Langsiktig og grundig planlegging og stabil, politisk enighet er grunnleggende for den offensive innsatsen Stavanger kommune har innenfor boligpolitikken, skriver byens ordfører Leif Johan Sevland i denne artikkelen. Resultatet er bra, både for den enkelte innbygger og for byen som helhet, mener han.

Allerede på 1960-tallet startet det mange kaller den vellykkede kommunale boligpolitikken i Stavanger. Helt siden den tid har det vært bred politisk enighet og stabilitet på dette politikkområdet. Hovedelementet består i at kommunen erverver og tilrettelegger for utbygging av alle større områder. Selve byggingen overlates til private utbyggere. Resultatet er en langsiktig og kontrollert boligpolitikk, som blant annet sikrer en boligsosial utbygging og en jevn tilgang på byggeklare arealer.

Vi bor tett i Stavanger

Stavanger er i dag blant landets tettest befolkede kommuner. Tettstedsarealet har vokst de siste 25-30 år, men mindre enn nabokommunene. Halvparten av Stavangers areal er tettstedsareal, mens LNF og friområdene dekker 25 % hver.

Kommunen kjøper

Stavanger kommune kjøper og utvikler byggegrunn i større, sammenhengende områder. Dette gjelder også friarealene. Typisk for slike områder er at det er mange hjemmelshavere, manglende byggemodning og ofte mange kulturminner.

Grunneierne kontaktes tidlig, gjerne i forbindelse med kommuneplan- eller reguleringsplanarbeidet. Det betales en lik pris for friareale, trafikkareal, boligformål osv. (strøkpris).

Minnelige avtaler med grunneierne

Gjennom alle disse årene har det vært få skjønn og bare unntaksvis gjennomføres det ekspropriasjon. Alle grunneiere tilbys dekning av advokatbistand og det gis fullt oppgjør tidlig i prosessen. Dersom eier må flytte fra egen bolig tilbys det erstatningstomt.

Kommunen tilrettelegger områdene

Etter at et område er ervervet fører kommunen fram vei, vann, avløp og fjernvarme/gass til hvert felt. Feltene overdras deretter til utbygger for bebyggelsesplanlegging. Tilretteleggingsperioden er i gjennomsnitt 10 år (variasjon fra 5 til 15 år).

Utvikles etter selvkostprinsippet

Kommunens salgspriser varierer innenfor ett og samme område etter reguleringsformål og målgruppe for utbyggingen. På denne måten kan man for eksempel sikre en sosial profil på utbyggingen. Bystyret fastsetter hovedlinjer for fordeling av tomtene. I dag fordeles dette slik: private utbyggere 33 %, boligbyggelagene 33 %, selvbyggere 29 % og erstatningstomter 5 %.

Andre boligpolitiske virkemidler

Det er hovedutbyggingsområdene som er det viktigste kommunale bidrag i Stavanger kommunes utbyggingsplan for 2001-2006.

I perioden er det lagt opp til en samlet boligproduksjon på ca. 665 pr. år, derav inntil 345 i felt. Det skal være en realberedskap til betydelig mer.

Kommunen inngår også utbyggingsavtaler ved privat utbygging utenfor hovedutbyggingsområdene. Her medvirker vi økonomisk, teknisk og juridisk til å få gjennomført reguleringsplaner.

Stavanger kommune spiller også en meget aktiv rolle i transformasjonsområdene og ved fortetting. Vi er gjerne avtalepart i forhold til utbyggere der kommunens samlede bidrag kan gjøres avhengig av prosjektinnhold. Kommunen foretar også strategiske oppkjøp av eiendommer. Vi ivaretar boligbyggelagenes interesser og inngår i forpliktende samarbeid med private i transformasjonsområdene. Også her er det viktig for kommunen å sørge for en balansert boligstruktur.

Boligbygging siste 10 år

I Stavanger er det bygd ca. 550 boliger pr. år. Feltutbyggingen i de ytre bydelene utgjorde mer enn halvparten. Ifylling med enkelthus og små prosjekter var den nest største kategorien. Fortetting og transformasjon er stadig mer dominerende.

Ulemper ved Stavangers boligpolitikk

Det er selvfølgelig ikke bare fordeler ved en slik utbyggings- og boligpolitikk som Stavanger fører. Det er for eksempel store summer som bindes opp i erverv og utvikling av områder, i strategiske opp- kjøp og økonomiske bidrag gjennom utbyggingsavtaler. Dette innebærer at kommunen tar ansvar, men det følger med en økonomisk risiko.

For utbyggere gir denne offensive praksisen fra kommunens side liten frihet til å utvikle selv.

page039img001.jpg

Selvbyggerfelt i hovedutbyggingsområdet Gauselbakken nord. 25 selvbyggere, innflyttet i perioden desember 2000 til oktober 2001. (Foto: Siv Egeli, Stavanger kommune)

Fordeler ved Stavangers boligpolitikk

At kommunen tar hånd om alle hovedutbyggingsområdene gir kommunen god styring og samtidig kontroll med boligutbyggingen. Vi kan drive helhetlig planlegging i bydelene hvor vi påvirker boligtype, eierform, utbyggingstidspunkt etc. Dette gjør at vi for eksempel kan planlegge skolekapasitet og annen infrastruktur på en god måte. Denne metoden er dessuten ideell for boligsosial utbygging.

En annen stor fordel er at det i Stavanger er en jevn tilgang på felt/prosjekt, noe som gir forutsigbarhet for både utbyggere og huskjøpere.

Grunneierne opplever en rettferdighet i at kommunen opererer med «strøkpris». Naboer får dermed lik pris, uavhengig av hva marka reguleres til.

Langsiktig og grundig planlegging og stabil, politisk enighet er grunnleggende for den offensive innsatsen Stavanger kommune har på dette områ- det. Resultatet er bra, både for den enkelte innbygger og for byen som helhet.