Sammen med lokale utbyggere drar Husbanken, SINTEF, Enova og Byggforsk i gang bygging av rundt 600 lavenergiboliger i Norge. Husene vil bruke omkring halvparten så mye energi som ordinære bygg og gi bedre varmekomfort.

Lavenergi-prosjektene er planlagt ut fra prinsippet om passiv klimatisering, der første trinn er å redusere varmetapet og siste trinn er er å velge energikilde. Flere av byggeprosjektene er tilknyttet et internasjonalt lavenergiprosjekt; IEA (International Energy Agency) Task 28 «Solar Sustainable Housing», et prosjekt med deltagere fra 14 land i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Australia. Deltagere fra Norge er Are Rødsjø fra Husbanken, Anne G. Lien fra Enova SF, Tor Helge Dokka fra SINTEF Bygg og miljø og Harald Røstvik fra SUNLAB/ABB Consumer Industries Division . Den norske deltagelsen ledes av Husbanken Regionkontor Trondheim.

Passiv energidesign

Metoden passiv energidesign brukes for å designe lavenergiboliger som både er kostnadseffektive, brukervennlige og robuste. Fremgangsmåten har 5 trinn hvor man starter med å redusere energitapet og velger energikilde til slutt. Dette gir også miljø- messige fordeler fordi den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt.

Steg 1 er å redusere varmetapet fra boligen mest mulig. Dette innebærer vanligvis kompakt bygningsform med arealeffektiv planløsning, ekstraisolert klimaskjerm, superisolerte vinduer og dører, meget lufttett klimaskjerm og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinner. Balansert ventilasjon har en økende markedsandel i nye boliger, og undersøkelser viser en høy grad av fornøyde brukere, men det er viktig at anleggene er enkle å inspisere og vedlikeholde. Fokus på korte luft- føringsveier og lite trykkfall er også viktig for å unngå høy energibruk til vifter og støyproblemer.

Figur 1: Fremgangsmåte ved «passiv energidesign».

 

Steg 2 er å redusere elektrisitetsforbruket ved å bruke energi-effektive hvitevarer og belysning. Det er i dag med EUs energimerking mulig å velge meget energi-effektive hvitevarer og sparepærer, uten at dette koster nevneverdig. For lavenergiboliger er dette særlig viktig da man får utnyttet langt mindre av varmetilskuddet fra belysning og utstyr til nyttig oppvarming.

Steg 3 er å utnytte gratis solvarme gjennom boligens utforming, plassering og orientering av fasader og vinduer. Solfangere for forvarming av tappevann er også aktuelt. Solceller kan dekke en del av elektrisitetsbehovet, men er på grunn av investeringskostnaden i dag lite regningssvarende.

Steg 4 er å velge et system som gir brukerne enkel og lettforståelig tilbakemelding på energiforbruk og bruksmønster. Det er også aktuelt med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles i dag ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem.

Steg 5 er å velge riktig energikilde og oppvarmingssystem. Det resterende oppvarmingsbehovet er nå meget lavt, i området: 15-25 kWh/m2 år. Energikilden bør velges ut fra eksisterende infrastruktur, og lokal tilgjengelighet, og kan f.eks. være fjernvarme i større byer og biobrensel (pellets eller ved) i distriktene. Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet. El-oppvarming har også den fordelen at den er meget enkelt å regulere.

Det legges stor vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort, god luftkvalitet og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste og brukervennlige. Fokus på vannbåren varme har på mange måter skygget for andre lønnsomme og robuste tiltak bl.a. på bygningskroppen.