De siste hundre år har jordens gjennomsnittstemperatur økt med rundt 0,6-0,7 grader celsius. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men mange forskere mener at det meste av denne globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet, i form av økte utslipp av klimagasser.

Mer alvorlig er det at det skal bli enda varmere - i gjennomsnitt to grader etter hvert som CO2-innholdet i atmosfæren er fordoblet et stykke ut i vårt århundre, ifølge det internasjonale klimapanelet, IPCC.

En slik utvikling kan endre forutsetningene for helt sentrale deler av både vårt personlige og vårt samfunnsmessige liv: for bosetning, for økonomi, for boligpolitikk, for jordbruk, for dyreliv - ja, faktisk for hele vår tilværelse.

Men hvilken konkret klimasituasjon må vi tilpasse oss? Dette finnes det ingen presise svar på. Klimamodellene som brukes av IPCC spriker i betydelig grad, og det er også stor usikkerhet knyttet til størrelsen på utslippene av klimagasser i framtiden.

Dessuten er det ikke det globale, med det lokale og regionale klima vi skal leve med. Og for anslag over de regionale klimaendringene er usikkerheten mye større enn for de globale.

For vårt land vil svaret på to spørsmål - med motsatt effekt - stå sentralt når det gjelder framtidens klima:

Får vi et blått Arktis? Alle klimamodeller indikerer at Arktis vil oppleve de største og raskeste virkningene av klimaendringene. Et blått Arktis som bare har minimalt med sjøis om sommeren, er tenkelig.

Vil varmen fra havet svikte? Norge og resten av Nord-Europa er avhengig av varmetilførselen fra Golfstrømmen og fra lavtrykkene som passerer innover oss fra Atlanterhavet. Det kan se ut til at sirkulasjonen i havstrømmene utenfor våre kyster er blitt noe svakere i senere tid.

Nyere forskning, blant annet resultater fra RegClim-prosjektet i regi av Forskningsrådet, kan tyde på at vi får et noe varmere, men også våtere klima i framtiden. Temperaturøkningen vil være størst om vinteren, og større nordpå og i innlandet enn sørpå og langs kysten. Den økte nedbøren vil først og fremst komme der det allerede er mye nedbør, dvs. på Vestlandet og langs kysten i nord.

I tillegg må vi kanskje forberede oss på mer ekstremt vær, i form av intens nedbør, kraftig vind og økt risiko for stormflo og andre naturkatastrofer som skred, ras og flom.

Nå er det også i dag store skiftninger i været vårt og ofte ekstreme værforhold mange steder med sterk nedbør og mye vind. Den første og mest nærliggende utfordringen vi står overfor er derfor å redusere samfunnets sårbarhet for dagens klimavariasjoner og øke vår evne til å takle ekstreme værfenomener og hendelser.

Dette vil også øke evnen vår til å tilpasse oss framtidens klima - hvordan det nå enn blir ...

Jens Fredrik Nystad Redaktør