Kommunene på Romerike har sammen med fylkeskommunen og staten utarbeidet en langsiktig regional utviklingsplan for Romerike1. Planen tar for seg fire hovedtemaer: næringsutvikling, grøntstruktur, utbyggingsmønster og transport. Det forventes en befolkningsøkning i regionen på opp mot 20 % i løpet av de neste 10–15 årene.

Som oppfølging av fylkesdelplan Romerike 1999–2020, vedtatt av fylkestinget i juni 1999, ble en fylkesdelplan for kompetanseutvikling på Romerike og utredningen «Grøntstruktur Romerike» utarbeidet.

Høsten 2001 ble det så gjennomført en forenklet evaluering av fylkesdelplanen fra 1999. Evalueringen bestod av intervjuer med ordførere, rådmenn og/eller planansvarlige i samtlige kommuner. Evalueringen ble utført av en student ved Høgskolen i Oslo.

Med bakgrunn i evalueringen, ble de to regionrådene på Romerike forespurt om det var ønskelig med en rullering. Da regionrådene var positive til dette, etablerte fylkesutvalget i juni 2002 en styringsgruppe med sju medlemmer. Styringsgruppa bestod av to fra fylkesutvalget, to fra hver av regionrådene og én representant fra fylkesmannen.

Første politiske samling var i november 2002, hvor alle formannskapsmedlemmene var invitert.

Som oppfølging av møtet ble det gjennomført et felles ordførermøte i mars 2003, hvor elever fra fire videregående skoler var invitert. Fokuset for møtet var å utarbeide en visjon for Romerike og et hovedmål for planarbeidet. Visjonen ble: «Romerike, den grønne vekstregionen i sentrum».

Scenarier og befolkningsframskrivinger

Våren 2002 ble det utarbeidet to scenarier for framtidig utbyggingsmønster som ble presentert og diskutert enkeltvis i hvert av formannskapene. Målet med scenariene var å fokusere helhetlig på utviklingen av regionen, og således definere hvilke muligheter og utfordringer regionen stod overfor utover kommuneplanperioden på 12 år.

Det ene scenariet viste summen av samtlige kommuneplaner. Det alternative scenariet viste en betydelig utbygging rundt regionsentrene Lillestrøm og Jessheim. Scenariene var supplert med forenklede befolkningsframskrivinger, for til sammen fire kommuneplanperioder av 12 år.

Utgangspunktet for framskrivingene var antatt prosentvis vekst fra hver enkel kommuneplan. Framskrivingene gav en 60 % befolkningsvekst på Nedre Romerike og 100 % på Øvre Romerike i perioden fram til 2050.

Bakgrunnen for å se såpass langt fram i tid var todelt. Flertallet av politikerne har selv opplevd hvordan Romerike har utviklet seg fra å være småkommuner på 'landet' til å bli en integrert del av pendlingsområdet rundt Oslo. Samtidig var det ønskelig å frigjøre diskusjonene fra gjeldende kommuneplaner og kommunegrenser.

Næringsutvikling

Temaet næringsutvikling stod på dagsorden under hele planarbeidet. Fokuset var todelt: (i) logistikk, distribusjon og næringsarealer og (ii) kunnskapsbasert næringsutvikling.

I arbeidet med logistikk og distribusjon stod

Plan_01-05-article16_page069img001.jpg

Lillestrøm vil også i fremtidem bli et tyngdepunkt på Romerike. Bildet viser Norges Varemesse, med Nitelva i forgrunnen, og deler av Lillestrøm sentrum bak til venstre. (Foto: Tor Richardsen, Scanpix)

utviklingen i Groruddalen og på Gardermoen sentralt. Romerike står overfor betydelige utfordringer og muligheter som følge av etablering av hovedflyplassen på Gardermoen og Oslo kommunes ambisjoner for Groruddalen.

Omforente strategier for lokalisering av næringsarealer langs E6 var således ønskelig. Med bakgrunn i en utredning over tilbud og etterspørsel av næringsarealer på Romerike, ble to avgrensede områder langs E6 utpekt som tyngdepunkt for etablering av transportintensive logistikk- og distribusjonsbedrifter.

Parallelt ble to tyngdepunkt for kunnskapsbasert næringsutvikling identifisert, ett med utspring i kunnskapsmiljøene på Gardermoen (GardermoenJessheim) og ett med utspring i kunnskapsmiljøene på Akershus universitetssykehus, Høgskolen i Akershus og forskningsinstituttene på Kjeller (Kjeller-Lillestrøm-Ahus).

Grøntstruktur, transport og utbyggingspolitikk

Utredningen «Grøntstruktur Romerike» består av fire ulike temakart, hvor hovedmålet var å synliggjøre viktig grøntstruktur for hvert av temaene: biologisk mangfold, friluftsliv, kulturmiljø/kulturlandskap og jordressurser.

Som oppfølging av utredningen var det ønskelig å integrere resultatene fra denne i planarbeidet.

Plan_01-05-article16_page070img001.jpg

Figur 1. Dagens transportsystem og utbyggingsmønsteret på Romerike framstilt som en hånd med fem fingre. (Kilde: Civitas/AFK)

Flere forskjellige alternativer ble diskutert. Resultatet er to temakart, hvor ett viser jordressurser og ett viser en sammenstilling av de tre andre temaene.

Arbeidet med Nasjonal transportplan gikk delvis parallelt med planarbeidet. I transportplan-arbeidet hadde kommunene på Romerike sammen listet opp sine overordnede prioriteringer for utvikling av transportsystemet. Samme prioriteringer er gjengitt i utviklingsplanen.

For best å utnytte etablert transportinfrastruktur, er utvikling i aksen Lørenskog-Lillestrøm-Jess- heim-Eidsvoll prioritert i planen. Utbyggingspolitikken skal videre legge vekt på konsentrasjon i de viktigste knutepunktene langs transportaksene.

Resultatet av en slik prioritering kan medføre at over halvparten av boligbyggingen vil kanaliseres til aksen Lørenskog-Lillestrøm-Jessheim-Eidsvoll. Samtidig vil utvalgte kommunesentra måtte ta i mot en langt større andel av boligbyggingen enn tilfelle er i dag.

Høringsutkast, høring og vedtak

Et foreløpig planutkast ble presentert i et felles ordfører- og rådmannsmøte i desember 2003. Svært mange ordførere var nyvalgte, og hvert av de fire hovedtemaene i planen ble derfor grundig presentert og diskutert i detalj.

Hovedbudskapet fra møtet var at styringsgruppa hadde gjort en god jobb, og at den hadde funnet et tilfredsstillende kompromiss mellom ulike ambisjoner og ønsker.

Etter enkelte justering og endringer, ble så et nytt planutkast presentert for et felles formannskapsmøte i februar 2004. Dette utkastet ble tilnærmet uforandret sendt på høring i mars med høringsfrist i juni.

Note:

1 Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike 2005–2025 (www.akershus-f.kommune.no/romerike)

Kommunestyrene og andre høringsinstanser uttalte seg stort sett svært positivt til høringsutkastet. Styringsgruppa foretok enkelte mindre justeringer som så ble presentert for et felles ordførermøte i september. Ordførerne gav stort sett sin tilslutning til foreslåtte endringer og styringsgruppa opprettholdt sine forslag til endringer.

Styringsgruppas endringer ble deretter lagt fram for fylkesutvalget og fylkestinget som vedtok utviklingsplanen med enkelte presiseringer i oktober 2004.

Samarbeid om oppfølging

Strategiene i utviklingsplanen er søkt fulgt opp gjennom fylkesplanens handlingsprogram, handlingsprogrammene til henholdsvis Øvre Romerike utvikling og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, Nasjonal transportplan, og gjennom rullering av kommuneplanene.

Arbeidet med utarbeidelse av en samferdselsstrategi for Nedre Romerike er allerede i gang og utarbeidelse av en strategisk næringsplan for samme område og en samferdselsstrategi for Øvre Romerike står for tur i 2005.

Det er forutsatt at planen skal rulleres én gang i hver valgperiode. Hvilke hovedutfordringer Romerike ser for seg som viktigst i kommende rulleringer, og hvordan rulleringene da vil organiseres, gjenstår å se.

Men én ting er i hvert fall sikkert, nemlig at behovet for fortsatt samarbeid mellom Øvre og Nedre Romerike også vil være tilstede i kommende valgperioder, uavhengig av kommunestruktur og regioninndelingen i hovedstadsområdet.

Suksesskriterier for en vellykket interkommunal planprosess

  • Lag en liten politisk styringsgruppe hvor fylkesmannen er representert.

  • Gjennomfør jevnlig felles formannskapsmøter, hvor også fylkespolitikere inviteres.

  • Legg alltid til rette for fokuserte politiske diskusjoner.

  • Husk at planforslaget er et politisk dokument og at planprosessen er en politisk prosess.

Tidlig i planprosessen

  • Legg til rette for svært langsiktige diskusjoner i formannskapene.

  • Involver elever i videregående skole, samt representanter for næringslivet.

  • Få politikerne til å utarbeide et utkast til en visjon og et foreløpig hovedmål.

Senere i planprosessen

  • Sett planens tidsperspektiv til to kommuneplanperioder (25 år).

  • Utarbeid foreløpige utkast til delmål, samt begynn å fokusere på oppfølgingsoppgaver relativt tidlig.

  • Ha fokus på oppfølgingsoppgavene i utarbeidelse av strategiene.

  • Sett av nok tid til gode politiske dialoger i forkant av offentlig ettersyn.

  • La styringsgruppa legge planen ut på offentlig ettersyn; samt oppsummere og komme med forslag til endringer.