Utgangspunktet for Fornebu-planen var Stortingets vedtak fra 1992 om at flyplassen skulle flyttes til Gardermoen og at området skulle utvikles og etterbrukes til bolig, næring og rekreasjon.

Bærum kommune organiserte i 1997 i samarbeid med to de grunneierne - Statsbygg og Oslo kommune - en nordisk byplankonkurranse om utformingen av det nye Fornebu-samfunnet. Konkurransen tok utgangspunkt i et premissedokument som listet opp alle plankomponentene som den nye byen skulle ha. Forslaget fra den finske byplangruppen Helin & Siitonen svarte best på premissene og forventningene med et byplankonsept som ble akseptert og vedtatt i de politiske organer i Bærum kommune.

Generelt om byplankonseptet

Byplankonseptet for Fornebu støtter seg til to hovedprinsipper:

  • En overordnet samferdselskorridor som fungerer som Fornebus ryggrad, slik at den deler Fornebulandet i en næringsdel langs fjorden i øst og en boligdel mot vest. Foruten en ny Snarøyvei skal samferdselskorridoren omfatte en automatbane fra Lysaker.

  • En grøntstruktur i sjøstjerneform med en sentral park som kropp og grønne korridorer som armer som strekker seg mot sjøen på alle kanter, slik at kystområdene er koblet sammen for å gi en fin grøntopplevelse til innbyggere og alle som skal bruke området. Hele kystsonen reserveres til områder for friluftsliv og rekreasjon.

To mindre områder bryter noe med de to ovennevnte hovedprinsippene: Næringsområdet Oksenøya bruk mot vest, hvor Norske Skog har bygget sitt hovedkvarter, og Fornebu Nord, hvor en flerbruksarena er under planlegging.

Hovedprinsippet for organiseringen av samferdselen bygger på føringer fra de rikspolitiske retningslinjene om etterbruk av Fornebu, som åpnet muligheten for at eksisterende næringsområder og -bygninger kan brukes i fremtiden i den utstrekning det lar seg gjøre. Basert på et ønske om å skape «liv mellom husene», ble det vedtatt at næringsarealene kan inneholde en blanding med boliger, slik at det skapes levende områder både dag- og nattestid.

Noen detaljerte prinsipper for en by med fokus på miljøet

Hovedvisjonen på Fornebu er at den nye byen skal sette menneskets ønsker og behov i sentrum, skape et godt nærmiljø, tilrettelegge for et konkurransekraftig næringsliv, sysselsetting og en variert boligbygging.

Når det gjelder konkurransekraftig næringsliv og sysselsetting er de ulike aktørene i gang med å bygge ut en kunnskaps- og innovasjonspark innen IKT. Målet er at området etter hvert skal romme 10.000-15.000 arbeidsplasser.

Gjennom utbygging og vern skal området i tillegg bli et utstillingsvindu for moderne miljøtenking i utformingen av ny tettstedsbebyggelse.

Kommunedelplan 2 for Fornebu. (Kilde: Bærum kommune)

Den planlagte sentralparken på Fornebu, med grønne korridorer i stjerneform ut mot sjøen. (Kilde: Statsbygg)

I denne forbindelse inkluderer plankonseptet følgende prinsipper:

  • Kollektivtransporten skal knyttes til den nye Snarøyveien og boligringen. Dette vil gjøre det attraktivt å velge kollektive transportmidler fremfor bruk av egen bil.

  • En sterk senterstruktur som inkluderer et områdesenter med offentlige og private funksjoner for hele halvøya, men også flere grendesentre for de ulike nabolagene.

  • En konsentrert utbygging rundt områdesenteret, men samtidig noe mindre tett ved grendesentrene, slik at nabolagene beholder et grønt preg med utearealer tilrettelagt for familier med små barn.

  • Grendesentre som skal kunne bli en møteplass for lokalsamfunnet, slik at de sosiale behovene blir tilfredsstilt i umiddelbar nærhet. Dette er med på å øke trivselen, men bidrar også til å minske bilbruken.

  • Sammenhengende grøntstruktur, slik at alle arealer for friluftsliv og rekreasjon er lett tilgjengelige for brukerne.

  • Hovednett for sykkeltrafikk som gjør at beboere kan motiveres til bruk av sykkel både i forhold til idrett og rekreasjon og i forhold til korte ærender på Fornebu og i nærområdene.

  • Boligringen som hovedveisystem for boligområdene, bygget slik at en unngår unødvendig gjennomgangstrafikk og sikrer gode kvaliteter og trygge veier for barn og voksne.

  • En parkeringsstrategi som begrenser bilbruken og appellerer til bruk av kollektiv transport. Noe færre parkeringsplasser for boligene og tilrettelegging for parkering ved næringsarealene, slik at disse også kan brukes etter arbeidstid og i helgene.

  • Flere bygninger som har stor verdi som kulturminner, fredes og innpasses som kulturelle verdier for fremtiden tilgjengelig fra felles arealer i grøntstrukturen.

  • Naturreservatene for fugleliv og fossilforekomster skal beskyttes, slik at bebyggelsen ikke kommer i nærheten av disse fredede områdene. Naturreservatene for fugleliv blir beskyttet med en buffersone, som gjør at fuglelivet fortsetter og forbedres.

  • Et sett med estetiske retningslinjer skal gjøres gjeldende for alle utbyggere. Det er laget en håndbok for belysning, miljøriktig prosjektering, bomiljø og forebyggende kriminalitet, teknisk infrastruktur osv.

  • Tomten til den gamle flyplassen er fullstendig sanert for å unngå fremtidige helse- og miljøproblemer. Det ble utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram som danner utgangspunkt for all byggevirksomhet. Ingen prosjekter kan bygges dersom det ikke foreligger forsikringer om at saneringsnivået er tilfredsstillende.

Vi bygger en ny by

Sandefjord: 39.000 innbyggere

Halden: 27.000 innbyggere

Moss: 26.000 innbyggere

Lillehammer: 25.000 innbyggere

Bydel Uranienborg - Majorstua: 21.000 innbyggere

Bydel Bygdøy - Frogner: 18.000 innbyggere

Fornebu: 15.000 - 20.000 innbyggere + 15.000 arbeidsplasser

Både landlig og urbant - fra den planlagte boligbebyggelsen i «Åtter-rekken» på Fornebu Øst. (Modellfoto: Schmidt, Hammer & Lassen/med tillatelse fra Fornebu Boligspar AS)