Det framtidsbilde som her beskrives for kommunesektoren generelt og Arendal kommune spesielt tar utgangspunkt i den samfunnsutvikling vi i dag ser konturene av. Således er det ingen spådom. Globale hendelser av ulik karakter kan påvirke hva som skjer i Norge og lokalt på måter som vi ikke kan forutse. Framtidsbildet tar derfor utgangspunkt i det vi kjenner i dag, og bygger på valg det er mulig å gjøre.

De siste 20 årenes samfunnsutvikling har vært preget av:

  • En generell endring av fokus fra samfunn og solidaritet til marked og individ.

  • En flytting av makt over samfunnsutviklingen fra nasjonale og lokale politiske organer til internasjonale og nasjonale finansielle aktører.

  • En enorm kompetanseheving i samfunnet generelt og offentlig sektor spesielt.

Samfunnsutviklingen er ikke en pendel selv om aksjon og reaksjon følger hverandre. Om strømninger endrer seg, vender man aldri tilbake til utgangspunktet. Samfunnsutviklingen er i større grad en «spiralbevegelse». Dette betyr at selv om det er sannsynlig med en dreining av utviklingen framover mot 2010, får vi ikke 1970-tallet om igjen.

Valgfrihet og konkurranse

I 2010 vil kommunene stå overfor innbyggere som i enda større grad enn i dag forventer å kunne velge - enten det dreier seg om barnehage, skole, omsorgstilbud, kulturtilbud eller bolig. Kommunens rolle som monopolist vil således være ytterligere svekket.

Et samfunn basert på frihet til å velge samt konkurranse mellom ulike tilbud, fordrer lokal frihet også for kommunene. Dette innebærer at statsmakten ikke kan detaljstyre kommunene med hensyn til hvordan tjenestetilbudet skal utformes og organiseres. Heller ikke kan økonomien detaljstyres fra storting og regjering. Økt grad av rammefinansiering kombinert med forsterket lokal beskatningsrett blir en nødvendig og naturlig forutsetning på samme måte som kommunalt og i økende grad lokalt forhandlingsansvar med lærerne og andre er det.

Avveiningen mellom beskatning og brukerbetaling vil bli en del av den lokalpolitiske prosessen. Noen vil velge relativ sterk beskatning og moderat brukerbetaling, andre vil prioritere å holde det generelle skattetrykket nede og benytte brukerbetaling i større grad.

Valget her vil i en viss utstrekning også påvirke maktstrukturen. Jo mer brukerne betaler direkte for sitt tilbud, desto sterkere vil de stå med hensyn til å stille krav til tilbudet. (På den annen side vil politikerne og de som ikke har noe tilbud eller har manglende betalingsevne få langt mindre makt og mulighet for styring.)

Et bilde av kommunene i år 2010

Kommunene vil framover ha to mulige hovedstrategier i forhold til tjenesteproduksjonen. Delvis knyttet opp mot dette strategivalget vil de måtte velge hvilken rolle kommunen skal ha som lokalsamfunnsutvikler.

Valg av strategi i forholdet til tjenesteproduksjonen dreier seg om kommunene skal konsentrere seg om å vedta hvilket tilbud innbyggerne skal få på de ulike tjenesteområdene (bestiller-rollen), og tone ned sin rolle som eier og utførende organ for tjenesteproduksjonen (utfører-rollen), eller om kommunen skal ta mål av seg til både å ivareta rollen som bestiller og som utfører.

Arendal 2010

Arendal vil i år 2010 ha sterkt fokus på utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Kommunen vil fram til 2010 være i en situasjon hvor det kreves spesiell innsats å oppnå befolkningsvekst og arbeid til alle. Arendals beliggenhet og forholdene for- øvrig gjør at vekstkreftene i næringslivet ikke i seg selv er tilstrekkelige til å sikre hovedmålene om vekst og arbeid. Et Arendal i år 2010 med befolkningsvekst og full sysselsetting preges derfor av en kommune som har et aktivt forhold til utvikling av lokalsamfunn i tillegg til de øvrige oppgavene.

Kommunen vil fokusere på arbeid for alle gjennom aktiv deltakelse i tjenesteproduksjonen. Ved kontinuerlig brukerdialog sikres tilstrekkelig markedskontakt til at kvaliteten på det kommunalt styrte tjenestetilbudet holder mål og velges av innbyggerne. På de fleste tjenesteområdene finnes private alternativ, men kommunen holder grep om en betydelig tjenesteproduksjon.

Ved sin aktive utfører-rolle - i tillegg til bestiller- rollen - har kommunen høy kompetanse på bestilling. Utføreraktiviteten gir førstehånds kunnskap om og påvirkning på utviklingen innen tjenesteproduksjonen, og dermed øker kompetansen på hva som skal bestilles og hvilke krav som skal stilles.

For å kunne være aktiv samfunnsutvikler på den ene siden og attraktiv tjenesteleverandør på den andre siden vil Arendal kommune være avhengig av et relativt sett høyt skattenivå. Det vil også være nødvendig med større vekt på generelle beskatningsformer enn på brukerbetalinger. Kommunen trenger å levere tjenester av høy kvalitet til mange for å være i stand til å sysselsette tilstrekkelig mange. Uten høy tjenesteproduksjon vil tilgangen på virksomheter som kan bidra aktivt i sysselsettingsarbeidet bli for liten.

En hovedvekt på kommunal finansiering gjennom høy brukerbetaling vil over tid gi gode tjenester til dem som kan betale, men skape problemer for dem som ikke har betalingsevne. Sistnevnte gruppe vil ha krav på kommunal bistand i en eller annen form, men over tid vil de kommunale tjenestene bare bli for de få og ubemidlede med den konsekvens at dette tilbudet blir kvalitativt dårligere.

Arbeidskraften i kommunen blir en viktig konkurransefaktor i 2010. Ved å være en ambisiøs kommune som tar bredt ansvar for samfunnsutvikling, bestilling og tjenesteproduksjon framstår Arendal som attraktiv for mennesker med høy kompetanse. Det vil også være slik at kommunen gjennom et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner er i stand til å møte de utfordringer som preger hverdagen med hensyn til økende forventninger fra befolkningen og begrenset tilgang på ressurser til kommunens rådighet.

Ettersom visjoner og strategier for kommunen er valgt med grunnlag i vidtrekkende prosesser hvor såvel de ansatte som politisk ledelse deltar på bred front, er det mulig for kommunen å balansere lønnsutviklingen opp imot hovedstrategier og ressurstilgang.

På samme måte som innbyggerne i 2010 vil ha fokus på å kunne velge tjenestetilbud, vil de kommuneansatte føle seg fullstendig frie til å skifte arbeidsgiver dersom kommunen ikke tilfredsstiller deres forventninger til en arbeidsgiver. Disse forventningene dreier seg om en rekke forhold, ikke bare lønn. Ettersom kommunens arbeidsoppgaver er svært meningsfulle, og kommunen har etablert et godt rykte som arbeidsgiver, er folk villige til å arbeide i kommunen selv om lønnsnivået ikke er like høyt som i det offentlige og private arbeidsliv forøvrig.

Kommuner med et sterkt næringsliv og positiv befolkningsutvikling vil ikke på samme måte som Arendal ha behov for at kommunen tar en sentral rolle i lokalsamfunnsutviklingen. Slike kommuner vil ha mulighet til å velge lavere skattefinansiering kombinert med relativt høy egenbetaling, og de kan la andre organisasjoner drive en vesentlig del av tjenesteproduksjonen.

Kommunen er viktigst for utviklingen

Ingen preger Arendal mer enn Arendal kommune. For eksempel er kommunen arbeidsgiver for ca. 3.000 innbyggere, som er naboer og familie til minst 5-6 innbyggere hver. Dermed har halvparten av våre innbyggere et forhold til kommunen som ansatte eller slekt, venner og bekjente av ansatte.

Hvor suksessfull Arendal blir i kommende 10- års periode er det altså først og fremst vi som avgjør. Hvis vi lykkes vil Arendal i stadig større grad framstå som et interessant sted å være og å flytte til. Kanskje vil vi i 2010 kunne se tilbake på et punkt i Arendals historie hvor trenden med synkende befolkningsvekst ble snudd. Vi vil kunne tenke tilbake på hva vi gjorde, hva som virket og hva vi opplevde underveis:

  • Befolkningsvekst hvert år fra og med 2005.

  • Regnskap i balanse hvert år til tross for nye budsjettkutt fra regjeringen 2005-09.

  • 10 % flere av våre kolleger som gleder til å gå

page034img001.jpg

I 2010 er kanalbyen Arendal gjenoppstått. (Modell: 3D: kuvaas, axis.as)

på jobb hvert år i henhold til medarbeiderundersøkelsene.

  • 90 % av våre brukere sier seg fornøyd med muligheten for å påvirke tjenestetilbudet fra og med år 2006.

  • Arendal har utviklet seg til en attraktiv studentby innenfor internasjonalt orienterte miljø- og helsestudier.

  • Etter at FN-huset i Arendal sto ferdig 2006 og kulturhuset ble tatt i bruk som konferansearena året før, er Arendal årlig fra og med 2007 blitt vertskap for en prestisjefylt globalt orientert miljøkonferanse hvor det også deles ut en internasjonal miljøpris med Kongehuset som prisutdeler.

  • Fra en forsiktig start i 2003 er K8-samarbeidet 2005 etablert som et sterkt interkommunalt samarbeid med felles politisk og administrativ ledelse for alle tjenester som kommunene samarbeider om. Både fylkeskommunen og den regionale stat har dessuten regionalisert sine tjenester i tett samarbeid med K8.

  • Skøyte-NM i Arendal 2005 fikk et oppsiktsvekkende resultat ved at Hedvik Bjelkevik og Øystein Grødum vant henholdsvis kvinne- og herreklassen.

  • Etter at kommunene overtok forhandlingsansvaret for lærerne i mai 2004 forsto arbeidstakerorganisasjonene at de måtte samle seg i færre organisasjoner for å møte en samordnet og helhetstenkende motpart med styrke. Fra 2007 var det derfor bare to organisasjoner KS forhandlet med - én for dem med høgskole- og/eller universitetsutdanning, og én for dem med annen kompetanse.

  • Canal Street er fra og med 2007 en av landets mest anerkjente festivaler, og har overtatt posisjonen offshore-VM hadde på 1990-tallet som folkefest og mediebegivenhet.

  • I løpet av perioden 2003-2007 gikk mange kommuner over til å bli mer eller mindre rendyrkede bestiller-organisasjoner, mens private overtok store deler av tjenesteproduksjonen. Arendal kommune valgte av hensyn til mulighetene for å tilby et samordnet og helhetlig tjenestetilbud å beholde en stor del av tjenesteproduksjonen selv. Erfaringene de siste årene tyder på at Arendal gjorde et klokt valg

  • Fotballklubben Arendal klarte etter mye turbulens å komme opp i 1. divisjon i 2009 og ligger an til å beholde plassen, men det er fortsatt diskusjon om hvilken bane de skal spille kampene sine på: Bjønnes, Lunderød eller den planlagte banen ved siden av isbanen og ishockeyhallen i Myra-/Bråstad-området ...

Hvorfor kommunene er vinnere i 2010

De siste 4-5 åra har det skjedd en betydelig modernisering av kommunesektoren i Norge. Utviklingen har skjedd med Kommunenes Sentralforbund som en sentral aktør og drevet fram av sentrale myndigheters uvilje mot å bevilge tilstrekkelig med penger. Arbeidsgiverpolitikken har vært et viktig redskap.

Svært mange kommuner er allerede i dag moderne arbeidsgivere med klart fokus på at selvstendige, myndiggjorte medarbeidere må til for å skape resultater med det volum og den kvalitet som kreves.

Norge er i dag en nasjon med mette innbyggere, men stadig flere opplever at det ikke er nok å være mett. Mange opplever også at det søte liv ikke nødvendigvis er synonymt med det gode liv. Mening i tilværelsen dreier seg om langt mer enn materiell og økonomisk velstand. Dette begynner folk å gjenoppdage.

Knapt noen typer virksomhet har et større spenn av meningsfulle arbeidsoppgaver enn kommunene. Kommunene følger innbyggerne fra de vel er unnfanget til livet er slutt.

Med alle de skandaler som de senere åra har fulgt i næringslivets kjølvann, begynner auraen omkring det private næringslivs fortreffelighet å forta seg. Ettersom Norge også er i den situasjon at alt som trengs av penger til landet kan framskaffes ved å pumpe opp olje, framstår det ikke som avgjø- rende viktig å skape verdier på annen måte.

Folk vil framover prioritere arbeidsoppgaver som gir mening i seg selv, ikke bare en lønn å leve av. Og kommunene er fulle av arbeidsoppgaver som gir mening i seg selv.

Undertegnede tør ikke påstå at dette er den mest framtredende følelsen hos alle ansatte i kommunene i dag. Men det er min sterke overbevisning at potensialet ligger der. Og at vi i 2010 skal ha et stort antall medarbeidere i de fleste kommuner som uten å blunke vil kunne snakke om sin arbeidsplass i slike termer, er jeg ikke i tvil om.

Inn i drømmesamfunnet...

Som en start på veien mot den visjonære kommune og det visjonære Arendal har vi i vinter kjøpt boka

«Alkymisten» av den brasilianske forfatteren Paulo Coelho til alle ansatte i kommunen, dvs. en bestilling på 3.000 eksemplarer.

Dette har vi gjort fordi vi gjennom boka vil forsøke å få oppmerksomhet på den kraft som ligger i den enkeltes drømmer og visjoner eller framtidsbilder. Gjennom et par av bokas hovedpersoner får vi et innblikk i hva det kan innebære av forskjell å satse på det man drømmer om kontra det å ikke tørre eller ville.

Når alle, eller i det minste de aller fleste, i et kollegium leser samme bok omtrent samtidig og i forbindelse med et konkret arbeid med å utforme virksomhetens framtidsbilder, tror jeg at vi kan legge grunnlag for et forsterket engasjement. Min overbevisning er at det ligger et betydelig potensiale for motivasjon i bilder av framtida skapt av dem som skal virkeliggjøre bildene.

page035img001.jpg

Sentrum av Arendal i 2010 med det nye kulturhuset. (Modell: 3D: kuvaas, axis.as)

Den samme Coelho sier: «De to største strategiske feil som kan begås, er å handle før tiden er moden eller ikke gripe sjansen når den er der».

Gitt at vi unngår disse strategiske feilene, gjør riktige valg til riktig tid, er det min overbevisning at kommunene i kraft av de ansatte og deres kompetanse samt de mange svært meningsfulle oppgavene, i 2010 vil framstå som vinnere.

Til dem som måtte mene at dette innlegget har vært for optimistisk på kommunenes vegne vil jeg bare avslutte med følgende Gruk av Piet Hein:

Pessimistene er dog de særeste tåber De tør ikke tro på det som de håber Nei de optimister som livet beror på Er de som tør håpe på det som de tror på