Skulpturlandskap Nordland er en internasjonal kunstsamling bygget i perioden 1992-98. Arbeidet tok til under ledelse av Nordland fylkeskommune i samarbeid med de deltagende kommunene. Kunstverkene er plassert i landskapet i 32 kommuner i Nordland, i tillegg til én skulptur i Troms. Bak kunstverkene står det like mange kunstnere fra 18 forskjellige land.

 

Utgangspunktet for Skulpturlandskap Nordland er tanken om at et kunstverk med sitt nærvær skaper sitt eget sted. Skulpturen synliggjør også sine omgivelser, slik at stedet får en ny dimensjon. Den dialog som oppstår mellom kunstverket og betrakteren vil vise til forskjellige måter å forstå eller fortolke kunst på.

Nordland er et omfangsrikt og langstrakt fylke, 560 km langt - det strekker seg over et område på 40.000 km2. Dette innebærer at det å oppsøke denne kunstsamlingen er en lang reise i det faktiske rom. Men det er også en lang reise med hensyn til det mangfold av rom verkene er plassert i, og en lang reise med tanke på rikdom av kunstneriske uttrykk.

Denne rikdommen henviser til en av ambisjonene i Skulpturlandskap Nordland, at det skulle skapes en samling som representerer bredden innenfor skulpturkunsten fra 60-tallet fram til i dag.

Prosjektet ble iverksatt i 1992, og ble avsluttet i 1998. 33 kommuner har fått sitt eget kunstverk, plassert ute i det vakre og varierte landskapet - et kunstgalleri uten vegger og tak - og med en grunnflate på 40.000 kvadratkilometer.

Det er imidlertid i 2002 gjort vedtak i Fylkestinget om videreføring av Skulpturlandskap Nordland ved at en ny skulptur bygges annenhvert år. Dermed vil den unike skulptursatsingen fortsette i årene som kommer.

Ideen

Bakgrunnen for prosjektet er å finne i en omfattende debatt om kunstens plass i samfunnet. Nordland fylke, med sine 240.000 innbyggere i 45 kommuner, har ikke eget kunstmuseum.

Under en idédugnad i 1988 lanserte derfor den norske kunstneren Anne Katrine Dolven en idé om at fylket skulle få sin egen samling samtidskunst; en skulptur i hver kommune. Det fantastiske landskapet i denne nordlige delen av Norge skulle fungere som et enormt utendørs galleri for kunstverkene. Fylkeskommunens politikere og kulturadministrasjon fant ideen så spennende at arbeidet med å realisere dette ble satt i gang.

En gruppe fagfolk ble invitert til å arbeide videre med konseptet og velge ut kunstnerne som skulle delta i prosjektet. Gruppen

besto av Per Hovdenakk, direktør for Henie- Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Maaretta Jaukkuri, sjefskurator ved Samtidskunstmuseet i Helsingfors, Bojana Pejic, kritiker og kurator, Beograd/Berlin, og Angelika Stepken, kritiker og kurator, Berlin. De utarbeidet et forprosjekt som lå til grunn for kommunenes politiske behandling av fremtidig deltakelse i prosjektet.

Premissene var å skape en internasjonal samling kunstverk som tok utgangspunkt i et sterkt nordisk kunsterisk nærvær, i tillegg til kunstnere fra den øvrige verden. Siden kunstverkene skulle være permanent plassert i fylket, var det viktig å unngå spesielle tema, men heller å oppnå bredde i visuell uttrykksform i samlingen.

Ikke alle kommunene i Nordland ønsket å delta i prosjektet, men Skånland kommune i nabofylket Troms ønsket å være med fordi kommunen har et nært samarbeid med nordlandskommunene Tjeldsund og Evenes i andre sammenhenger.

Arbeidsprosessen

Hvert enkelt skulpturprosjekt startet med at kunstneren besøkte kommunen hvor kunstverket skulle plasseres. Hensikten med dette besøket var at kunstneren skulle få informasjon om kommunen, dens historie, nåværende situasjon og kultur. Det var også viktig at kunstneren skulle få mulighet til å oppleve landskapet og naturen.

I løpet av besøket ble nærmere plassering av kunstverket diskutert. Grunneierforhold og kommunenes ønsker måtte tas i betraktning, og det måtte også tas hensyn til de ekstreme klimatiske forholdene ved permanent plassering av skulpturen.

Etter dette besøket utformet kunstneren en skisse/plan for skulpturen. Dette forslaget måtte ha kunstnerisk godkjennelse, som i hovedsak ble ivaretatt av Maaretta Jaukkuri, før det ble presentert for kommunen.

Kommunen og prosjektadministrasjonen foretok et kostnadsoverslag og samarbeidet om praktiske og økonomiske løsninger. Etter at dette var godkjent, kunne selve arbeidet med skulpturen settes i gang.

Disse prosessene varierte fra prosjekt til prosjekt. Noen av kunstnerne arbeidet direkte i kommunen, kunstnerens assistent(er) utførte arbeidet, eller arbeidet ble f.eks. utført i et steinbrudd i fylket. Kommunene var oftest involvert ved sin tekniske avdeling i denne fasen, og Statens Vegvesen har også bidratt med teknisk og faglig assistanse til flere av skulpturene.

Informasjon og dokumentasjon

Siden starten har prosjektet blitt fulgt med intens interesse i regional/lokal presse. I begynnelsen var omtalen ofte svært negativ og kritisk, både med hensyn til konseptet og kostnadene det ville medføre, men også ideen om at internasjonal kunst skulle introduseres i lokalmiljøet i en tid preget av næringskrise i regionen. Prosjektledelsen sendte regelmessig ut informasjon til regional-, nasjonal og nordisk presse om progresjonen i prosjektet.

Åpninger ble arrangert for å markere fullføring av hver skulptur. Dette var et viktig møte mellom kunstner, kunstverk og det lokale publikum. Åpningene fikk også bred dekning i lokalpresse og radio.

I de fleste tilfeller valgte kunstneren ut stedet for skulpturen. Etter at skulpturen var ferdig og var nærværende i miljøet, skjedde det ofte en holdningsendring, og det ble skapt en kontakt mellom kunstverket og det lokale publikum. Å følge den økende lokale interessen og oppleve denne holdningsendringen har vært en berikende opplevelse for alle som var involvert i prosjektet.

Etter hvert som prosjektet skred fram, fokuserte den regionale diskusjonen på å sammenlikne skulpturene og deres individuelle særtrekk. Pressen endret også tone, og hele prosjektet ble sett i et mer positivt og nyansert lys. Det ble også en økende nysgjerrighet og forventning til de kommende prosjekter. To-tre av kommunene kom til etter at det første års prosjekter ble ferdige. Én kommune trakk seg ut av økonomiske grunner.

For mer informasjon: www.skulpturlandskap.no