Klimaet i Arktis er i sterk endring

En ny rapport om klimautviklingen i Arktis dokumenterer alvorlige og alarmerende funn. Rapporten viser at klimaendringene allerede er en realitet og at konsekvensene kan bli betydelige, ikke bare for miljø og samfunn i Arktis, men også for den globale klimautviklingen.

– Norge skal ta sin del av ansvaret, og jobbe både nasjonalt og internasjonalt med klimaarbeidet, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Miljøvernministeren håper at den nye kunnskapen kan gi en bedre plattform for det videre klimaarbeidet.

Rapportene fra den omfattende utredningen av klimaendringer i Arktis (Arctic Climate Impact Assessment, ACIA) ble nylig offentliggjort. Arbeidet ble startet i regi av Arktisk Råd i 2000 for å sammenstille og evaluere eksisterende kunnskap om klimaendringer i Arktis. Nærmere 300 eksperter fra de fem nordiske land, Russland, USA og Canada har deltatt i arbeidet.

Hovedkonklusjonen fra utredningen er klar: Klimaet i Arktis er i sterk endring. Vintertemperaturen i deler av Arktis har økt med 3–4 grader i løpet av de siste 50 år, og gjennomsnittstemperaturen i området har økt vesentlig mer enn den globale temperaturen i samme periode. Denne utviklingen forventes å fortsette. Utbredelsen av havis i sommerhalvåret er betydelig redusert de siste tiår, og reduksjonen forventes å akselerere. Konsekvensene av klimaendringer i Arktis vil kunne merkes over hele verden siden endringer i isdekke og havstrømmer også vil påvirke det globale klimaet.

– Endringene i det arktiske klimaet understreker nødvendigheten av å øke innsatsen for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Den nye kunnskapen om hastighet og omfang av klimaendringene i Arktis viser hvor viktig det er å få i gang forhandlinger om et mer ambisiøst globalt fremtidig klimaregime etter 2012. Samtidig må vi intensivere arbeidet med å utarbeide strategier for å tilpasse oss de uunngåelige klimaendringene for å minimere de negative konsekvensene for mennesker og miljø i Arktis, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Norge vil arbeide aktivt for at resultatene fra ACIA-arbeidet får en bred spredning og blir et viktig innspill til arbeidet med IPCCs fjerde hovedrapport og forhandlingene under Klimakonvensjonen. (MD)

Strategier for krympende byer

Verden over opplever byer befolkningsnedgang og fraflytting. Tyskland er særlig hardt rammet – over en million boliger står tomme. Arkitekter, byplanleggere, kulturforskere og kunstnere utvikler strategier for byer med færre mennesker.

Store deler av det østlige Tyskland minner mest om spøkelsesbyer. Der gjenforeningskansler Helmut Kohl lovet østtyskerne blomstrende landskaper, hersker dysterheten. Minst 1,3 millioner boliger står tomme. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på 20 prosent. De som kan, flytter. Byer som Cott- bus, Halle og Dessau mister årlig rundt 2 prosent av innbyggerne. Gjenforeningen av Tyskland skjer ved at østtyskerne flytter vestover, ikke ved at de østlige områdene tar igjen velstandsnivået i vest.

Det står nå klart at befolkningsnedgang og skrumpende byer er noe Tyskland må leve med. Prognoser viser at den østtyske befolkningen kan være halvert innen 2050. Men også i vest klager byer over synkende befolkningstall.

Tyskland er på ingen måte alene om problemet. Amerikanske Detroit er kanskje den mest alvorlig rammede byen – i løpet av relativt kort tid har den mistet halvparten av innbyggerne, en million mennesker. Verden over opplever hundrevis av byer fallende befolkningstall, ifølge prosjektet «Shrinking Cities», som den tyske regjeringen er hovedsponsor for.

I regioner som det østlige Tyskland innvarsler befolkningsnedgangen en ny epoke. En 200 år lang periode med kontinuerlig vekst i folketallet og urbaniseringen er over. Dermed oppstår også et sterkt behov for å forstå fenomenet «krympende byer», og utforme konstruktive strategier for å leve med dem. Det er motivasjonen bak «Shrinking Cities», som har engasjert grupper av arkitekter, byutviklere, kunstnere og forskere i Detroit, Manchester/ Liverpool, Ivanovo (Russland) og Halle/Leipzig – alle sammen krympende byer.

Den viktigste erkjennelsen av prosjektet er at en konstruktiv tilnærming til krympende byer krevet et oppgjør med forestillingen om at bare vekst kan gi en god byutvikling. Krymping må ikke bare ses som et tap, men som utgangspunkt for kulturell og urban fornyelse. Flere involvert i prosjektene har pekt på Newcastle og Manchester som byer som har klart å gjenskape seg selv med ny, offensiv innstilling. (MandagMorgen)

Horten og Raufoss får nye Centre of Expertise- forprosjekter

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg har nylig valgt ut mikroelektronikkmiljøet i Horten og lettmetallmiljøet på Raufoss som nye Centre of Expertise (CoE)-forprosjekter.

Regjeringen vil gjennom en helhetlig innovasjonspolitikk stimulere utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljøer i hele landet. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har derfor fått i oppdrag å utvikle et mulig CoE-program.

Som del av arbeidet med å utrede et eventuelt CoE-pro- gram fra 2006, har SIVA og Innovasjon Norge vurdert 12 interessante næringsmiljøer som mulige CoE-forprosjekter. Horten og Raufoss er funnet best kvalifisert.

For å styrke erfarings- og kunnskapsgrunnlaget for et eventuelt CoE-program, settes to nye forprosjekter i gang i tillegg til det pågående pilotprosjektet i Ålesund. Vi vil finansiere forprosjektene sammen med næringslivet og myndighetene i de to regionene, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. – Under utvelgelsen har vi vurdert de ulike miljøenes internasjonale potensial og evnen til å bygge forpliktende relasjoner med bedrifter, FoU-miljøer og regionale myndigheter. Horten og Raufoss skal gi oss læring i forhold til å utvikle et godt CoE-program, som vi nå jobber for å starte opp i 2006. Det er særdeles viktig at næringslivet i hele landet får et større internasjonalt fokus.

Centre of Expertise er et konsept som skal styrke regionale næringsmiljøers internasjonale konkurranseevne gjennom å videreutvikle deres spisskompetanse. Regjeringen vurderer å opprette et CoE-program i 2006 på bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektene. (KRD)

Vil bedekke bygde-Norge

Norges Bygdeungdomslag (NBU) lanserer aksjonen «Fuck for bygda».

– Vi vil ha flere folk på bygda. Noen steder er det vanskelig å gå folk til å flytte til, så da oppfordrer vi folk til å produsere selv, sier Guro Bjørnstad, generalsekretær i NBU, til NRK. Bjørnstad er selv fra bygda Trøgstad i Østfold. Organisasjonen innser at visse strukturelle betingelser må endres dersom aksjonen skal krones med hell.

– Det er mange jenter som har flyttet fra bygda for å studere eller jobbe, og disse må komme tilbake, hvis ikke blir det jo ikke noe særlig resultat av aksjonen, sier generalsekretæren. (Dagbladet)

GrenseTjenesten

Nordisk samarbeidsminister og sosial–minister i den svenske regjeringen, Berit Andnor, roser det norsk/svenske Interreg- prosjektet GrenseTjenesten. Nå vil hun ha det svenske Utenriksdepartementet på banen for å drøfte prosjektets fortsettelse.

GrenseTjenesten har to primæroppgaver. Den ene er å svare på spørsmål fra privatpersoner og bedrifter som driver aktiviteter på tvers av grensen. Den andre er å fjerne hindringer for grenseoverskridende samarbeid. Siden august 2002 har mer enn 30.000 fått hjelp hos GrenseTjenesten. Det norsksvenske samarbeidsprosjektet på Morokulien ble i november kåret til et av Europas tre beste grenseoverskridende prosjekt.

Den svenske regjeringen har også sett verdien av prosjektets evne til å løse floker for samarbeid mellom nabolandene.

I november besøkte Andnor og riksdagsrepresentant Ann-Kris- tin Johansson GrenseTjenesten på Morokulien. Begge uttrykte et sterkt ønske om at man nå må finne måter å finansiere samarbeidsprosjektet på også etter at Interreg-prosjektet er over i desember 2005. Berit Andnor sa under besøket at hun vil sørge for å sette GrenseTjenestens framtid på agendaen i sitt eget Utenriksdepartement. Andnor ser sterkere integrasjon mellom Norge og Sverige som viktig i forhold til sine oppgaver som nordisk samarbeidsminister.

Under besøket på Morokulien fikk de svenske politikerne også et innblikk i hvordan det såkalte Grenserådet arbeider. Rådet, som består av alle viktige myndigheter på svensk og norsk side, har allerede gode resultater med å finne løsninger på grenseproblematikk. Morokulien

er også blitt en naturlig kompetansesenter og kontaktpunkt i regionen. Den svenske turistbedriften Peakpoint er en av dem som har fått god hjelp av GrenseTjenesten.

– Takket være denne kontakten har jeg fra samme sted fått et raskt svar på det jeg trenger å vite. I praksis betyr dette at jeg allerede nå kan starte arbeidet på den norske siden, et år tidligere enn planlagt, sa daglig leder Peter Karlsson, til grensetjansen.no tidligere i år.

GrenseTjenesten i Morokulien er et grenseregionalt samarbeidsprosjekt innen Interreg IIIA-programmet Indre Skandinavia. (KRD)

For mer informasjon, se www.interreg.no

Bymiljøprisen 2005 – invitasjon til å foreslå kandidater

Bymiljøprisen utlyses i år for 4. Gang. Prisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling ved å fremheve gode eksempler på miljøvennlig byutvikling. De som tidligere har fått Bymiljøprisen er Årdal kommune, Drammen og Kristiansand.

År 2005 er lansert som «Friluftslivets år». Friluftsliv er et velferdsgode og Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre fysiske vilkår for barn og unges oppvekst og en livsstil som fremmer god folkehelse. Temaet for årets Bymiljøpris gjenspeiler dette.

Steder som skal kunne kvalifisere seg som prisvinner, må ha et bylandskap og utemiljø som er utformet slik at det stimulerer til fysisk aktivitet i dagliglivet. Både små og store har behov for egnede uteområder med gode aktivitets- og utfoldelsesmuligheter. At det er enkelt og trygt å gå eller sykle, er viktig for mosjon i dagliglivet. Lett tilgjengelighet til trygge grønne områder i nærmiljøet er viktig for alle mennesker, unge som gamle og særlig for personer med nedsatt funksjonsevne.

Prisen skal fremheve og belønne nyskapende tiltak, strategier og samarbeidsformer som fremmer bedre miljø, helse og levekår og som kan være et forbilde for andre byer og tettsteder. Gode modeller for samarbeidet mellom offentlige og private krefter vektlegges. Prisen vil bli gitt til en kommune som tar en ledende rolle i byutvikling og forbedring av bymiljøet i samarbeid med andre offentlige myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Prisen utdeles årlig og består av diplom, plakett og et pengebeløp på 100.000 kr. Forslagsretten er åpen. Prisvinner utpekes av en uavhengig jury oppnevnt av Miljøverndepartementet. Prisen vil bli tildelt ved et lokalt arrangement høsten 2005.

Fristen for å fremme forslag er 15. April 2005. Forslaget bør fremmes med en begrunnelse og en redegjørelse for kommunens strategi og politikk for utvikling av parker og områder for friluftsliv, gang- og sykkelveier, samt en beskrivelse av gjennomførte tiltak. Dette materialet kan være på inntil 8 sider. Bilder og annen dokumentasjon av prosjekter eller gjennomførte prosesser kan komme i tillegg.

Forslaget sendes til Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo, merket «Bymiljøprisen» innen 15. April 2005. Eventuelle spørsmål kan rettes til juryens sekretær Frøydis Esmann: froydis.esmann@vav.no (MD)

Vegstudiet i Narvik går nye veier

Høgskolen i Narvik gjennomfører nå et kurs i Drift og vedlikehold av veger og gater. Deltakerne på kurset, både våre vegstudenter og/eller eksterne deltakere, kan sitte hvor som helst foran sin PC på sin egen arbeidsplass å følge kurset.

Kurset gjennomføres som en del av rammeavtalen mellom Høgskolen i Narvik og Vegforvaltningen i Nord-Norge. Kurset er et ordinært valgfag som gjennomføres som et WEB-kurs og ikke som et vanlig gammeldags brevkurs, slik mange av fjernundervisningskursene gjennomføres i dag. På dette kurset kan deltakerne se og høre forelesningen når som helst og hvor som helst. Det er satt strenge frister for gruppebesvarelsen, og det er utarbeidet mal for besvarelsen som skal benyttes.

I kurset vurderer og karaktersetter deltakerne selv sin oppgavebesvarelse. Dette har vist seg å være en god motivasjonsfaktor til å levere gode besvarelser. Allerede etter 2. besvarelse forbedret mange grupper seg fra en dårlig til en god karakter. Deltakerne lager også selv sin eksamensoppgave og skal selv vurderer sin eksamensbesvarelse hvor egenvurdering er ment som en siste repetisjon av kursinnholdet.

Etter hver forelesningsøkt av totalt 12 økter, skal hver gruppe med 2–4 kursdeltakere utarbeide et sammendrag av temaet som er gjennomgått, lage forslag til «eksamensoppgaver» med løsningsforslag og foreta egenvurdering.

I dette kurset har vi 44 deltakere med studiegrupper i Alta, Sortland, Narvik, Bodø, Brønnøysund og Sarpsborg. Tilbakemelding så langt er svært gode.

Ved neste gjennomføring av dette kurset vil invitasjon gå til ansatte som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdskontrakter (funksjonskontrakter) både på myndighets- og utførelses- siden over hele landet. Invitasjon vil også gå til vegstudenter ved andre høgskoler. Siden studentene selv er aktive med å vurdere sin egen prestasjon kan vi på et kurs håndtere svært mange deltakere slik at 100 kursdeltakere vil ikke være noe problem.

Jernbaneverkets Handlingsprogram:

Jernbaneverkets forslag til modernisering og oppgradering av jernbanenettet i de neste 10 årene, blir den største jernbanesatsing i moderne tid. Det går fram av forslaget til handlingsprogram for periodene 2006–2009 og 2010–2015 som ble lagt ut til nylig.

Jernbanedirektør Steinar Killi understreker viktigheten av at politikerne nå følger opp den økonomiske rammen for jernbanesatsingen som de selv gjorde vedtak om ved behandlingen av Nasjonal transportplan for ett år siden.

I neste tiårsperiode har Stortinget vedtatt en ekstra jernbanesatsing på 10 milliarder kroner utover dagens nivå. Dette er fulgt opp i Samferdselsdepartementets retningslinjer til Jernbaneverkets arbeid med handlingsprogrammet. Med ekstrasatsingen på 10 milliarder og en samlet investeringsramme på 26,4 milliarder i perioden, er det ved en konsentrert innsats mulig å modernisere det mest trafikkerte jernbanenettet, og gjøre jernbanen konkurransedyktig der den bør være det.

Jernbaneverket mener det er viktig at Stortingets vedtak følges opp allerede fra den første 4-års perioden. – Satsingen må gjøres så raskt og konsentrert som praktisk mulig. Den gode utviklingen innen jernbanen viser viktigheten av at dette blir fulgt opp budsjettmessig, sier jernbanedirektør Steinar Killi.

Samferdselsdepartementet foreskriver tre mulige alternativer for gjennomføring av planen:

  1. Investere jevnt hvert år i 10 år, dvs. 2,6 mrd. pr. år både i 2006–2009 og i 2010–201.

  2. Investere mye i første periode, dvs. 3,6 mrd. pr. år i 2006–2009, og 1,7 mrd. pr. år i 2010–2015.

  3. Investere lite i første periode, dvs. 1,5 mrd. pr. år i 2006– 2009, og 3,8 mrd. p.r åri 2010–2015.

Prosjektene

I arbeidet med Handlingsprogrammet er Jernbaneverket bedt om å legge hovedvekt på første del av perioden fra 2006–2009. Dersom jernbanen tilføres investeringsmidler i tråd med Stortingets vedtak vil følgende større anlegg fullføres eller komme i gang før 2009 :

  • Lysaker stasjon (Drammenbanen)

  • Lysaker – Sandvika, nytt dobbeltspor fullføres 2010 (Drammenbanen)

  • Sandvika – Asker, nytt dobbeltspor fullføres 2005 (Drammenbanen)

  • Kolbotn – Ski, nytt dobbeltspor inkl Ski stasjon, byggestart (Østfoldbanen)

  • Haug – Onsøy, dobbeltspor, byggestart (Østfoldbanen)

  • Barkåker – Tønsberg, nytt dobbeltspor fullføres (Vestfoldbanen)

  • Holm – Holmestrand, nytt dobbeltspor, byggestart (Vestfoldbanen)

  • Farriseidet – Porsgrunn, ny trasé, prosjektering

  • Dobbeltsporparseller Eidsvoll – Hamar, prosjektering (Dovrebanen)

  • Godsterminal Ganddal, fullføres

  • Sandnes – Stavanger, dobbeltspor, fullføres (Sørlandsbanen)

  • Gevingåsen tunnel, fullføres (Nordlandsbanen)

  • Fjernstyring Mosjøen – Bodø fullføres (Nordlandsbanen)

  • Bergen – Fløen, to togspor, fullføres (Bergensbanen)

  • Ulrikken tunnel, to spor, fullføres 2010 (Bergensbanen)

  • Alnabru godsterminal, fullføres

  • GSM-R togradiosystem fullføres

Det vil i de tre første årene også være midler til prosjektering av andre planlagte anlegg som vil kunne fullføres eller påbegynnes i perioden videre fram til 2015, av større anlegg kan disse nevnes:

  • Oslo – Kolbotn, nytt dobbeltspor, påbegynnes (Østfoldbanen)

  • Sandbukta – Moss – Såstad fullføres (Østfoldbanen)

  • Holmestrand – Nykirke, nytt dobbeltspor fullføres (Vestfoldbanen)

  • Farriseidet – Porsgrunn, ny trasé fullføres (Vestfoldbanen)

  • Ringeriksbanen, Bergensbanens forkortelse, påbegynnes

  • Dobbeltsporparseller Eidsvoll – Hamar 2–3 stk, fullføres (Dovrebanen)

Frist for politisk behandling og merknader til Høringsutkastet er 1.mai. (Jernbaneverket)