Statens Byggeskikkpris er ifølge statutter «en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk».

I år fikk juryen inn ca. 100 forslag til Statens Byggeskikkpris. De prosjektene som ble utvalgt til befaring lå i kategorien bolig, skole, transformasjon, gjenbruk, utfylling/fortetting.

Juryen har sett mange interessante og nyskapende prosjekter på sine reiser. Det ble da også vanskelig å velge ut vinneren. Juryen var likevel enstemmig i sitt endelige valg:

Møllebyen i Moss

I dette arbeidet inngår en samlet privat og kommunal satsing på helhetlig byutvikling og planlegging av en ny «Møteplass for Kunnskap og Kultur».

Dette er gjort ved:

  • Oppføring av et arkitektonisk særpreget høgskolebygg og nytt mellombygg for felles servicefunksjoner.

  • Respektfullt vern og gjenbruk av det gamle industrianlegget til Moss Aktiemøller (Central Pakkhus samt Kloster og Galla møller).

  • Bevaring av et historisk viktig landskapsdrag og stilsikkert arbeid med sammenhenger, identitet og kvalitet i byvev og utearealer.

page084img001.jpg

Møllebyen i Moss, med det nye høgskolebygget, fikk Byggeskikkprisen for 2003. (Foto: LPO Arkitektur & Design AS)

Prisen på til sammen kr 300.000, utdeles med like store deler på kr 60.000, til:

  • Mossemøllene Eiendom AS for offensiv satsing på å ta vare på et historisk bymiljø og utvikle en moderne møteplass for kunnskap og kultur

  • LPO arkitektur & design AS for utforming av det nye høgskolebygget og mellombygget, og for rehabilitering av Central Pakkhus.

  • Sundby arkitekter AS for respektfull rehabilitering av Kloster og Galla møller og Central Pakkhus.

  • Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS for arbeidet med å rehabilitere og videreutvikle tilliggende gaterom og smug.

  • Moss kommune for helhetlig planlegging i sentrumssonen.

Historisk bakgrunn, sentrumsutvikling

De første kvernene ved Mossefossen ble trolig bygget på 1100-tallet, og de første vanndrevne sagene som er kjent i Norge, lå i fossen rundt år 1530.

Området utviklet seg stadig mer industrielt, og den bygningsmassen som i dag er kjent som Møllebyen, ble reist i perioden 18501930.

Det aktuelle prosjektområdet utgjør selve den gamle bykjernen i Moss. «Øvre gate», dagens Kongens gate, var Kongens gamle ridevei til København. «Nedre gate», dagens Henrich Gerners gate, fulgte Mosseelva mot Sanden før Kanalen ble utgravd.

page085img001.jpg
page085img002.jpg

Fra Møllebyen i Moss.

(Foto: LPO Arkitektur & Design AS)

page085img003.jpg

Et hovedelement i Kommunedelplan for Moss sentrum 20022014 er utviklingen av en sentrumsakse fra Møllebyen til Kanalen. Man ønsker at alle deler av sentrum knyttes sammen ved aksen og at det utvikles «arkitektonisk høyverdige bygninger» langs denne.

Moss by som i dag har 27.000 innbyggere, satser bevisst på kunst og kultur som viktige elementer i sentrumsutviklingen. I Møllebyen arrangeres samtidskunstbiennalen Momentum.

Verneverdig bebyggelse, restaurering

Møllebyen ligger i den nordre enden av sentrumsaksen. Dagens eiere overtok bygningene i oktober 1998 og begynte umiddelbart arbeidet med å sikre og sette dem i stand.

Etter om lag 40 års forfall, med vann- og brannskader, angrep av råte og hussopp, samt omfattende hærverk, framstår Møllebyen i dag som et unikt historisk bymiljø - der nye virksomheter etableres i de gamle husene og nye bygg med framtidsrettede kunnskapsmiljøer reises på brann- og rivningstomter.

page086img001.jpg
page086img002.jpg

Det nye høgskolebygget skaper både dialog og kontrast til de gamle mølle- bygningene. (Foto: LPO Arkitektur & Design AS)

page086img003.jpg

Rehabiliteringen er utført i nært samarbeid med Riksantikvaren, Fylkeskonservator og lokale myndigheter. Utvendige arbeider er utført av Sundby arkitekter AS; Central pakkhus i hovedsak av LPO arkitektur & design AS. Innvendig har Sundby arkitekter arbeidet med by- og industrimuseet og kinosenteret, LPO med tilrettelegging for biblioteket.

Det store romprogrammet kan i deler av anlegget virke noe presset, særlig i de øverste etasjene i de gamle møllebyggene. Juryen mener ellers at møbleringer og belysning i biblioteket, som ikke er utført av nevnte arkitektfirma, kan forbedres.

Programmering, gjenbruk og sambruk

Mossemøllene Eiendom AS presenterte tidlig en visjon om ikke bare å sette i stand den gamle bygningsmassen, men også skape en åpen bydel med publikumsrettet virksomhet, en «Møteplass for Kunnskap og Kultur». Dette fikk politisk støtte og medførte økonomisk engasjement fra Moss kommune, blant annet til å sette i stand gater, plasser og smug.

Det har vært en overordnet og bærende idé at samlokalisering og sambruk av lokaliteter som offentlig bibliotek, utstillingslokaler, kinosaler, internettkafé og kafeteria kunne utvikle et nytt og moderne undervisningsmiljø og konferansemiljø under Høgskolen i Østfold.

Til å romme undervisningsdelen og utvalgte kunnskapsbedrifter ønsket man å bygge et nytt høgskolebygg med mellombygg/glassatrium for nye fellesfunksjoner på den gamle branntomten mellom Kværnhuset og Central Pakkhus. Til dette prosjekteringsarbeidet ble LPO arkitektur & design AS engasjert.

Nybygg, form og materalitet

De nye bygningene sto ferdige sommeren 2002 og utgjør totalt 4.500 kvm med bærende konstruksjoner i betong og stål. Fasader og tak er utført i svart tegl, glass, aluminium og sink. Dette skaper både dialog med og kontrast til industrialismens forseggjorte, røde teglfasader og saltak av sink.

Høgskolebyggets ekstra høyde over de gamle bygningene og den buede takformen utfordrer og tar opp i seg den historiske byen på en balansert og nyskapende måte og slik at det samlede prosjekt får tilført ny energi, i samsvar med romprogrammet for bygget. Også i gateløpet aksentueres nybygget ved sin form og materialbruk. Det er trukket noe tilbake for å framheve de historiske bygningene og for å danne en forplass ved hovedinngangen. (Her mangler det ennå planlagt baldakin over inngangen og sentral informasjonssøyle.)

Juryen vil bemerke at inngangen til selve høg-

skolebygget er noe anonym, både fra gate og fra mellombygget. Plasseringen av til dels støyende ventilasjonsanlegg ut mot gateløpet burde vært unngått, eventuelt lagt ut mot fossen på den andre siden av bygningen.

Høgskolebygget har fått en fleksibel planløsning, tilpasset skiftende bruk av arealer til kontorer, verksteder og undervisningsrom med behov for godt dagslys. Fra møterom og takterrasse har brukerne av bygget en mektig utsikt mot den maskinaktige fabrikken og de høye industripipene fra celluloseindustrien på den andre siden av elva.

Mellombygget, den delvis glassoverdekkede vestibylen, er vendt både mot gata og elva. Interiø- rets store vindusvegg trekker fossestrykene helt inn i kafeteriaen. De enorme, dampende haugene med gul sagflis framtrer som stadig skiftende land-artinstallasjoner. Dette gir Møllebyen en særegen styrke og autensitet.

Glassatriet er utsmykket med en sentralt plassert og meget stor leirkrukke. Fra dette «krukkerommet» bringer trapper, rulletrapp og heiser de mange brukerne effektivt rundt i det innholdsrike anlegget.

Utendørs opparbeidelse

Landskapsarbeidene er ivaretatt av Moss kommune ved landskapsarkitektene Berg & Dyring AS.

page087img001.jpg
page087img002.jpg

Møllebyen ligger sentralt i Moss, og har dannet grunnlaget for byens industrivekst. (Foto: LPO Arkitektur & Design AS)

Bygolvet er enkelt, stilsikkert og vakkert utført. Spesielt tiltalende er opparbeidelsen av Henrich Gerners gate. Her er det tatt nødvendige hensyn til bruk av rullestol og sykkel i utformingen av gatebelegget. Bruken av stein skaper en samlende sokkel for de ulike bygningene, samtidig som de horisontale flatene setter i scene de vertikale. Et sentralt plassert utendørs amfi tar på en naturlig måte opp fallet i terrenget.

Lønnetreet, som er plassert omtrent der Henrich Gerners gate svinger, vil etter hvert gi karakter og farger til uterommet, og under den voksende trekrona vil det dannes et naturlig møtested.

Elva og fossene gir friskhet og villskap til bydelen. I dag renner sideløpet Lilleelva delvis mellom, gjennom og under bebyggelsen. Elvebunnen i Lilleelva er rensket for mudder, terskler er bygget for å gi et permanent vannspeil, og rullestein er lagt ut i elvebunnen for å hindre rask gjengroing.

Åletrappene, bygd for at åleyngelen skal kunne vandre oppstrøms, viser at Fylkesmannens miljø- vernavdeling og prosjektgruppa også har hatt omsorg for livet i vannet.

Videre utvikling, ringvirkninger

Det planlegges i sommer ny uteservering ved fossen ut fra kafeteriaen i mellombygget, og Mølle-

page088img001.jpg

Mosseelva renner tvers gjennom Møllebyen. (Foto: LPO Arkitektur & Design AS)

byens eget bryggeri med bar ble offisielt åpnet i forrige uke. En ny gangvei er under opparbeidelse langs elvesiden, fra Konventionsgården til Kanalen.

Det respektfulle og kreative arbeidet med fortidens og framtidens bygninger har gitt tydelige ringvirkninger til andre eiendommer i området, både når det gjelder rehabilitering av bygninger og igangsetting av alternative kulturprosjekter. Et høgskole- studium i bygningsvern og næringsutvikling, i regi av Riksantikvaren og NTNU, er lagt til Møllebyen.

Prosjektet illustrerer hvordan våre omgivelser og bykulturen kan holdes levende når vi har tro på, vedlikeholder og fornyer vårt lokale arkitektoniske miljø.

Møllebyen i Moss er et eksempel på god samhandling og god byggeskikk tilpasset byens dimensjon og tradisjon, og et forbilde for andre byer/steder hvor man er i ferd med å gjennomføre tilsvarende prosjekter for endring eller ombruk av gamle industriområder.