Året er 1991. Følgende står å lese i en bok om kommune-Norges framtid som nylig er utgitt på Kommuneforlaget: «Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene ble endret i siste halvdel av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Sykehusdriften ble overført fra fylkeskommunen til staten. Sosialpolitikken ble statliggjort som et ledd i å samordne de ulike trygdeytelsene og overføringene til økonomisk sosialhjelp. Målet var å sikre likeverdig behandling og samordningen av overføringene til privatpersoner. Virkemidlene til Distriktenes utbyggingsfond ble i økende grad desentralisert til fylkeskommunen, slik at fylkeskommunen er blitt det viktigste organet i utformingen av distriktspolitikken».

Ovenfor nevnte sitat var en del av et scenario for kommune-Norge i 2012. Det står mye i scenariet som ikke har slått til (og som sannsynligvis heller ikke kommer til å gjøre det). Men det er ikke poenget. «En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt», skrev Louis Pastur. Og det er det scenarier og framtidsbilder handler om. Det å spenne opp et bredt mulighetsrom, identifisere trender, trendbrudd, sikre og usikre drivkrefter, for så å vurdere de ulike alternativene og deretter velge ulike strategier for å møte de.

Kommunenes Sentralforbund gjorde dette i 1991 og gjør det igjen i 2003. Gjennom prosjektet «Framtidens kommuner» ønsker KS å sette søkelyset på mulige utviklingsretninger i norsk kommunesektor. Prosjektet denne gangen er lagt opp til en veksling mellom utviklingen av scenarier for norsk kommunesektor på makronivå og bruk av scenarier og framtidsbilder lokalt i den enkelte kommune. Prosjektet snakker om framtidsbilder og gjør ikke noe stort poeng av å skille dette fra scenarier, selv om det rent teoretisk kunne vært gjort en strengere avgrensning.

Medio februar møttes 25 personer fra kommunal sektor til en todagers samling i Asker utenfor Oslo. Målet var å utvikle grunrissene av mulige framtidsbilder for norsk kommunesektor. Etter et intenst arbeid satt man igjen med tre bilder: «Jernveien», «Den grenseløse kommune» og «Samfunnsutvik- leren». Alle tre har sitt utspring i fem sentrale usikkerheter for norsk kommunesektor i tiden som kommer. Den første usikkerheten omhandler den kommunal endringsevnen. I hvilken grad er norsk kommunesektor i stand til å møte og tilpasse seg de stadig skiftende krav fra brukere, borgere, interessenter og staten? Den andre usikkerhetene som ble identifisert var styringsfilosofien som blir lagt til grunn mellom stat og kommune. Vil vi få en utvikling mot en enda mer overstyrende og detaljregulerende sentralmakt, eller vil vi få en økende grad av kommunalt selvstyre? Den tredje usikkerheten er hva som vil være kommunesektorens primærfokus i tiden som kommer. Vil fokuset være på tjenesteproduksjon, eller vil fokuset være på samfunnsutviklerollen? Den fjerde usikkerheten er de økono- miske rammene for kommunesektoren. Det er ingen ting i de nasjonaløkonomiske utviklingstrekk som tyder på at situasjonen vil bli mye bedre, så mulig-

hetsrommet spenner fra 0-vekst/litt forbedret til svak/forverret. Den femte og siste usikkerheten som danner bakteppet for framtidsbildene, er holdninger og adferd hos brukerne og borgerne. Vil vi i framtiden kreve stadig mer individuelt tilpassede og lovfestede rettigheter uavhengig av hvor vi bor, eller vil vi ha kollektive løsninger tilpasset lokale variasjoner ?

Avhengig av hvordan man plasserer seg i disse usikkerhetene, sammen med relativt sikre drivkrefter som digitalisering av alle sfærer i samfunnet, demografiske endringer, en stadig mer kunnskapsintensiv økonomi, økende velferdsforpliktelser, internasjonalisering av politikk, næring og handel etc, kan man skimte konturene av ulike framtidsbilder. Jernveien bærer bud om en sterk statlig styring med stramme budsjetter for kommunene. Manglende endringsevne i kommunene kombinert med trange rammer og nasjonalt likebehandling gjør at staten samler sine ressurser regionalt, og overtar oppgaver fra kommuner og fylkeskommuner. Kommunene blir til en stor grad politisk umyndiggjort, og dette kombinert med en sterk markedsorientering gjør at vi får fremveksten av forretningskommunene.

Den grenseløse kommune beskriver kommuner og regionkommuner i tette, men skiftende nettverk innenlands og utenlands. Kriser, endringer og bruk av teknologi har visket ut geografiske og strukturelle grenser og gitt ny kommunikasjon med velgere og brukere. Nye virkemidler som regionale utviklingsfond, patriotisk kapital og nettverks- løsninger styrer mye av utviklingen, og vi får fremveksten av de grenseløse kommunene. Drivkraften er en stadig sterkere grad av regionalisering, internasjonalisering, bedre kommunikasjoner og individualisering, med en teknologi som muliggjør.

Samfunnsutvikleren beskriver en utvikling hvor lokalsamfunnet i stor grad tar grep selv etter et «folkeopprør». Utviklingen skjer mye «nedenfra», staten gir politisk og økonomisk handlingsrom, dvs. styrer med rammer og incentiver. Kommunene som evner og som har kompetanse, utvikler seg mot en tydeligere rolle som samfunnsutvikler. Partnerskap med innbyggerne blir en avgjørende drivkraft.

Med bakgrunn i lokale utfordringer og muligheter, og med ovenfor viste framtidsbilder som mulige baktepper, er 25 kommuner, fylkeskommuner og regionråd invitert til å delta i prosjektet. Disse skal utvikle et sett av framtidsbilder for egne organisasjoner, som siden skal brukes i den enkelte kommune/fylkeskommune/regionråd. Målet er at man ved hjelp av denne teknikken skal kunne vitalisere den langsiktige tenkningen og planleggingen i sektoren, samt skape et «språk» lokalt for å kommunisere om framtiden i og rundt egen organisa- sjon. Framtidsbilder er også et glimrende verktøy for å kommunisere samfunnsutvikling til borgerne i en kommune. Veldig mange som bor i Oslo har en klar formening om hva Fjordbyen er, uten å ha lest én setning i en kommunal plan.

page037img001.jpg

Framtidens kommuner, slik KS ser det. (Kilde: Kommunenes Sentralforbund)

For å få til dette lokale engasjementet, er det satt i gang fire regionale utviklingsverksteder hvor den politiske ledelsen (formannskap, fylkesutvalg, gruppeledere, listetopper) sammen med representanter fra den administrative ledelsen, møtes for å utvikle framtidsbilder for egen organisasjon. Disse skal møtes to ganger i løpet av året. Etter at disse samlingene er gjennomført skal man samle erfaringen og de gode historiene og tilbakeføre dette til Jernveien, Den grenseløse kommune og Samfunns- utvikleren. Deretter skal det skrives ut tre fullstendige scenarier som skal presenteres på Kommunedagen, som arrangeres i tilknytning til KS landsting i Januar 2004.

«Det me eig er forditi og framtidi. Notidi er med aldri herre yver. Difor er det tryggast å halda seg anten i gamle dagar eller i fremtidi ein stad» skrev Olav H. Hauge. Kommune-Norge tar sikte på framtiden.