Debatten om regionenes framtidige stilling i Norge er omfattende. Fylkeskommunen er utsatt for kritikk fra mange hold, og i det offentlige ordskiftet er det fokus på nye og sterkere regioner. Grensedragningen mellom de ulike regionene, hvilke funksjoner de skal tillegges, og i hvilken grad regionene skal være autonome, er de sentrale spørsmålene. Debatten aktualiserer også spørsmålet om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å snakke om etableringen av nye regioner. I denne artikkelen retter jeg fokus mot økonomiske regioner, og diskuterer hvilke indikatorer som må være tilstede for å snakke om regionetablering i økonomisk forstand. Diskusjonen foretas på bakgrunn av et nettopp på- begynt doktorgradsprosjekt om Snøhvit-utbyggingen utenfor Hammerfest og framveksten av nye regioner.

Samspillet mellom regioner og industrielle nyetableringer er et spennende tema. I lys av at fylkeskommunen er fratatt oppgaver og framstår med stadig svakere legitimitet, er ordskiftet om regionenes framtid i Norge svært nødvendig. På den ene siden argumenteres det for større og sterkere regioner, grenseoverskridende koordinering og partnerskap. På den andre siden finnes argumenter for sterkere kommuner, nærhet til befolkningen og prinsippet om lokaldemokrati. Bidrag til å skape nye regioner kan også komme fra industrielle nyetableringer og store utbygginger. Store nyetableringer kan initiere økonomiske, sosiale og kulturelle prosesser gjennom nye former for samhandling som både kan bidra til sterkere regional integrasjon, men også til det motsatte gjennom mer fragmenterte samarbeidsformer.

På bakgrunn av Kommunal- og regionaldepartementets utredning om oppgavefordelingen (NOU 2000:22), Bondevik II-regjeringens stortingsmelding om nye oppgaver for lokaldemokratiet (St.meld.nr.19 2001-2002), og Stortingets vedtak om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, må «det nye fylket» sees som en midlertidig løsning. Skal fylkeskommunen overleve, må den bevise sin dyktighet når det gjelder regional utvikling. Dette blir en hard kamp med dårlige odds (Selstad 2003). Pessimistene hevder at vi må starte letingen etter nye måter å organisere mellomnivået på, og regionalforskere hevder at nye regioner er framtiden (Veggeland 2000).

Regiondannelse i økonomisk forstand

Regioner, regionalisme og regionalisering er alle begreper som er vanskelige å fylle med et presist innhold. Bærenholdt (2002) trekker opp et skille mellom regionalisme på den ene siden der nasjonalstatenes vektlegging av byvekst, næringsvekst og en bredere infrastruktur dominerer. På den andre siden er regionalisering en prosess der utvikling av det sivile samfunnet står i fokus. Det kan være lokal samhandling mellom mennesker og aktører som i én eller annen forstand får en større geografisk ramme. I forlengelsen av dette kan regionalisering forstås som prosesser som er initiert nedenfra, fra befolkningen selv.

Det er mange ulike faktorer som kan gi opphav

til regiondannelser. Selstad (2003) deler inn regiontypene basert på menneskers daglige praksis. Han skiller mellom perseptuelle, samhandlings-, økonomiske-, og institusjonaliserte regioner. Samhandlingsregionen og den økonomiske regionen har klare likhetstrekk. Disse dannes av den menneskelige praksis, av hva regionens innbyggere gjør. Her legger Selstad vekt på de funksjonelle aspektene, og svekker dermed båndene til det lokale fordi de økonomiske regionene i all hovedsak befinner seg på et høyere regionalt nivå enn det identitetsbaserte lokalsamfunnet (Selstad 2003:182).

Dersom det skal være mulig å snakke om økonomiske regioner bør det, ifølge Törnqvist (1998), ligge til grunn et utstrakt pendlingsmønster knyttet til næringsvirksomhet. Pendlingen er en av flere indikatorer som anvendes for å avgrense en økonomisk region innenfor et bestemt geografisk territorium. Videre diskuterer Törnqvist hvordan nærings- og handelsreiser som foretas med relativ hyppighet innenfor et geografisk område, også kan være en indikator. Törnqvists siste indikator er rettet mot transportaktiviteter tilknyttet næringsvirksomhet. Transportaktivitetene kan oppstå mellom ulike næringsaktører eller mellom andre aktører som i en eller annen forstand er koplet opp mot regionen i økonomisk henseende. I Vest-Finnmark er det mulig å identifisere flere av faktorene som Törnqvist trekker opp. Aller først skal vi imidlertid avlegge Snøhvit og Vest-Finnmark et besøk.

Kan Snøhvit generere regionalisering?

Petroleumsfeltet Snøhvit ble oppdaget i 1984 og ligger 150 kilometer utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. I perioden 2006-2036 vil LNG (Liquid Natural Gas) bli produsert og fraktet til markedet fra Melkøya utenfor Hammerfest. De lokale og regionale forventningene til Snøhvit er store (Nilsen 2002). Særlig er det knyttet spenning til hvor stor andel av arbeidskraftsbehovet som kan dekkes av det regionale næringslivet. Prosjektet vil generere om lag 350 arbeidsplasser i Hammerfest i anleggsfasen, og fra 2006 vil 170 arbeidsplasser være tilknyttet anlegget. Operatøren og næringslivet i regionen forventer at prosjektet skal generere synergieffekter langt utover de 170 arbeidsplassene i produksjonsfasen.

I og med at anleggsfasen fortsatt løper, er det for tidlig å trekke konklusjoner som bekrefter eller avkrefter de store regionale forventningene til prosjektet. Noen bevegelser i materialet kan man likevel trekke fram. I underleverandørindustrien har bedrifter i Vest-Finnmark framstått som svært konkurransedyktige (Sverre Kojedal, Industrikoordinator Statoil 22.09.03). Konsekvensutredningen (2001) for Snøhvit stipulerer de nordnorske leveransene til å være 600 millioner, mens Statoil kan vise til tall som langt overstiger disse antakelsene. Nordnorsk næringsliv har inntil oktober 2003 levert varer og tjenester for 1,2 milliarder kroner. Aksen Lakselv, Hammerfest og Alta har til sammen vært delaktige i 980 millioner kroner. Ifølge Statoil ligger det et utstrakt samarbeid mellom private bedrifter og offentlige utviklingsaktører til grunn for denne økningen.

Hvis vi leter etter indikatorene som Törnqvist mener må ligge til grunn for at vi kan snakke om økonomiske regioner i Vest-Finnmark, framtrer flere forhold som interessante. Blant annet har det blitt opprettet en hurtigbåt-forbindelse mellom Alta og Hammerfest som skal lette transporten av arbeidskraft mellom de to byene. I et videre studium av denne prosessen vil det være interessant å undersøke om denne pendlingen bidrar til å etablere et regionalt arbeidsmarked. Pendlingen mellom dem og etableringen av infrastruktur tyder på et visst marked for aktivitet og mobilitet mellom de to sentrene.

På samme tid kan det, ifølge Statoil, identifiseres et utstrakt næringssamarbeid mellom bedrifter i anleggsbransjen i Alta og Hammerfest for å løse kontrakter i underleverandørindustrien. Dette samarbeidet er blant annet basert på utveksling av produksjonsutstyr, personell og kompetanse mellom bedrifter på de to stedene.

Endelig er det mulig å se konturene av samarbeid mellom bedrifter når det gjelder koordinering på et overordnet plan med henblikk på utnyttelse av kompetanse, kunnskap og erfaring. Denne formen for samarbeid er blitt institusjonalisert gjennom etableringen av et næringsutviklingsselskap, som bidrar til å formidle bedriftenes kompetanse og erfaring ut til relevante etterspørrere i kjølvannet av utbyggingen. Snøhvit Næringsforening i Hammerfest er et eksempel som illustrerer denne typen koordinerende virksomhet for å fremme bedriftenes ønske om å ta del i utbyggingen.

Implikasjoner av en økonomisk regiontenkning

Disse få eksemplene kan indikere noen tendenser. Pendlingen, transportaktiviteten og næringssam- arbeidet mellom bedrifter og utviklingsaktører, antyder at interkommunale prosesser er på gang. Vi kan ane tendenser i retning av et regionalt samarbeidsmønster mellom bedrifter i Vest-Finnmark, og det ser ut til å være en viss form for pendling mellom de to sentrene Hammerfest og Alta. Det er likevel ingen automatikk i at disse indikatorene vil føre til en sterk regiondannelse i Vest-Finnmark.

Problemet med det økonomiske regionperspektivet er at det i første rekke vil være den nærings- økonomiske eliten som er bærere av en slik regionbevissthet, sammen med næringslivspolitikere,

page048img001.jpg
page048img002.jpg

Datakonstruert bilde av det planlagte gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. (Foto: Nordlys/Statoil)

page048img003.jpg

bedriftsutviklere og noen journalister. Følelsen av samhold og tilknytning mellom mennesker i en økonomisk region, er ikke nødvendigvis sterkt forankret i en viten om at bedrifter og institusjoner samarbeider med hverandre. Utfordringen, dersom målet er å etablere en sterk region, ligger derfor

i graden av involvering og identifikasjon mellom mennesker i regionen.

Å skulle diskutere regiondannelser med bakgrunn i økonomiske regioner, stiller også krav til en spesiell form for kunnskap. Relasjonene mellom aktører i næringslivet er fundamentert på kunnskap

page049img001.jpg

om bestemte fenomener. Denne kunnskapen ligger i bunnen for økonomisk aktivitet mellom de ulike aktørene. For disse aktørene er det åpenbart at det finner sted forretningsmessig samhandling og aktivitet innenfor et bestemt geografisk område. Men for allmennheten framtrer ikke nødvendigvis denne

page049img002.jpg

kunnskapen som like synlig, noe som igjen kan svekke båndene mellom de økonomiske aktørenes forståelse av en økonomisk region og allmennhetens forståelse. Derfor er økonomiske regioner i mindre grad tuftet på hva vi gjør eller hva vi føler. Den viktigste faktoren ser ut til å være kunnskap om en bestemt type sektor i samfunnet.

På samme tid vil ikke de økonomiske forbindelsene begrenses av slike regioner. Den økonomiske aktiviteten vil i stor grad gå utover regionens geografiske grenser. Av den grunn kan man stille seg kritisk til å anvende økonomiske regioner som utgangspunkt for en regiondannelse som også favner om identitet og kulturelle aspekter. I Vest- Finnmark ser imidlertid Snøhvit-utbyggingen ut til å ha en sterk symbolsk betydning for befolkningen (Nilsen 2002). Om de økonomiske forbindelsene innad i Vest-Finnmark forplanter seg og blir synlige for allmennheten, kan derfor den økonomiske aktiviteten i regionen være en av mange byggeklosser i et hus der byggingen skjer nedenfra - med basis i samhandling mellom næringsaktører som resulterer i økt verdiskapning for regionen som helhet.

Det knytter seg derfor stor spenning til to forhold. Kan Snøhvit-utbyggingen generere industriell aktivitet i en slik skala at det blir mulig å omtale Vest-Finnmark som en økonomisk region? Og som en følge av ovennevnte: Kan denne aktiviteten bære fram en følelse av samhandling som nedfeller seg i befolkningen, som igjen kan skape en identitetsregion? Kun en nærmere analyse av forholdet mellom industrielle nyetableringer og framveksten av nye regioner vil gi svar på disse spørsmålene.

Litteratur:

Bærenholdt, Jørgen Ole (2002): «The Significance of Transnational Cooperation in Nordic Atlantic Regions», Det Færøyske akademiske tidsskrift, Fródskaparrit, vol. 50: 33-55

Nilsen, Trond (2002): «Eventyret Snøhvit?», Hovedfagsoppgave, Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning, Universitetet i Tromsø

NOU (2000): Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. NOU 2000:22. «Oppgaveutvalget». Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo

Olje- og Energidepartementet (2000): Snøhvit-LNG: Konsekvensutredning, Stav-anger

Selstad, Tor (2003): Det nye fylket og regionaliseringen, Fagbokforlaget, Bergen Stortingsmelding nr.19 (2001-2002): Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionaltog lokalt nivå. Oslo

Törnqvist, Gunnar (1998): Renässans for regioner. Stockholm: SNS Förlag Veggeland, Noralv (2000): Den nye regionalismen: europeisk integrasjon og flerni-våstyring Fagbokforlaget, Bergen