BOLIG+ er en programskisse for planlegging av større boligområder utviklet på oppdrag fra Husbanken. Målet er å få frem et større mangfold av boligløsninger. Stikkordet er fleksible boliger, fellesanlegg og servicetilbud som skal gi boligløsninger som er bedre tilpasset individuelle og samfunnsmessige behov.

BOLIG+ er en programskisse for planlegging av større boligområder, der målet er å få frem et større mangfold av boligløsninger. Boligdelen rommer fleksible boliger med ulike typer eie- og leieboliger, vanlige boliger, bofellesskap og boliger for spesielle brukergrupper. Skissen rommer forslag til hvordan fellestilbud: dagsenter/kafé, utvidete vaktmestertjenester, fleksibel barnehage o.l. kan planlegges og drives som viktige supplement til boligene. Husbanken som oppdragsgiver ønsker med programmet å få frem et større mangfold av boligløsninger som er bedre tilpasset individuelle og samfunnsmessige behov. Fleksible boliger, supplerende servicetilbud og muligheter for samvirke skal gi en vinn-vinn situasjon: en enklere hverdag for beboerne, bedre ressursbruk av offentlige investeringer.

Historiske forløpere

Hørt om toforsørgerhus, felleskjøkkenhus, bofellesskap, familiehotell? Kjært barn har som kjent mange navn. Forløperne til BOLIG+ er en sammensatt skare av mange ulike boligløsninger, som likevel er forholdsvis lite kjente: To-forsørgerhus, felleskjøkkenhus, familiehotell, appartementshus, servicehus, kollektivhus, familiekollektivhus og bofellesskap er noen av de begrep som har vært brukt. I Schmidt (1991) er redegjort for de ulike boligløsningene i Norge og hvordan de har fungert. Det går som en rød tråd gjennom hele denne fremstillingen at boligprosjektene har hatt som mål å tilby beboerne «nogo attåt», det lille ekstra, som rekker ut over den private boligen, enten i form av service eller i form av et utvidet nabofellesskap.

De første prosjektene av dette slaget i Norge så dagens lys på begynnelsen av 1900-tallet, og var utbyggernes (!) svar på nye boligbehov. Da kvinnene begynte å gå ut i yrkeslivet, måtte man selvsagt ha avlastning for husholdsarbeidets trivialiteter. Fælleshuset i Linstowsgate i Oslo fra 1907 var planlagt med 160 familieleiligheter og kjøkken med matheis opp til hver leilighet «hvor man da kun har at servere maden,» som referenten Gerda Welhaven

Figur 1. Bofellesskapet BO 90 på Nørrebro i København.

page033img001.jpg

Figur 2 Bofellesskapet BO 90 på Nørrebro i København består av 19 rimelige og fleksible leieboliger. Boligene kan med enkle grep endres fra å være 1-roms til å bli 2-, 3-, 4- eller 5-romsboliger ved at soverommene kan kobles til og fra leilighetene. Dette har i praksis vært anvendt ved flere anledninger. Prosjek­ tet har en rekke energisparetiltak og felles oppholdsrom med kjøkken med mer. Fellesrom i 1. etasje (stueplan). Tallene angir hvordan leilighetstør­ relsene varierer innen samme plan­ skjema. Arkitekt: Kooperativ Bygge Industri.

page034img001.jpg

Figur 3 Linköping-modellen er et forsøk på å åpne institusjonstilbudet. Modellen er basert på et fleksibelt barnehagetilbud med hjemmebaser (hemvist) lokalisert nær en leklada (grendehus/ barne­ hage), eldreboliger integrert i boligom­ rådet og integrasjon av vanskeligstilte. Illustrasjon fra Henning et al. (1997). Se for eksempel hjemmesidene til Stolplyckan boligområde i Linköping på www.kollektivhus.nu.

Figur 4 Linköping-modellen fungerer dag­ senteret som nabolagskafé. Kaféen får flere «kunder» og beboerne et hyggelig og lettvint mattilbud.

 

begeistret skriver etter møtet i 1907. Det var stor interesse for prosjektet, og salen var fylt til siste plass, skriver hun. «Der kan neppe være tvivl om, at dette er typen paa «Fremtidens Hjem». Alle tegn gaar i den retning og er en selvfølge av kvindens arbeide som samfundsmenneske. Hid til har enhver husmor været henvist til kjøkkenet, selv om hendes evner og anlæg aldrig anviste hende den plads» (Welhaven 1907).

Det ble bygget flere lignende prosjekter i Oslo i 1920-og 30-årene. I Gabelsgate felleskjøkkenhus kjørte matheisen fra huset ble bygget i 1928 og helt frem til for noen år siden. Da bestemte myndighetene seg for at det var uhygienisk å sende mat i en matheis. Senere fikk vi noen større servicehus, som for eksempel Grefsen servicehus i Oslo fra 1970 med egen barnehage og beboerrestaurant. Etter hvert ble lønnskostnadene for høye, og servicetilbudene falt bort i de fleste prosjektene. I stedet utviklet det seg en ny generasjon bofellesskap, der det sosiale fellesskapet i tillegg til den praktiske avlastningen i hverdagen ble det sentrale. Bofellesskap og nye former for servicetilbud vil bli beskrevet nedenfor under BOLIG+.

Nye generasjoner BOLIG +

BOLIG+ er et forsøk på å videreutvikle tidligere boligløsninger, og å utvide perspektivet. Modellen

er beskrevet i Schmidt (2002b). Vi har skissert tre ulike modeller som svar på individuelle og samfunnsmessige behov. Ulike boligbehov er her søkt drøftet opp mot nyere analyser av livsformer og det senmoderne nærmiljø hos Pløger (2002):

  • Private boliger med servicetilbud

  • Linköping-modellen, spleiselag mellom offentlig og privat servicetilbud

  • Nye bofellesskap og andre fellesskapsløsninger

Private boliger med servicetilbud

Vi ser et behov for boliger med ulike servicetilbud til travle mennesker som har muligheter for å kjøpe seg tjenester, men der tid er mangelvare. Service kan omfatte alt fra utvidete vaktmestertjenester, til vask og rengjøring, matservering, bilkollektiv og lignende. De som etterspør slike løsninger kan være både barnefamilier og de som geografen John Plø- ger (2002) beskriver som urbane single (yngre og eldre uten barn), som er karriere- og livsstilsorienterte. Spesielt gruppen 50+ som ønsker lettstelte leiligheter og kan betale for servicetilbud, kan også være en gruppe som etterspør slike boliger. Eksempler på slike nye boligtilbud er Lysaker brygge i Oslo som markedsføres med «Det lille ekstra», rengjøring, altmuligmann, biltjenester med mer. Andre eksempler er boliger rettet mot gruppen 50+. Selvaag Senior har for eksempel nylig lagt ut vel 70 slike serviceboliger for salg i Vågsbygd utenfor Kristiansand. Halvparten av boligene var solgt i løpet av en uke. Fellestilbudene rommer resepsjon med kafé, aktivitetslokaler, selskapsrom m.v.

 

Figur 5

Jystrup savværk i Danmark består av 21 familieboliger i form av rekkehus med glassoverdekkete gater og fellesrom, og har eksistert siden 1983. Bofellesskapet presenterer seg på hjemmesidene slik: «Et bofællesskab skabes af de beboere som bebor det». Arkitekt: Tegnestuen Vandkunsten. Se www.jystrup-savvaerk.dk.

Linköping-modellen, spleiselag offentlig - privat

Boliger og servicetilbud kan også etableres i form av spleiselag mellom det offentlige og private. Dagsenteret som sliter med driften kan like gjerne være en hyggelig strøkskafé, der eldre kan spise rimelig middag, og naboene kan kjøpe middag, om enn til en litt høyere pris. For dagsenteret kan det bety flere «kunder» i butikken og bedre utnyttelse av ressursene. På den andre siden kan beboerne være med på å spleise på kostnadene ved etableringen av lokalene. Linköping-modellen er et forsøk på slik nabospleis for å utnytte ressursene best

page036img001.jpg

Figur 6 Modell som viser hvordan BiC organi­ serer brukermedvirkningen ved etable­ ring av seniorbofellesskap i Danmark. BiC har deltatt i etablering av om lag 60 slike boligprosjekter. Et bofelles­ skap består vanligvis av ca 20 boliger og et felleshus. Modell fra Pedersen (2000a).

 

mulig. Modellen er anvendt i en rekke kommuner i Sverige i utviklingen av nye boligområder. Serviceboliger for eldre er integrert i boligområdene, og dagsenter, barnehager og andre fellesrom/aktivitetsrom (leklada) brukes av institusjonene og beboerne i et spleiselag (se figur 3). Resultatet er et mer åpent og fleksibelt institusjonstilbud, flere møtesteder i boligområdene og en normalisert bosituasjon for eldre og vanskeligstilte: «Det här servicehuset är bra i alla fall. Här kör de inte bara ut döda människor. Här kör de in nyfödda också» (Schmidt 1987: 98 ). Sosialforvaltningen har vært aktive i utviklingen av modellen sammen med ulike beboergrupper. Modellen er beskrevet og evaluert i Henning et al. (1987).

Nye bofellesskap og fellesskapsløsninger

Et bofellesskap er en gruppe selvstendige boliger med stue, kjøkken, bad og soverom, men der beboerne i tillegg har noen fellesrom i nær tilknytning til boligene, og der beboerne har noe samvirke i hverdagen. Det kan for eksempel være felles middager, avtaler om barnepass, trim eller andre felles aktiviteter. Borettslaget Kollektivet på Hovseter i Oslo var planlagt som et servicehus, men beboerne overtok matlagingen på omgang. Husets barnehage og beboerrestauranten Camilla har vært husets hjerte helt fra starten av i 1975. Prosjektet har nå snart 30 år på baken, og fellesskapet lever i beste velgående (Løvstakken 1999). I Schmidt (1991) er beboere i ni norske bofellesskap intervjuet om erfaringene med boformen. I Danmark og Sverige er det bygget et stort antall bofellesskap, og i de senere årene er det også etablert flere såkalte seniorbofellesskap, dvs. beboerne må vanligvis være over 50 år og uten hjemmeboende barn for å kunne flytte inn. Bofellesskap som boform kan være aktuell for bylivstypologien karakterisert som «kommunitarisme - det forpliktende bo- og nærmiljø», og eventuelt også for dem som søker «det funksjonelle byliv» (Pløger 2002:246).

«En venn i huset er bedre enn ti på den andre siden av byen»

Sitatet illustrerer noen av fordelene ved å bo i et bofellesskap, og er gjengitt fra Schmidt (1991:18). Flere studier, både norske og fra våre naboland, har vist at bofellesskap som boform er liv laga (Schmidt 1991, 2002a, Løvstakken 1999, Lundahl og Sangregorio 1992, Sangregorio 2000, Jantzen 1988). Det viser seg blant annet at især barna tjener på en slik boform fordi de får flere voksenkontakter. For de eldre er det ønsket om å flytte til en lettstelt bolig og tryggheten ved å være del av et fellesskap, som gjør at mer enn 2000 dansker allerede har flyttet i bofellesskap (Boll Hansen et al. 2000). Og interessen for boformen er økende. Danske studier av eldres boligpreferanser antyder at det i noen årskull er

mellom 10 og 30 % av de eldre som kan tenke seg en slik boform (Palsig Jensen 1997).

Hvordan utvikle nye boligløsninger?

BiC (Boligtrivsel i Centrum) er en bred forbrukerorganisasjon på boligområdet i Danmark med støtte fra en lang rekke organisasjoner som for eksempel Boligselskabernes Landsforening (tilsvarer NBBL), Statens byggeforskningsinstitut, Dansk Kvindesamfund, Dansk Socialrådgiverforening mfl. BiC jobber med en rekke ulike spørsmål knyttet til boligbyggingen i Danmark, og har de senere årene spesialisert seg i å etablere seniorbofellesskap.

«Hvorfor kede sig i hjel når man kan dø af grin sammen?»

Sitatet illustrerer denne satsingen. BiC driver «koblingsvirksomhet» mellom potensielle beboere, kommuner og utbyggere, og har på den måten vært fødselshjelpere ved etablering av mer en 60 seniorbofellesskap. Organisasjonen får kommunene på banen med aktuelle tomter og finansieringstilskudd dersom det er aktuelt å bygge støttede andelsboliger eller ordinære leieboliger. Dernest arrangeres det borgermøter og studiesirkler, der beboerne blir kjent og etter hvert utvikler prosjektene i samarbeid med arkitekt og boligselskap/ boligbyggelag (se figur 6). 80 % av de som deltar i studiesirkler flytter inn i bofellesskapet. Det betyr at utbyggerne risikerer lite, tvert imot. De er sikret avsetning av boligene lenge før de er ferdigstilt. Studier viser at bofellesskapene er svært ulike (Pedersen (2000b), og at det som nevnt er ønsket om en lettstelt bolig og tryggheten ved å være en del av et sosialt fellesskap som er de viktigste årsakene til at eldre ønsker å bo i bofellesskap (Boll Hansen et al. 2000).

Husbanken som fødselshjelper?

Husbanken har fått oppfordring om å være fødselshjelper for en norsk forbrukerorganisasjon på boligområdet etter inspirasjon fra BiC. Husbanken ønsker generelt å stimulere til utviklingen av et større mangfold av boligløsninger i tråd med BOLIG+. I et innspill fra NIBR (Schmidt 2003) er det gitt forslag til temaer som organisasjonen kan jobbe med. Vi foreslår her at en forbrukerorganisasjon bør jobbe bredt med det substansielle innholdet i boligbyggingen som for eksempel: hva slags boliger skal vi bygge, hvordan få til nye boligløsninger, hvordan få til bærekraftig boligbygging, og hvordan få til rimelige boliger der grunnleggende bokvaliteter er ivaretatt? Her er også foreslått at en evt. forbrukerorganisasjonen bør ha et bredt fundament i likhet med den danske. Husbanken vil invitere til et møte med aktuelle organisasjoner for å drøfte dette videre.

Litteratur:

Boll Hansen, E. Dahl, A. Gottschalk, G. og Palsig Jensen, S. (2000): Ældre i bofæl- lesskab. Rapport og brosjyre. København. Statens Byggeforskningsinstitut, Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut og Gerontologisk Institut.

Hennig, C. et al. (1987): Boende, omsorg og sociala nätverk. Kommunal omsorg i närmiljön. Byggforskningsrådet. Stockholm

Jantzen, E. Ranten, K. og Vedel-Petersen, F. (1988): Bofællesskaber. En eksempel- samling. København. SBI- RAPPORT 189. Statens byggeforskningsinstitut

Lundahl, G. og Sangregorio, I. (1992): Femton kollektivhus. En idé forvärkligas.

Byggforskningsrådet. Stockholm

Løvstakken, E. (1999): Borettslaget Kollektivet 1976-1996. Et boligeksperiment for framtida. Husbanken. Oslo

Palsig Jensen, S. (1997): Flyt i tide. Ønsker til boligen i ældrelivet. Skriftserie fra Gerontologisk institut. København

Pedersen, M. (2000 a): Bofællesskaber ... hvorfor og hvordan. København. Bolig- trivsel i centrum.

Pedersen, M. (2000b): Nybyggerne i den tredje alder. København. Boligtrivsel i Cen- trum

Pløger. J. (2002): Den senmoderne nærmiljø- livsformer og bykultur. NIBR - rap- port 2002:16

Sangregorio, I. (2000): Kollektivhus i dag. Byggforskningsrådet T1: 2000. Stockholm

Selvaag Senior (udat.): Hovedgårdstunet - Bo godt og lev livet. Oslo. Brosjyre

Schmidt, L: (1987): La oss bo midt i livet. Om gode boliger for eldre og andre små husstander. Husbanken. Oslo

Schmidt,L. (1991): Boliger med nogo attåt. Nye bofellesskap i et historisk perspek- tiv. Oslo. Husbanken. Foreligger i ny utgave (2003)på www.husbanken.no

Schmidt, L. (2002a): Nye boliger med «nogo attåt». Oslo. NIBR notat 2002:109

Schmidt, L. (2002b): BOLIG+ Nytt og bedre hverdagsliv. Oslo. NIBR notat 2002:120

Schmidt, L (2003): BOLIG+ rapport fra en studietur. NIBR notat 2003:213

Welhaven, G. (1907): «Planen om fælleshuset» i Nylænde. Februar 1907, side 37

Noen aktuelle nettsteder:

www.boligtrivsel.dk

www.nibr.no

www.husbanken.no

www.kollektivhus.nu

www.bofellesskap.no

www.norskform.no

www.gaia.org

www.cohousing.org