maktens rasjonalitet. Denne kategoriseringen av teorier gir en god innfallsvinkel for å kunne gi studier i samfunnssikkerhet både et praktisk perspektiv og en teoretisk vinkling.

I del II diskuteres modeller for sikkerhetsstyring og hva slags virkemidler man kan bruke. Det presenteres en modell for trusselbildet hvor de tre faktorene virkemidler, mål og rammebetingelser inngår. I del II presenteres også to eksempler på sikkerhetsstyring. Det ene eksemplet handler om prosjekteringsprosessen for et fabrikkanlegg. Formålet med dette eksemplet er å vise hvordan den foretrukne modellen behandler spennet fra overordnede rammebetingelser til konkrete detaljer. Det andre eksemplet handler om sikkerhetsstyring i en kommune og hvor det illustreres hvordan sikkerhetsstyringen kan inngå som en del av ulike planleggingsprosesser i kommunen.

Del III gir leseren en innføring i metoder for analyser og vurderinger av risiko og sårbarhet. Her behandles tema som risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), hvordan man samler inn og bruker data, utformingen av kriterier for ytelse av beredska- pen. Betraktninger om kost-nytteanalyser og en diskusjon om beslutninger under usikkerhet avslutter denne delen av boka.

I del IV presenteres fire eksempler fra ulike områder hvor risiko og sårbarhet er viktige dimensjoner. Første eksemplet handler om hvordan Ålesund kommune satte i gang en prosess for å vurdere sårbarheten av drikkevannskilden for kommunen, Brusdalsvannet, som var truet av forurensning fra trafikken på E39 som går langs vannet. Det andre eksemplet diskuterer prosessene knyttet til valg av løsninger for Bjørvika-utbyggingen i Oslo. Eksempel num-mer tre, som er hentet fra oljeindustrien, behandler hvordan spennet av analyse- verktøy til bruk i totalanalyser kan bygges opp av ulike elementer som gir både et nyansert og detaljert bilde av risiko. Det siste eksemplet ser på hvordan sikkerhet kan behandles i lokalsamfunnet og med konseptet «trygge lokal-samfunn» med referan-ser til både norske og utenlandske erfaringer.

Les boka og forstå mer

Samlet gir boka en bred og meget omfattende innføring i temaet samfunnssikkerhet. Dette er bokas styrke. Men også dens svakhet ved at den forsøker å gi alle alt. Med andre ord kunne kanskje teksten vært klarere rettet mot en mer avgrenset målgruppe, som for eksempel lærebok, debattbok eller mer generell bok om samfunnssikkerhet.

De innledende deler om fenomenet risiko og sårbarhet, perspektiver på sikkerhet og en sikkerhetsstyring, ender opp med en god framstilling av aktiviteten samfunnsplanlegging basert på tre typer rasjonalitet: den instrumentelle, den kommunikative og den maktbaserte rasjonalitet.

Til de beste sidene av boka er kapittel IV, med bruk av konkrete eksempler hvor forfatterne klart demonstrerer at emnet samfunnssikkerhet angår en svært stor del av de daglige funksjoner i våre moderne industrialiserte samfunn.

Boka kunne med hell vært kortere. Det er viktig å gjenta noen poeng, men det kan også bli for mye gjentakelser.

Som leser uten særlige kunnskaper om Universitetet i Stavanger og de vitenskapelig ansatte der, hadde det vært fint om vi kunne fått vite litt mer om forfatterne.

Til tross for enkelte svakheter, er denne boka blitt en viktig dokumentasjon på behov for kunnskap og kompetanse innen et fagområde som synes å bli mer og mer aktuelt. Og jeg tror alle forstår bedre det samfunn de lever i og blir litt klokere etter å ha lest de knapt 300 sidene boka inneholder.