Spansketrappa i Roma har ord på seg å være ei usedvanlig velfungerende trapp å gå i. Men den er ikke bare ei trapp. Den fungerer også som stol, som seng, som spisebord. Den er ofte kulisser for fotografering av nygifte. Den er møteplass for folk som kjenner hverandre, men også for folk som ikke kjenner hverandre. Trappa oppmuntrer mennesker til å stoppe opp. Til å sette seg noen minutter. Ukjente mennesker kommer i snakk med hverandre. Uten på forhånd å være forpliktet til å delta i noen samtale. Og kanskje nettopp derfor. Det er heller ingen plikt å kjøpe kaffe eller mat for å sitte der. Det er fullt lovlig å ta med egen lunsj. Selv den som ikke har vært i Roma har hørt om Spansketrappa. Trappa er et glimrende eksempel på et uformelt møtested i en travel by.

Landskapsarkitekt Michael Fuller-Gee kommer opprinnelig fra Moshi ved Kilimanjaro fjell i Tanzania. I flere år har han vært opptatt av at sentrum i byene skal invitere menneskene til å ta dem i bruk. Vi møter ham på Philias Phogg, et av de mange serveringsstedene som vender mot Pollen i Arendal.

På 1980-tallet drev han og kona arkitektfirmaet Huvestad & Fuller-Gee MNLA. I 1983 fikk firmaet oppdrag fra handelsstanden å utforme torget i Arendal. Fra å være en stor asfaltert plass for byens tradisjonelle torgsalg midt i indre by, har torget i tillegg blitt et hyggelig sted med fontene og trær hvor folk sitter ute og mater duene fra benker og fortauskafeer. Slik sett fungerer Arendal torg i dag som et hyggelig møte med byen og stedet Arendal. Firmaet hadde også oppdraget med utviklingen av gågatene, og på 1990-tallet ble Fuller-Gee engasjert av Arendal kommune for å lage konseptplan for området rundt Pollen i indre havn. Her ble det utformet og opparbeidet en bilfri og menneskevennlig sjøside. Om sommeren fylles Pollen med båter og glade feriegjester.

Det uformelle møtet

Fuller-Gee er opptatt av det uformelle møtet. Rett som det er kommer vi tilbake til dette under vår byvandring i Arendal. - Det oppleves ofte svært hyggelig når man blir tilsnakket av ukjente mennesker på et nytt og fremmed sted. Da oppleves også stedet som trivelig, hevder han med styrke. Man føler straks litt tilknytning og liker seg.

En god hjelp er omgivelsene når de inviterer til slik samtale ved at det finnes tema å snakke om. Ved sjøkanten kan det for eksempel være båtliv og kaisalg. Gatesalg skaper ofte liv røre rundt selve handelen. Andre steder kan samtalen dreie seg om duene i parken, en fantasifull skulptur eller andre mennesker. Hvis stedet oppleves som hyggelig og vennlig, sitter ofte kommentaren løst. Vi liker å oppholde oss ute hvis vi føler oss hjemme.

Noen møteplasser er avhengige av aktiviteter som sport og spill. Sjakk for eksempel. I New York finnes det utebord med sjakkbrett i bordplata i flere parker. Mange tar med seg egne brikker og bruker uteplassen som spilleplass. Her finner de seg en til-

feldig motspiller. Spillet blir temaet og reglene den eneste forpliktelsen.

Kriterier for gode møteplasser

Hvilke steder liker vi å komme til? Hvilke kvaliteter bør et bysentrum ha? Spørsmålene bør være enkle å besvare. Men svarene er ofte sjeldne å gjenfinne i vår tradisjonelle stedsutforming.

Vi slår oss ikke gjerne ned for å ta en hvil der asfalt og kalde store plasser er omgivelsene. Det er heller ikke enkelt å veksle noen ord med et ukjent menneske når vinden samtidig får godt tak i handleposen på plassen vi sitter eller når trafikkbildet gjør det utrygt å ferdes. Et vellykket møtested skal ha oversikt, være lunt og trygt.

Fuller-Gee forteller om undersøkelser som viser hva som skal til for å pleie det sosiale liv. Det finnes forskjellige typer møteplasser. Små og store. Det er gjort forskning på feltet. Willian Whyte er en av forskerne fra 70-tallet1. Han lot seg forundre av at noen møteplasser fungerte og noen ikke. Til tross for at de så like ut. I undersøkelsen han foretok ble det gjennomført systematiske registreringer på et stort antall møteplasser. Han hadde kontakter i flere land som var med for å finne de rette målingskriteriene. Målevariablene man kom frem til var sitteplasser, sol, vind, trær, vann, tilgang til et måltid, mulighet for å ha noe å snakke om. Det viste seg at der disse kvalitetene var til stede, ble stedet oppfattet som et godt sted å være.

Selve lokaliseringen er et annet vesentlig punkt. Møteplassene må ligge i forbindelse med snarveier og der folk ferdes eller vil komme til å ferdes i framtida. Stille plasser finnes alltid, men disse plassene kan ofte føles utrygge og blir lite brukt. Mange har bommet på at de ikke har plassert møteplassen på rette siden av bygget hvor folk kommer og går.

Møteplassenes utforming

Variert utforming er den mest vellykkede måten å angripe en plass på. Det må som sagt finnes sitteplasser. Men dette trenger ikke bare være benker. Også trapper, skulpturer, gressplener, rekkverk og lignende kan fungere som sitteplasser, eller som gjenstander hvor man kan støtte en fot eller hvile en arm.

Rent psykisk har det vist seg at plasser hvor det er noe å sitte på eller lene seg mot, oppleves som tryggere enn plasser der slikt ikke finnes. Går du ute alene blir dette ekstra viktig. Kan du i tillegg få kjøpt en kopp kaffe og litt mat eller lest en avis, øker lysten til å være ute og i nærheten av andre.

Solstedene må utnyttes ved valg av sitteplasser, men noen sitteplasser bør også plasseres i skygge. Folk får på denne måten mulighet til å velge i forhold til årstid. Solrike plasser bruker folk mest om våren og høsten. De svalere plasser er mest i bruk om sommeren.

Møteplassene må ha en behagelig temperatur. Ikke for mye vind og trekk. De skal være lune. Gatefasader med virksomheter som vender seg mot og blir en del av plassen bidrar ofte til slik lunhet. Særlig virksomhet forbundet med uteservering og åpne dører. Dette i motsetning til en del større butikkjeder som har fått en lei tendens til å snu tilbudet innover i lokalene og dermed vekk fra det offentlige rom. For å motvirke slikt hender det at offentlige myndigheter vedtar bestemmelser som pålegger forretningsdrivende i området om å ta plassene i bruk. Slike bestemmelser finnes faktisk i flere byer i USA.

Grøntanlegg er byens lunger. Trær, busker og blomster bidrar til å skape lune miljøer når dette gjøres riktig og med omtanke. Gode møteplasser ute skal dessuten ikke se tomme ut når ingen bruker dem. Og dette punktet er ofte en stor utfordring for en plassdesigner.

I tillegg til at plassen har rett lokalisering og inneholder alle nødvendige elementer er det estetiske inntrykket vel så viktig. De ulike elementene

page082img001.jpg

Det var private aktører i sentrum av Arendal som så behovet, tok initiativ og finansierte utviklingen av torget. Dette gjaldt også de to gågatene mot Pollen. Først når Langbryggen skulle gjøres om til gågate kom kommunen inn i bildet. Til å begynne med kunne bilene bli i sentrum, med stenging av gågaten bare om sommeren. Dette viste seg over tid ikke å fungere så godt, for bilene kjørte igjennom på fredags- og lørdagskvelder. Etter et par år bestemte kommunen at gå- gatene skulle være stengt permanent. (Foto: Husbanken)

page082img002.jpg

må spille på lag og gjensidig bidra til et helhetsbilde av plassen som er vakkert for øye som ser. Vi trives bedre i vakre omgivelser, og plassen får karakter.

Fuller-Gee sier møteplassene bør tas opp som en egen diskusjon. Denne diskusjonen må inn så tidlig som mulig i den kommunale planleggingen av arealer og bebyggelse. Her må plassenes lokalisering og innhold beskrives.

Samfunnsendring til det bedre

Det har heldigvis skjedd en samfunnsendring de siste 25 årene. En statsetat som vegvesenet har f. eks. blitt langt flinkere til å skape gode møteplasser på sitt felt. De fikk til og med Statens Byggeskikkpris i 1998 for arbeidet som ble gjort med utformingen av rasteplassene på Strynefjellsveien og Sognefjellsveien. To vakre anlegg. I disse prosjektene og en del andre med veger gjennom ulike tettsteder, har etaten i stor utstrekning benyttet landskapsarkitekter og bidratt til vakre omgivelser der man føler seg vel.

Fuller-Gee berømmer også Norsk Form som han ser på som en pionér på området. Det var i prosjektet med Tusenårsstedene at møteplassene ble tatt opp som eget punkt. Han nevner spesielt davæ- rende direktør Peter Butenschøn som inspirator og pådriver i denne sammenheng.

Michael Fuller-Gee avslutter vår samtale med å presisere at møteplassene er viktige. Viktige fordi plassene fungerer uforpliktende og skaper rom for de uformelle samtaler mellom ukjente mennesker. Det oppstår relasjoner mellom folk som bidrar til å gi hverdagen innhold og stedet identitet.

Note:

1 Willian Whyte - «The Social Life of small urban spaces» (1971)