High-rise housing in Europe. Current trends and future perspectives by Richard Turkington, Ronald van Kempen and Frank Wassenberg (eds.). Housing and Urban Policy Studies, Vol. 28 Delft University Press 2004, 300 pages, £ 49,95 ISBN 90-407-2483-0 Boka kan bestilles via nettstedet http://www.library.tudelft.nl/dup/leaflets/HUPS.html

 

Historisk har høyhus et janus-ansikt. Det ene står for drømmen om det gode liv i fredfullt fellesskap. Det andre er fattigdommens grimme ansikt. Nylig kom en bok som tegner dette bildet klarere enn vi har sett før. Boka heter High-rise housing in Europe. Current trends and future perspective. Den gir en historisk og ideologisk bakgrunn og refleksjoner om fremtiden.

Interessant kunnskapsoversikt – bekymring for fremtiden både i Øst- og Vest-Europa

Boka har bidrag fra 15 land, hvorav fem i Øst-Europa. De øvrige ti er EU-land. Norge er ikke representert. Boka gir både historisk og ideologisk bakgrunn, imponerende dokumentasjon og kloke refleksjoner om fremtiden. I sluttkapitlet kommer det fram en sterk bekymring for Europas høyhusbebyggelse, som er i ferd med å nå den kritiske 30-årsalderen. Særlig situasjonen i Øst-Europa er alarmerende. Her er andelen høyhus svært høy, og den tidligere offentlig eide boligmassen er i ferd med bli privatisert. Med de ni tidligere østblokklandenes inntreden i EU kan man frykte en eksodus til vest. De fattigste blir igjen i høy-husene, og det vil føre til enda dårligere grunnlag for vedlikehold og utbedringer.

Boka begrenser seg til1960- og 70-tallets høyhus, definert som all bebyggelse over fire etasjer med heis. Den trekker opp den ideologiske bakgrunnen, med CIAM

og le Corbusiers visjon om la ville radieuse. Boka slår fast at høyhuset er et genuint europeisk fenomen, kommet for å bli. Både innledningskapitlet og de nasjonale bidragene setter høyhus inn i sammenheng med boligsituasjonen og dens historiske, politisk-sosiale og økonomiske forutsetninger. Avslutningskapitlet analyserer situasjonen og perspektivene framover.

Tverrfaglig sammensatt forfatterteam gir et bredt samfunnsperspektiv

Boka gir en imponerende kunnskapsoversikt for de landene som er med. Den bør bli et referanseverk med sine data, som ikke begrenser seg til høyhus alene. Alle kapitlene har fyldige referanselister.

Boka avsluttes med en grundig analyse av europeiske trender.

De innledende og avsluttende kapitlene er skrevet av de tre redaktørene. Én er engelsk og sosiolog, boligforsker og konsulent, de to andre nederlendere. Den ene av disse er professor i urban geografi, den andre spesialist på byplan, byfornyelse, boligmarked og planpolitikk. Hovedtyngden av de nasjonale bidragsyterne er samfunnsvitere, men også tre-fire arkitekter/arealplanleggere er med. Redaktørene og bidragsyterne har alle solide akademiske forutsetninger.

Fokus på høyhus- formens problemer – arkitektur og omgivelser berøres i liten grad

Boka går lite inn på høyhusets arkitektur og

omgivelser. Den registrerer problematiske sider ved husformen, men vi savner et viktig moment: innvirkning på området rundt, og særlig på lokalklimaet. Bokas enkle operasjonelle definisjon av høyhus som fem etasjer +, med heis, er praktisk for forskningsformål, men den ser bort fra at i politikk og planlegging er høyhus et relativt begrep. I åpent landskap kan selv tre-fire etasjer være et fremmedelement, mens det dobbelte i sentrale byområder ofte føyer seg naturlig inn.

Når forfatterne av boka sier at høyhuset er kommet for å bli, tenker de på at denne boligmassen er så omfattende at vi kommer til å leve med den i overskuelig fremtid – selv om man unntaksvis går til det skritt å rive. (I Frankrike har riving fått et betydelig omfang).

Bokens tema er omfattende, og spørsmålet om nye høyhus og hvordan de bør være, er et annet tema. Men med et så solid utgangspunkt ligger det nær å gå videre med diskusjon om kvalitetskrav til nybygging.

Invitasjon til «Nettverk for Large Scale Developments»

Da boka forelå sist høst, sendte Frank Wassenberg (en av redaktørene av boka) ut invitasjon til dem som hadde interessert seg for boka underveis, om å bli med i et nytt nettverk knyttet til European Network for Housing Research, www.enhr.ibf.uu.se. Som overskriften sier, har nettverket et videre tema enn høyhus.

Etterord: Høyhus og kvalitet

Bygging av store drabantbyer med monotone høyhus står forhåpentlig ikke lenger i på dagsordenen. Men utbedring og oppmyking av de gamle høy-husene må komme, blant annet gjennom forsiktig fortetting. Transformasjonene i de sentrale byområdene med gjenbruk av næringsbebyggelse krever noen ganger tilføyelser av nytt – noen ganger høyhus. Begge situasjonene tilsier grundig gjennomtenkning av høyhusets egenskaper og forutsetninger for et vellykket resultat. Det trengs en økt bevissthet om at forming av hus med stor skala er en svært krevende oppgave. Den tilsier både høyt kvalifiserte arkitekter og planleggere samt fast styring fra offentlige interesser.

Boliger i by skal være gode å bo i for alle og bidra til et trivelig bolig- og bymiljø.

Det er et boligpolitisk mål å ikke bare skaffe gode enkeltboliger. Det skal også skapes gode bomiljø, både for de nye beboerne og for dem som allerede bor i nabolaget. Nye boliger og bomiljø skal inneholde kvaliteter som gjør dem attraktive og gode å bo i for alle – også i by: liv mellom husene, med tiltalende tumle- og møteplasser på bakkeplan for alle aldersgrupper. Store hus bør ikke ha en for monoton utforming. De bør formes på måter som ivaretar hensynet til fattbare størrelser og estetiske krav. Nøkkelbegreper er skala og rytme – både i forhold til sosialt håndterbare enheter (sosial kontroll), i forhold til følelse av trygghet og hensyn til omgivelsene.

Illustrasjon fra «High-rise housing in Europe».

Det er hverken fornuftig eller god økonomi å bygge boliger med kvalitet som ikke holder over tid bare fordi de skal huse kortvarige boforhold. Boliger av lav kvalitet slites fort ned med høy gjennomtrekk. Vi mener at man må bygge med fremtiden for øye, uavhengig av om de som skal bo der bor i ett eller 50 år. Bygningene skal tross alt kunne stå i 100 år og mer! Når det gjelder høyhus betyr dette ganske enkelt å satse på kvalitet fra begynnelse til slutt. Konsekvensene av dårlig kvalitet er større i bebyggelse av stor skala enn i liten skala.

Høyhus må forholde seg til omgivelsene

Høyhus påvirker lokalklimaet sterkt ved sine lange slagskygger. Hvis huset danner en mur som demmer opp drag av kaldluft eller danner vindtunneler som kan forsterke vindhastigheten, vil det også påvirke brukbarheten av området rundt i betydelig grad.

«Fortetting med kvalitet» er et statlig mål for å redusere areal- og transportbruken (jfr. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging). Særlig fortetting knyttet til kollektivknutepunkter kan tilsi en høy utnyttelse, eventuelt med høyhus for å redusere behov for bruk av bil. Om høyhus er løsningen må vurderes fra sted til sted i forhold til omgivelsene.

Note:

1 Congrès Internationeaux d’Architecture Moderne. Var særlig aktiv i mellomkrigstida og etter 2. verdenskrig til ut på 50-tallet.