Karina Sehested (red): Bypolitik mellem hierarki og netværk Akademisk Forlag, København 2003.

 

Det er to begreper som har vært sentrale i plandebatten fra 1990-tallet og frem til i dag, og det er governance og empowerment. Det første begrepet oversettes mer og mer med 'nettverksstyring'. Det andre med 'å bemyndige', eller i Danmark med begrepene 'myndiggørelse' og 'mægtiggørelse'. Makt og maktformer er således sentrale dimensjoner i begge begreper, og Sehesteds antologi gir en deilig overskuelig oversikt over ellers til tider vanskelige teoriretninger.

Sehested innleder selv antologien med å sette begrepene inn i en politisk og teoretisk kontekst, hvor de får relevans for analyser av byens (nye) styreformer og forsøk med å forbedre borgernes posisjon i den direkte deltakelse i bypolitikk og planlegging. En av bokens lede- tråder er å se på hvordan kommunale forvaltninger og embetsmenn bruker hierarkisk autoritet til å styre og kanskje underminere lokale nettverksbeslutninger.

Bokens empiriske grunnlag er i hovedsa- ken hentet fra den danske 'kvarterløft'-politikken. Som ordet antyder, handler politikken om å revitalisere eller 'løfte' bydeler og kvarterer som er kom- met inn i en negativ spiral med flere arbeidsledige, konsentrasjon av belastede grupper m.v. Ett mål er å skape ny vekst bl.a. gjennom å etablere 'public-private partnerships' og å 'empower' lokalbefolkningen politisk og sosi- alt. Det er erfaringene og problemene i dette som artiklene handler om, og som sådan har boken relevans for alle som er opptatt av å bedre lokaldemokratiet, nærmiljøforsøk og planlegging for å revitalisere bydeler.

En artikkel av Trine Nordgaard Fotel & John Andersen, Social mobi- lisering og forhand- lingsplanlegging - kvar- terløfterfaringer fra Kgs. Enghave, tar utgangspunkt i nettverksorganiseringen i et lokalområde i forhold til arbeidet med lokale trafikkproblemer. De foku- serer på om det er mulig å utvikle en 'empowerment-governance', dvs. en politikkutvikling og prosesser som forbedrer underprivilegerte aktørers posisjon politisk og individuelt. Artikkelen gir et kvalitativt overblikk over teorifeltet, og analysen bygger på deres omfattende intervjuer med beboerne. John Andersen bor selv i Kgs. Enghave og studien får derfor nesten karakter av et stykke aksjonsforskning.

Studiet av kampen om trafikkplanleggingen i området, med temaer som 'skuffelsens og stædighetens poli- tikk', 'flow og maktkampe', 'vertikale barrierer' og 'alternativ trafikkplan og LA 21', fører til en konklusjon om at det har skjedd en brobyggende tillits- og kompetanseoppbygging mellom beboerne og kommunale planleggere. Lokalområdets sosiale kapital er blitt 'empowered', og Fotel & Andersen mener prosjektet har styrket en kvarterspolitisk nettverkskultur og -offentlighet.

Lars Engbergs artikkel Konsensusstyring i kvarterløft tar utgangspunkt i at ett av de politiske mål med kvarterløftene var å forbedre de konsensusproduserende potensialer i planprosessen. Dette handler ikke kun om hvilke dialogprosesser som blir skapt i pro-

sjektet og i prosessene, men også om hvordan man organiserer proses- sen frem mot konsensus. Han analyser de forskjellige organisasjonsmodellene i tre kvarterløftområder (Randers, Aalborg & Holmbladsgade i København). På tross av forskjellige organisasjonsformer så rommer konsensus-strategien muligheten for å styrke samarbeidet, skape ansvarsplassering og ansvarsforpliktelse og øke styringseffektivite- ten. Konsensusstyring er kompromissenes strategi, og dette stiller krav til konflikthåndteringen. Problemet er her at prosjektet både skal virke som en politiseringsstrategi, samti- dig som administrasjonen ofte må styrke en av-politisering for å bringe prosjektene fremad. «Buksene sprekker» og man faller tilbake på en 'top-down styrt bottom-up prosess'.

Av særlig interesse for PLANs lesere er kanskje Karina Sehesteds artikkel om Nye planlæggerroller i byens nettverksstyring. Hun fremlegger teorier og argumentasjon for at det kan ses fire planleggerroller utviklet i 'den vanskelige balansegang mellom roller og nettverkstyring'. Det er den «faglige utviklingskonsulent» (eksperten), «manageren» (implementere det «politisk passende»), «markedsplanleggeren» (konkurranseorientert) og «prosessplanleggeren» (oppbygging av fellesskaper og konsensus).

Disse rollene representerer forskjellige rasjonaler, dyrker forskjellige nettverk og etablerer forskjellige nettverksformer, og de må besitte forskjellige former for viten. Markedsplanleggeren må for eksempel ha en god 'byviten', mens «den faglige planlegger» især må ha 'arkitektfaglig viten'. Artikkelen går i dybden når det gjelder disse forskjellene og diskuterer hvordan de påvirker det tradisjonelle, hierarkiske styringssystemet. Sehested diskuterer bl.a. en ny form for nettverksstyring som omtales som metastyring. Denne styringsformen handler - urimelig kort fortalt - om at det etableres prosjektstyrende nettverksrelasjoner/-organisasjoner utenfor det politiske felt, men hvor det ofte inngår politiske deltakere. Med henvisning til bl.a. Leonie Sander- cock mener Sehested at planleggingen fremover bør bygge på «interaksjonen mellom forskjellige vitensformer», hvor «ikke-eksperter» får en større betydning og innflytelse. Det må utvikles en planleggerrolle som kan 'reflektere, kombinere og balansere', og det er ikke en enkel planpolitisk sak om målet er 'empowerment' fremfor styring og kontroll.

Antologien rommer også artikler om Ar- bejdsmarkedsintegration i kommunerne (Peter Abbas & Hans Thor Andersen), Governance og social kapital i krydsfeltet mellem soci- ale fællesskaber og poli- tikk (Lars Huldgård & Thomas Bisballe), og en artikkel om Den organi- satoriske fragmentering af bystyret (Peter Boga- son).

Felles for artiklene er at de krysser feltene forvaltning, bypolitikk og byplanlegging, hvor konkrete byforsøk danner det empiriske grunnlag for å teste aktuelle planleggings- teorier. Som sådan gir artiklene innblikk og overblikk, og ikke minst masse inspirasjon til å analysere planpolitik- ken, forsøk med å demokratisere bypolitikk og planprosessen, og studiet av endringer i planleggerroller i et mer og mer komplekst samfunn.