Urban bokvalitet innebærer tetthet, intensitet og mangfold av funksjoner hvor utforming av det offentlige rom må tillegges betydning. For å kunne legge til rette for et godt resultat i komplekse situasjoner kreves ambisiøse mål for planleggingen. Gode prosesser er viktig for gjennomføring av målene. Regler og krav kan være nødvendige virkemidler for å hindre det uforsvarlige.

Som svar på spørsmålet kunne jeg kort si at urban bokvalitet, dvs. godt bomiljø og livskvalitet, ikke kan planlegges - ferdig med det. Men jeg vil i mitt innlegg redegjøre for at god planlegging med gode prosesser og samarbeid om felles mål kan legge til rette for et godt resultat. Dårlig planlegging, eller mangel på planlegging kan ofte hindre at urbane bokvaliteter oppstår.

God planlegging - regler eller mål?

Ja takk, begge deler - men med ulik bruk! Jeg mener vi trenger begge deler, men at regelstyring må begrenses og bevisstheten om hvilke mål og resultater vi skal nå må få større oppmerksomhet. Ulike aktører har også ulike roller. Staten, gjennom plan- og bygningsloven og kommunene har ansvar for utforming og praktisering av lover og regler for å sikre en minimumsstandard. Utbyggere har fått ansvar for egenkontroll og legger seg nesten alltid ned mot minstekravene.

Husbanken har også regler for å stimulere til god bokvalitet knyttet til lån og tilskudd. Men her Den urbane trenden - en reaksjon på den issolerte boligen? (Illustrasjon: Lilian Lundblad Dumee) ønsker vi å gå nye veier. Nye strategier og nye arbeidsmåter basert på økt målstyring er under utprøving og drøfting internt. Håpet er mer vekt på helhetstenking for å nå prioriterte boligpolitiske mål.

page044img001.jpg
Den urbane trenden en reaksjon på den issolerte boligen? (Illustrasjon: Lilian Lundblad Dumee)

Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø

Dette er det overordnete mål for boligpolitikken. For mange grupper er vi langt fra målet. Den urbane kvalitet og estetisk utforming av våre omgivelser kunne vi også ønsket oss bedre både i byer og tettsteder. Den norske botradisjonen er ikke urban, så urbane boformer må betraktes som et utviklingsområde.

Husbanken har ansvaret for gjennomføring av statens boligpolitikk gjennom lån, tilskudd samt utvikling og formidling av boligkunnskap. Husbanken bør derfor ha en sentral rolle i utviklingen av urbane boformer.

Urbanitet uttrykker et behov for uforpliktende møtesteder!

Endringer i livsformer og nye trender er preget av ustabile familiemønstre, mange single/enslige, mobilitet, ny teknologi, ulike behov og preferanser. Dette gir nye utfordringer for planleggingen av det gode sted og det gode liv. Det som er en tydelig trend både i byer og tettsteder er en økende interesse for uforpliktende møtesteder med et tilbud av ulike aktiviteter som kultur, service og sosialt liv. Det er nye urbane vinder som synes å blåse over landet, men vi har begrenset kunnskap om omfang, preferanser og behov. Trendene og markedskrefter synes å skifte raskt. Regler blir stivbeint og lite egnet verktøy for å nå målene.

For tiden kan det synes som markedskreftene vil gjøre oss til urbanister med boligen som hotell og kafeen som oppholdsrom. Er dette uttrykk for et behov, eller er det prisnivået i de sentrale byområ- der som tvinger fram kortsiktige løsninger? Bygges de framtidsrettede boligene i sentrale strøk? For eksempel er de siste års gjennomsnittsstørrelse på nye husbankfinansierte boliger i Oslo under to rom (inklusive studentboliger). Er dette en utvikling i retning av trangbodde og ustabile bomiljøer? Her skulle vi gjerne visst mer! Husbanken ser noen farer og ønsker å samarbeide om en mer balansert og tilpasningsdyktig boligutvikling.

page045img001.jpg

Urban kvalitet - det uformelle møtested. Fra torget i Hønefoss. (Foto: Johan-Ditlev Martens)

Husbanken sikter mot noen få strategiske samfunnsmål og toner ned betydningen av regelverket. Vi vil heller ha dialog og samarbeid med aktørene, først og fremst kommuner og utbyggere. Husbanken vil kunne tilby boligkompetanse og økonomisk fødselshjelp for å få et samarbeid i gang om en mer helhetlig planlegging. Ulike premisser for bokvalitet bør vurderes under hele planprosessen. Vi ønsker samarbeid fra A til Å.

Å komme «i forkant» - områdeplanlegging for utvikling av bærekraftige lokalsamfunn

Premisser for ulike kvaliteter blir lagt i forskjellige faser i planprosessen. I kommuneplanen fastlegges strategi for framtidig utvikling, herunder lokalisering av boligområder og tilhørende service og fel-

page046img001.jpg
Husbanken innfører et nytt tilskudd til områdeutvikling for å stimulere til økt samarbeid tidlig i planprosessen. Fra Grünerløkka i Oslo. (Foto: Marius Hofseth/Husbanken

lesfunksjoner. Reguleringsplaner fastlegger blant annet utnyttelse og infrastruktur (gater/veier, ledninger, blå/grønne fellesarealer og byrom/parker). Vår erfaring er at her legges viktige premisser for boligplanlegging, og ofte hindringene for et godt resultat. Tilpasning til terreng og omgivelser - det

vil si byggeskikken - gjøres ved planlegging av bebyggelsen (bebyggelsesplanen). Husbankens medvirkning i boligutviklingen er ofte først ved lånesøknad, det vil si når prosjektet er klar som byggesak. Da er det gjerne for sent å foreta forbedringer.

page047img001.jpg

Urban kvalitet: Det offentlige rom tillegges stor betydning. (Illustrasjon: Trude Lund/Husbanken)

Husbankens strategi for en bærekraftig utvikling av boliger, bomiljøer og lokalsamfunn er å stimulere aktuelle aktører til samarbeid gjennom planlegging på områdenivå, ikke bare det enkelte boligprosjekt.

I 2002 har Husbanken prøvet ut et «tilskudd til områdeutvikling». Erfaringene er så interessante at i 2003 er områdeutvikling og pilotprosjekter prioriterte formål for bruk av begrensede tilskuddsmidler. Hensikten med tilskuddet er som sagt å bidra til en helhetstenking for bolig og lokalsamfunnsutvikling på et tidlig stadium i planleggingen gjennom samarbeid og dialog, kompetanseoppbygging og økonomisk stimulans.

Husbanken drøfter fire boligpolitisk strategiske utfordringer:

Stedsforming og god byggeskikk - Bidra til helhetlig utvikling av lokalsamfunn med attraktive møteplasser og et mangfold av aktiviteter og servicetilbud som grunnlag for trivsel og tilhørighet.

Trygge boforhold og gode levekår - Bidra til

å tilrettelegge et godt bomiljø for ulike behov og

brukergrupper med en variert og tilpasningsdyktig

boligstruktur. Hensikten er blant annet å motvirke

etablering av områder med lav status og en over-

representasjon av sosiale problemer. Utvikling av

boligsosiale handlingsplaner i kommunene er et

aktuelt tiltak.

page047img002.jpg

Premisser for bokvalitet blir lagt på forskjellige faser i planprosessen. (Illustrasjon: Trude Lund/Husbanken)

page048img001.jpg
Svevende prosjekter en norsk plantradisjon? (Illustrasjon: Akin Düzakin/Husbanken)

Bærekraftig ressursbruk - Bidra til redusert behov for energi på bolig- og byggesektoren med effektiv areal- og transportbruk samt tilrettelegging for bruk av fornybar energi.

Tilgjengelighet for alle i bygninger og bomiljø - Bidra til økt tilgjengelighet både i ny og eksisterende bebyggelse og til universell utforming av fellesområder.

Urbane kvaliteter - ikke bare i byenes sentrale områder?

Det kan også være gode grunner til å vurdere kvaliteter som gode felles møteplasser og større mangfold i tilbud i tettsteder og byenes randsoner. Fortetting i tilknytning til kollektivtilbudet er en nasjonal intensjon i Rikspolitiske retningslinjer for areal og transport.

Ved å rette søkelyset mot tettsteder og drabantbyer som attraktive og levende «urbane» bomiljøer, kan kanskje presset på de sentrale byområdene reduseres, og også boligprisene? Sandvika senter er et eksempel på et lokalsenter som fungerer som et attraktivt møtested for Bærums befolkning. Noe som også fører til økt boligbygging i senterets nære områder.

I et samarbeid mellom Oslo kommune, Norsk Form, Miljøverndepartementet og Husbanken er det gjennomført en vurdering av muligheter for urba-

page048img002.jpg

Det er ulike roller i planprosessen. Aktørene må ha en arena for samarbeid og dialog. (Illustrasjon: Trude Lund/Husbanken)

page049img001.jpg

Målet er gode boligområder i bærekraftige lokalsamfunn. (Illustrasjon: Trude Lund/Husbanken)

nisering rundt T-banestasjoner i Groruddalen. Særlig interessant er eksemplet Grorud T-banestasjon. Her er ødslige og triste områder, men med store arealressurser, mange eiere og interesser. Ved å samle interessene rundt samme bord er det synliggjort muligheter for et «nytt Sandvika» i Groruddalen. Det krever imidlertid en aktiv koordinerings- og pådriverrolle fra Oslo kommune videre. Husbanken har vært med som fødselshjelper med økonomisk støtte til kommunen.

Sluttkommentar

Min påstand er at regler skal gi noen rammer for grensene for det uforsvarlige og lite funksjonelle, men regler må brukes fleksibelt i forhold til lokale forutsetninger. Det er felles mål og ambisjoner gjennom samarbeid og dialog som kan gi det gode resultat for den enkelte og samfunnet. Målet er det gode sted som ramme for det gode liv i sunne omgivelser for alle!