Enhver europeisk by med respekt for seg selv bruker i dag kultur som branding, som merkevare. Det satses på kultur- og livsstilsopplevelser gjennom arkitektonisk spektakulære institusjoner, festivaler, parker, havnefronter og cafeer. Også svært mange norske kommuner har stor tro på kultur som ny vekstnæring. En rekke nye kulturbygg er under oppføring eller planlegging. Derfor lå det vel i tiden at Norsk Planmøte 2004, som ble arrangert i Tromsø i juni, hadde bruk av kultur som virkemiddel i by- og nærings- utvikling som et hovedtema. Denne utgaven av PLAN følger opp Planmøtet, og gjengir i bearbeidet form flere av innleggene fra Tromsø.

Bruk av kultur handler ofte om å transformere avindustrialiserte områder til ny vekst, og erfaringer fra byer som skotske Glasgow og Bilbao i Nord-Spania trekkes gjerne fram i den internasjonale debatten for å vise at en kulturbasert næringsutvikling kan trekke til seg turister og generere nye arbeidsplasser. I vårt eget land har byer som Notodden, Fredrikstad, Moss, Stavanger og Kristiansand satset på kultur, om enn i mindre skala. Utbyggingen av Bjørvika i Oslo skal følge samme mønster, med kulturbaserte opplevelser som skal supplere den nye operaen. Statsbygg har initiert et eget kulturoppfølgingsprogram for Bjørvika, som det første i sitt slag i Norge. Det gir anbefalinger og retningslinjer for hvordan kultur kan brukes som redskap i den videre planlegging og utvikling av bydelen.

Det er ingen tvil om at stadig flere av oss etterspør kulturelle opplevelser, og at byene våre er gjenstand for langt mer sammensatt bruk enn tidligere. Men kan det likevel tenkes at vi har for stor tro på kultur som virkemiddel i by- og næringsutviklingen, og på kortsiktige gevinster av kulturinvesteringer? Vil det være marked for alle som i dag satser på kulturindustri, eller må noen steder tape i konkurransen om å være den mest kreative by?

PLAN starter ellers i dette nummeret en artikkelserie som skal ta for seg den pågående debatten om forvaltningsstrukturen og fylkes- og kommuneinndelingen. Først ute er Jens Chr. Hansen, som med fabelens ord spør hvem som kommer først i mål med en nødvendig reform; den danske haren eller den norske skilpadden. Han håper på norsk seier, men har mest tro på danskene.

 

Jens Fredrik Nystad Redaktør