En kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Norge viser at Vestlandet og kysten er særlig utsatt for ventede klimaendringer. Kapasiteten til å tilpasse seg endringene ser ut til å være lav i mange utkantkommuner, særlig i Midt-Norge. I første omgang tar kartleggingen for seg klimaforhold som er viktige for jordbruk og skiturisme. Dette er et nyttig utgangspunkt for å begynne diskusjonen om hva klimaendringer betyr for norske lokalsamfunn.

Mange nordmenn vil huske sommeren 2003 som en drømmesommer. Rekordvarm juli og august ga ideelle forhold for sommeraktiviteter som soling og bading. Gjennomsnittstemperaturene i juli i Norge lå 3,1 °C over normalen, med de største avvikene langs kysten fra Vest-Agder til Nordland. Største- delen av Europa opplevde en dramatisk hetebølge og tørke, mens rekordtemperaturene i Norge ble godt mottatt av nordmenn flest. Vekstvilkårene for landbruket var gode, med store avlinger av høy kvalitet, og turistene gledet seg. I motsetning til for eksempel Frankrike og Italia, der hetebølgen tok livet av mange mennesker, eller Spania og Portugal, der store skogbranner har herjet og forårsaket skade på eiendom og tap av menneskeliv, virket ikke det varme været, som også vil følge av framtidige klimaendringer, særlig faretruende for Norge i 2003.

Likevel - bildet var ikke like rosenrødt for alle Norges kommuner. Store deler av Midt-Norge opplevde uvanlig intens nedbør i august. Dette forårsaket dramatiske flommer og skred som ødela veier, hus, broer og annen infrastruktur. En klimastasjon i Møre og Romsdal målte 171,0 mm nedbør på 48 timer, dobbelt så mye som det normale gjennomsnittet for en hel måned på 86 mm1. Forsikringsbransjen anslår at flomskadene på privat eiendom og infrastruktur vil beløpe seg til 110 millioner kroner.

Nedbør av slik intensitet er sjelden. Statistisk sett er det en hundreårshendelse, dvs. nedbør av et slikt omfang forventes i gjennomsnitt å forekomme hvert hundrede år. Mange klimaforskere antar imidlertid at vi i framtida vil oppleve slikt ekstremt vær hyppigere og også enda kraftigere som et resultat av menneskeskapte klimaendringer.2 Virkningene av klimaendringer vil oppleves både ved mer ekstremt vær, og ved endringer i middeltemperatur og nedbør. Hva betyr dette for Norge?

I denne artikkelen presenterer vi en analyse av klimasårbarhet i Norge. Klimaendringer vil oppleves forskjellig i ulike deler av landet. Vi har derfor valgt å se på klimasårbarhet på kommunenivå. Utgangspunktet for analysen er at de menneskelige, økonomiske og naturmessige ressurser varierer mellom kommuner. Derfor er kommuner og lokalsamfunn ulikt rustet til å møte utfordringene ved et endret klima. Analysen er generell og basert på et utvalgt knippe indikatorer som er like for hele landet. Dette vil sannsynligvis gi misvisende resultater, siden Norge er et langstrakt land med varierende klima og topografi. Resultatene må derfor ses som utgangspunkt for mer detaljerte regionale analyser, og for en debatt om klimasårbarhet og tilpasning i norske kommuner.

Tabell 1. Indikatorer på klimasårbarhet i landbruket. Sårbarhetsindeksen er laget som et enkelt gjennomsnitt av de normaliserte verdiene på disse enkeltindika- torene (det vil si at verdiene er normalisert til en verdi mellom 0 og 100, der 0 gis til den kommunen som er minst sårbar og 100 til den som er mest sårbar i følge denne indikatoren).

Indikatorer

Beskrivelse

Begrunnelse

Nedbør om våren

Månedsnedbør i april og mai, antall mm endring.

Økt nedbør om våren anses negativt fordi det kan forårsake forsinket såing, råte eller soppangrep på frø, og jorderosjon.

Nedbør om høsten

Månedsnedbør i august og september, antall mm endring.

Økt nedbør om høsten anses negativt fordi det kan forårsake forsinket høsting, legde, råte, og mindre tid til å forberede åkrene før vinteren.

Vekstsesong

Vekstsesongen, dager per år med gjennomsnittstemperatur over 5 grader, antall dager endring.

Lengre vekstsesong anses bra fordi det kan gi større avling, muligens flere avlinger, mulighet for nye typer vekster, og lenger beite for dyra.

Frost-/tine-dager, vår

Antall dager per måned med minimumstemperatur under 0 og maks temperatur over 0 grader i april og mai, antall dager endring

Økt antall dager i april-mai som veksler mellom frost og tøvær anses negativt fordi det kan forårsake forstyrrelser i jorda og skader på avlingene.

Frost-/tine-dager, høst

Antall dager i september med minimumstemperatur under 0 og maksimumstemperatur over 0 grader, antall dager endring

Økt antall dager i september som veksler mellom frost og tøvær anses negativt fordi det kan forårsake forstyrrelser i jorda og skader på avlingene.

Snødybde

Gjennomsnittlig snødybde i januar, februar og mars, antall cm endring

Redusert snødybde anses negativt fordi det kan føre til jorderosjon, utilstrekkelig isolering for vinteravlinger (for eksempel vinterhvete), og det utsetter plantene for frost. Snødekke på 20 cm eller mindre anses som utilstrekkelig snødekke, jo mindre snø under 20 cm, desto mer sårbart anses området.

Hva mener vi med «sårbarhet»?

Begrepet sårbarhet brukes i den internasjonale klimaendringslitteraturen til å beskrive muligheten for å bli negativt berørt av klimaendringer3. Det er åpenbart at klimaendringer også vil ha positive følger for enkelte områder, men denne studien fokuserer på graden av negative effekter for ulike kommuner. Sårbarhet kan anses som en funksjon av graden av utsatthet for klimaendringer, følsomheten for disse endringene (dvs. hvor stor innflytelse klima har på et system), og tilpasningsevnen. Man kan diskutere sårbarhet både fra biofysiske og samfunnsmessige perspektiver, men begge disse aspektene påvirker klimasårbarheten. Vi har tatt hensyn til både biofysisk og sosial sårbarhet i vår analyse og ser på både utsatthet og tilpasningsevne i norske kommuner.

Noen menneskelige aktiviteter er mer følsomme for klimatiske forhold enn andre, samtidig som ulike klimafølsomme aktiviteter reagerer på forskjellige klimatiske hendelser og fenomener. Mål på sårbarhet må derfor skreddersys for de ulike næringer og aktiviteter. Vi har valgt å se spesielt på landbruk, vinterturisme og skogbruk, og presen- terer i denne artikkelen noen av resultatene fra studien av landbruk og vinterturisme.

Som indikatorer på endrede betingelser for landbruket, valgte vi et knippe klimaparametre som er viktige for landbruksproduksjon. Vi kartla hvordan disse ville endre seg fra gjennomsnittsverdiene i perioden 1980-2000 til RegClims scenario for klimaet i Norge i 2030-2050.4 Indikatorene er nærmere beskrevet i tabell 1. Ved å aggregere RegClim-resultatene til kommunenivå og slå indikatorene sammen til en samleindeks, kan vi identifisere ulikheter i utsatthet for klimaendring mellom kommunene. Figur 1 på neste side viser hvor klimaendringene vil kunne ha størst negativ effekt for landbruket ifølge denne indeksen.

Landbruket på Vestlandet og kyststrøkene i Nord-Norge risikerer mest forverring av forholdene for landbruk på grunn av mer nedbør om våren og høsten, redusert snødekke og relativt mindre forlengelse av vekstsesongen sammenlignet med andre områder i Norge. Innlandskommunene på Østlandet er relativt mindre utsatt på grunn av redusert ned- bør om høsten og vinteren, og relativt liten nedgang i snødekke sammenlignet med andre områder.

Figur 1. Utsatthet for klimaendringer som er negative for landbruket.

Ulik tilpasningsevne

Siden ikke alle menneskelige aktiviteter er like følsomme for klima, kan en kommune være veldig utsatt for klimaendringer uten å være spesielt sår- bar for de samme endringene. Turisme, landbruk, skogbruk og fiske er mer følsomme for klimaendringer enn industri og enkelte tjenesteytende næringer. En kommune med høy sysselsetting i landbruk, vil for eksempel være mer sårbar for klimaendringer som er negative for landbruket enn en kommune som har lav sysselsetting i landbruk. Lokalsamfunn og kommuner kan tilpasse seg endrede klimatiske forhold ved å endre produksjonspraksis eller helt bytte økonomisk aktivitet. Denne omstillingsevnen vil blant annet bestemmes av økonomiske og demografiske faktorer som varierer fra kommune til kommune.

Figur 2 viser at kommunene i Midt-Norge har

Tabell 2. Indikatorer på tilpasningsevne

Samfunnets følsomhet for klimaendringer (1/3 vekt)

Økonomiske faktorer (1/3 vekt)

Demografiske faktorer (1/3 vekt)

Sysselsetting i den aktuelle klimafølsomme næringen (landbruk, skogbruk eller turisme6)

Skatteinntekt per innbygger Statlige overføringer per innbygger Sysselsettingsprognose

Aldersstruktur arbeidsstokk (55-66 i prosent av 20-66)

Flytting (trend de siste 10 år)

Avhengighetsrate (barn/unge og eldre i prosent av befolkning)

lavere tilpasningsevne enn andre regioner i landet. Dette skyldes en opphopning av relativt lave verdier for både de økonomiske og demografiske faktorene i indeksen for tilpasningsevne, i tillegg til relativt høy sysselsettingsandel i landbruket.

Utgangspunkt for dialog med lokalbefolkning og planleggere

Disse resultatene er et godt utgangspunkt for å stille viktige spørsmål om virkninger av klimaendringer i Norge, så vel som hvilke metoder vi

Figur 2. Tilpasningsevne til endrede klimatiske forutsetninger for landbruk. Samfunnsmessig følsomhet angitt ved sysselsetting i landbruk.

kan bruke for å måle og analysere sårbarhet og tilpasningsevne. Vi diskuterte metodene og resultatene med en fokusgruppe av kommunale planleggere, husdyrbønder og næringsliv i Voss og Oppdal i juni 2003. Landbruk og vinterturisme er viktig i begge disse kommunene, og de er blant de sårbare for disse næringene, ifølge vår analyse. Etter en generell presentasjon av resultatene, ba vi deltakerne om tilbakemeldinger og innspill. Blant de viktige innspillene vi fikk om klimaets betydning, var disse:

  • Det er store lokale klimavariasjoner innenfor kommunens grenser. Vi bør derfor ta generaliseringer selv på kommunenivå med visse forbehold. Klimascenarier bør ta hensyn til topografiske variasjoner som er bestemmende for lokalklimaet.

  • Tidspunktet for når nedbøren faller, både som regn og snø, er vel så viktig som mengden, særlig i forhold til om det er frost i grunnen eller ikke.

  • Det er vanskelig å bruke samme indikatorer for alt landbruk i hele Norge, fordi både geografi og type landbruk innvirker på hvilke klimaparametre som er kritiske forskjellige steder i landet, og også hvilke måneder som er de viktige for ulike prosesser i landbruket.

  • Lokale myndigheter og næringsutøvere har ulik holdning og tillit til klimaendringsprognosene. Dette påvirker lokale strategivalg og handlinger i forhold til klimaendring.

Særlig i forhold til landbruk er det vanskelig å gi noen entydig vurdering av om antatte klimaendringer er til det bedre eller det verre. Det er for eksempel ikke sikkert at bøndene er i stand til å dra nytte av en forlenget vekstsesong. På den ene siden er økningen i antall dager sannsynligvis ikke lang nok til at det gir en ekstra innhøsting. På den andre siden kan det være gunstig med lenger vekstsesong for økologisk drift. For lite regn er ikke bra, men heller ikke for mye. Dermed blir det vanskelig å lage en entydig indeks som et mål på forverrede eller forbedrede forhold. Indeksen fungerer likevel bra som et utgangspunkt for en diskusjon om hva klimaendringer kan bety for bestemte kommuner.

Så lenge klimaendringene er noe som hører framtiden til, vil bøndene oppfatte dagsaktuelle problemer som viktigere for landbrukets framtid. Landbrukspolitikken de senere årene har lagt opp til en strukturrasjonalisering, og dette møter bøndene gjennom trangere økonomiske kår, både gjennom inntektsutviklingen og muligheten til å imøtekomme nye krav og tilhørende investeringsbehov. I tillegg kommer WTO-forhandlingene som kan gi mer «marked» og trolig langt færre bønder i Norge. En gammel alderstruktur kan bidra til økt frafall av aktive bruk. Utfordringene står derfor i kø for landbruket, men på sikt vil imidlertid klimaendringene slå inn med full tyngde, og det er viktig også å ta hensyn til dette i dagens situasjon.

Ett forhold er at norsk landbruk kan komme til å bedre sin relative stilling sammenlignet med andre land, mens dagens politikk og de kommende års politikk kan føre til så store reduksjoner i landbruket at det nødvendige erfarings- og kunnskapsgrunnlaget ikke er til stede for å dra nytte av mulighetene. Kapasiteten mangler. Det kan også bli slik at bedre vekstbetingelser og økt kapasitet for grasproduksjon ikke kan utnyttes fordi kjøtt- og melkeproduksjonen er for blitt for lav.

Et annet forhold er at bedrede vekstbetingelser vil øke gjengroingen, og dette vil gjøre for eksempel sauehold mer arbeidskrevende fordi sauen går etter ferskt gras og fordi innsankningen blir mer tidkrevende. I tillegg vil det by på mer arbeid å opprettholde et åpent kulturlandskap, og dette kan gi problemer i forhold til et framtidig WTO-regime for handel med matvarer fordi produksjonen av kulturlandskap kan legitimere fortsatt støtte til landbruket. Et tredje forhold er at landbruket er spesielt utsatt for ekstremhendelser som kraftige regnskyll og flom som kan føre til at jorda vaskes vekk. Norsk topografi med mange daler gjør at norsk landbruk er utsatt for denne type hendelser.

I forhold til vinterturisme er det lettere å trekke konklusjoner om gode og dårlige klimaendringer. Vinterturismen, både alpine grener og tradisjonelt langrenn, er avhengig av snø- og værforhold. Det er ikke nødvendigvis den totale lengden på vinteren som er vesentlig for næringen, men temperatur- og snøforholdene i turistsesongen. For Oppdals vedkommende regnes sesongen i dag å strekke seg fra jul til påske. Mildværsperioder, tåke, kraftig vind eller regn i høysesonger som for eksempel påsken, kan gi negative økonomiske konsekvenser for bransjen.

På den annen side kan snøforholdene i de viktigste markedene også påvirke tilsiget av turister til vintersportsstedene. For eksempel kan vedvarende snømangel i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim, føre til at færre og færre fatter interesse for langrenn og alpint. Dermed kan klimaendringer likevel virke negativt inn for vintersportsstedene selv om snøforholdene på disse stedene er akseptable. Hvis snøforholdene i storbynære alpinbakker er ustabile, men det fortsatt er snø om vinteren, kan vintersportssteder som Voss og Oppdal komme heldig ut. Det relative konkurranseforholdet vil dermed kunne vris som følge klimabetingete endringer i snødybde og snøstabilitet. Snøkanoner kan bøte på dette, men per i dag betinger denne teknologien en 14-dagers kuldeperiode med temperaturer mellom -5 og -10 ºC.

Sommersesongen kan bety mer enn vintersesongen, slik tilfellet blant annet er for Voss, men samtidig kan forverringer for vinterturismen få konsekvenser også for sommerturismen fordi det er viktig å kunne tilby begge sesonger for å tegne kontrakter med store norske eller utenlandske reiseoperatører. I tillegg vil mindre aktivitet om vinteren bety et svekket tilbud av helårs arbeidsplasser i kommunen, med de konsekvenser det vil ha for det lokale arbeidsmarkedet og økonomien, spesielt i utkantstrøk. Foran har vi pekt på at snø- forholdene kan variere lokalt, og en viktig tilpasning vil være å legge anlegg til snøsikre steder, spesielt fordi det kreves store investeringer for å etablere fullgode alpinanlegg, der helheten i tilbudet er ivaretatt.

Konkluderende betraktninger

I denne analysen har vi ikke sett på ekstremvær, som er den delen av klimaendringene det er vanskeligst å forutsi, men som samtidig har de alvorligste konsekvensene. De økonomiske kostnadene ved storflommen på Østlandet i 1995 beløp seg til 3,7 millioner kroner for internasjonal transport, og 9,1 millioner for langtransport i Norge.7 Slike hendelser er noe alle som rammes føler direkte på kroppen. Men hva kan norske kommuner gjøre for å redusere sårbarheten og tilpasse seg de langsiktige endringene? Gjennom forskningen vår framkommer to forsiktige forslag til handling:

  • Ikke vent på enighet i debatten om hvorvidt menneskeskapt klimaendring eksisterer eller er et problem. Vi bør fokusere på å redusere sårbarheten til dagens klimatiske ekstremvær (tørke, flom eller ekstreme temperaturer). Sårbarheten kan reduseres ved å redusere følsomheten for klimaet eller å øke tilpasningsevnen, inkludert evnen til å takle ekstreme hendelser.

  • Igangsett utredninger på region- og kommunenivå om klimavirkninger, sårbarhet og tilpasning. Identifiser sosiale og økonomiske hensyn som er relatert til potensielle regionale og lokale virkninger av klimaendringer. På bakgrunn av disse kan man utvikle spesifikke strategier for å redusere sårbarheten for dagens klimavariasjoner og øke evne til å tilpasse seg framtidas klima.

Resultatene vi har presentert her er bare meningsfulle så lenge de bidrar til debatt og dialog om lokale virkninger av klimaendringer i Norge. For virkelig å forstå sårbarhet og tilpasning til klimaendringer må vi sette oss inn i den lokale konteksten, og basere oss på en kombinasjon av historiske, institusjonelle, kulturelle og politiske faktorer som verken kan kvantifiseres eller kartlegges. Dette er ikke mulig uten å engasjere lokalbefolkning, planleggere og næringsliv i diskusjonen.

Vår presentasjon av aggregert kommunestatistikk og scenarier for endringer i klima er ikke først og fremst ment som en identifisering av «vinnere» og «tapere» i klimalotteriet. Den er hovedsakelig ment som et utgangspunkt for å forstå sårbarhet for klimaendringer i Norge, og å identifisere mulige lokale tilpasningstiltak. Disse kan utfylle den internasjonale innsatsen for å bekjempe klimaendring gjennom kutt i utslippene av drivhusgasser.

Noter:

1 Kilde: http://met.no

2 Kilde: http://regclim.met.no

3 Klimaendring skyldes økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren. Disse gassene, som inkluderer CO2, metan og vanndamp, lukker varmen inne og hever atmosfærens temperatur. Høyere temperaturer gir mer fordampning, som igjen gir mer vanndamp i atmosfæren. Dette påvirker luftstrømmene og nedbørsmønstrene, og kan gi varmere og våtere vær noen steder, og varmere og tørrere vær andre steder. Enkelte steder kan faktisk bli kaldere som følge av global oppvarming. Klimaendringer er derfor ventet å ha ulike konsekvenser for ulike deler av jordkloden, men det generelle mønsteret er at høyere breddegrader forventes å få større endringer enn lavere breddegrader.

4 RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming. Se: http://regclim.met.no

5 I samleindeksen over tilpasningsevne teller følsomhet, økonomi og demografi en tredel hver. Sårbarhets-indeksen er laget som et enkelt gjennomsnitt av de normaliserte verdiene på disse enkeltindikatorene (det vil si at verdiene er normalisert til en verdi mellom 0 og 100, der 0 gis til den kommunen som er minst sårbar og 100 til den som er mest sårbar i følge denne indikatoren).

6 Som mål på turisme er sysselsettingen i hotell og restaurant benyttet fordi det ikke er noen egen næringskode for turisme i sysselsettingsstatistikken.

7 Se T.C. Askildsen 2003, Ekstremtvær og Transport i Norge, CICERO Report