Har det skjedd en reell kvalitetsheving og miljøforbedring i kommunene etter revisjonen av plan- og bygningsloven som kom i 1997? Spørsmålet bør stilles om lover og regelverk er tilstrekkelig for å skape bedre helhet og sammenheng i våre omgivelser.

Hensikten med endringen av loven var som kjent blant annet å gi kommunen et bedre grunnlag for å kunne vektlegge de enkelte tiltakenes estetiske kvalitet. Det vil si å kunne avveie om de vil opptre i samsvar med de naturgitte og bygde omgivelser. Det er et stort behov for opplæring av kommunalt ansatte saksbehandlere om estetikk. Dertil er det nødvendig å gjøre kommunen til en tydeligere bestiller av kvalitet. Dessverre er det slik at spesielt mindre kommuner ikke alltid har fagfolk med den nødvendige kompetanse til å kunne foreta denne type skjønnsmessige vurderinger. Det gjelder å vite hvilket kvalitetsnivå som kan forlanges i prosjekter, og at bransjen i sin rolle som stedsutvikler bevisst imøtekommer ønskene ved å bli mer oppmerksom på stedets naturgitte og historiske egenart.

Skape forståelse for byggeskikk

Høgskolen i Gjøvik har opprettet en byggesakskole som både retter seg mot kommunale og fylkeskommunale saksbehandlere og byggebransjens ulike aktører (eiendomsutviklere, utbyggere, handverkere). Byggesakskolen kom i stand i samarbeid med Forum for Bygningskontroll, nå Forum for Byggesak, men driftes av høgskolen som derved også sikrer de nødvendige kompetansegivende studiepoeng. Som etterutdanning er det i dag mulig å samle studiepoeng innen forskjellige aktuelle fagfelt.

Ett av byggesakskolens nyere studietilbud er kurset «Byggeskikk, estetikk og stedsforming», hvor Husbanken har stått for det faglige innholdet. Studiet er blitt til som et samarbeid mellom Husbanken, Høgskolen i Gjøvik og Nettskolen AS. Kurset henvender seg til målgruppen kommunale saksbehandlere og yrkespersoner i den private byggebransje. Hensikten er nettopp å skape en tverrfaglig plattform for forståelse av byggeskikk. 60 personer har hittil gjennomført studiet.

Formål

Hovedmålet med kurset er å formidle et begrepsapparat som kan brukes til å uttrykke faglige hold-

Plan_5-04_materie-article10_page049img001.jpg

Lofotakvariet i Kabelvåg. Et bruksbygg som i forhold til byggeoppgaven på en meningsfull måte aktiviserer sonen mellom sjø og land. (Foto: Husbanken)

Plan_5-04_materie-article10_page050img001.jpg

Mandal. Kystbyens tradisjonelle gater og plasser fungerer fremdeles som pedagogiske eksempler på hvordan funksjonsblanding gir gode urbane kvaliteter. (Foto: Husbanken)

ninger og gi en bedre forståelse av vesentlige hensyn omkring temaet byggeskikk. Dette innebærer for eksempel at kandidaten blir i stand til å vurdere et steds karakter, beskrive kvaliteter som finnes der og slik utvikle sine faglige oppfatninger om hvordan en byggesak kommer til å virke i en helhet.

Plan_5-04_materie-article10_page050img002.jpg

Holtebakken borettslag. Et godt levende naboskap forutsetter forståelse for formgivning av fellesskapets rom mellom husene. (Foto: Husbanken)

Pedagogisk idé

Bortsett fra en innledende dagssamling der deltagerne møtes på høgskolen, organiseres og administrerers all undervisning over Internett ved hjelp av et elektronisk «klasserom». Det innebærer at kandidaten mottar faglig veiledning og samarbeider med

Plan_5-04_materie-article10_page050img003.jpg

Rådhusplassen i Hokksund. Omgivelseskvaliteter kan gjenvinnes ved stedsanalyse, lokalt engasjement, praktiske miljøtiltak og reparasjon av gate- og plassrom. (Foto: Husbanken)

Plan_5-04_materie-article10_page051img001.jpg

Kurset første modul og første leksjon tar utgangspunkt i hvordan bebyggelsen forholder seg til regionen og dens landskap og klima. Deretter gjennomgåes steds- analysen som en metode å gripe denne type helheter. I leksjon tre er fokuset mer spesifikt rettet mot stedets struktur og følges opp av de elementer som er avgjø- rende for livet på stedet som gater og plasser. Modul to begynner med det enkelte husets utforming og preg før huset i leksjon seks ses i sammenheng med dets nærområder ved å undersøke terreng og vegeta- sjon. I den påfølgende leksjonen understrekes hvordan bedre energi og ressursbruk gir et nødvendig økologisk og bærekraftig perspektiv på våre omgivelser. Den siste leksjonen gjennomgår kommunens ansvar når det gjelder saksbehandling, planer og bruk av lokale regelverk, som byggeskikkveiledere og stedsanalyser. (Illustrasjon: Husbanken)

medstudenter uavhengig av geografiske avstander og gjerne samtidig med at man er i en jobbsituasjon.

Muligheten til å utvikle sitt faglige skjønn for byggeskikk, estetikk og stedsforming får kandidaten ved å formulere innlegg og delta i diskusjoner på nettet. Med eget hjemsted som case-studium, arbeider man i tillegg gruppevis. Det å sammenligne sitt sted med andres gir et geografisk tilleggsperspektiv.

Det er to gruppeinnleveringer, en for hver av kursets to moduler. Dertil leverer hver kandidat en «arbeidsbok» som gir vedkommende mulighet for å rendyrke et interesseområde og få tilbakemelding fra faglærer.

Faglig opplegg

I kurset knyttes de tre temaene byggeskikk, estetikk og stedsforming sammen med bærekraftbegrepet. Målet er ikke å gjøre folk til designere, men å formidle en helhetsforståelse på tvers av spesialfaglige disipliner. Uten et perspektiv som integrerer det konkrete sted vil diskusjonen om byggeskikk og estetikk lett vikle seg inn i en subjektivistisk vekting mellom «stygt» og «pent». En tverrfaglig stedsforståelse i vid forstand kan derimot være en erstatning for den regionale formfølelse som våre tradisjonelle byggeskikker representerer.

Husbankens rolle

Husbankens statlige ansvar for byggeskikk og estetikk er bakgrunnen for engasjementet i denne undervisningsmodellen. Høgskolen i Gjøvik vil drifte tre slike kurs pr. år. Etter hvert kan det bli aktuelt å la andre høgskoler i distriktene med samme fagmodul holde tilsvarende kurs.

Husbanken benytter selv kursopplegget i seminarvirksomhet rettet mot kommuner og byggebransje og som internopplæring av egne ansatte. Nytt fra 2004 er at det er mulig å søke stipend fra Husbanken om å dekke utgiftene til kurset.