Når Husbanken satser på å utvikle lokal kompetanse i tillegg til å sørge for finansiering av prosjekter, blir også «kundene» fornøyde. Det viser evalueringen av prosjektet «Boligsosiale handlingsplaner».

Nå skal det sies at evalueringen, som er gjennomført av Asplan Analyse, er gjort i en tidlig fase av planarbeidet. Men med det forbeholdet, gir materialet klare meldinger om at kommunene både satte pris på det som de oppfatter som Husbankens rolle som kompetansehever, og at de ønsker at Husbanken skal videreutvikle denne rollen. En ordfører i kommunene som gjennomførte planarbeidet, sier at han for første gang møtte representanter for Husbanken etter at Banken i alle år har vært en «stemme i telefonen».

Boligsosiale handlingsplaner

Bakgrunnen for Boligsosiale handlingsplaner er kort fortalt slik: Husbanken innledet høsten 1999 et toårig prosjekt kalt «Lokale boligsosiale handlingsplaner». Prosjektet var en oppfølging av Stortingets behandling våren 1999 av St.meld. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte.

Gjennom satsingen på lokale boligsosiale handlingsplaner ønsket Husbanken å stimulere til frivillig utarbeidelse av kommunale handlingsplaner for grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Tanken bak hele prosjektet, var at kommunene selv vet best hvor skoen trykker. Isteden for at kommunene skal jobbe for Husbanken, skulle Husbanken jobbe for kommunene.

Planen kan sees på som tverrsektoriell der kartlegging av samlede boligbehov legges til grunn for å meisle ut strategier og tiltak for kommunenes boligpolitikk. Først av alt gir slik planlegging oversikt og kunnskap om boligbehovet i den aktuelle kommunen, dernest muligheter for å samkjøre innsatsen i de ulike sektorene. Intensjonen er å utnytte kommunes boligmasse og i enda større grad mål- rette og effektivisere bruken av både kommunenes og Husbankens virkemidler.

Husbanken skulle bidra med kompetanse og økonomiske ressurser slik at kommunene fikk oversikt over behovene i kommunen. Det gav Husbanken muligheter til å komme i en dialog med kommunene i en strategiutviklende fase. Erfaringen fra tidligere i mange av kommunene i prosjektet var at Husbanken ikke alltid gjorde nettopp det. Husbanken har kommet inn når det er snakk om å få penger på bordet, og eventuelt som kontrollør av pengebruken etter at lånet er gitt.

Hovedfunn

Evalueringen fra Asplan Analyse viste at 120 kommuner hadde startet arbeidet med å utvikle boligsosiale handlingsplaner. Senere er det kommet til ytterligere 38 kommuner. Det betyr at 36,5 % av landets kommuner, som dekker godt over halvparten av landets befolkning, er involvert i arbeidet med boligsosiale handlingsplaner.

Svaret fra kommunene indikerer også et betydelig potensial for at flere kommuner skal utarbeide boligsosiale handlingsplaner i løpet av de neste årene. Geografisk er det helt klart at de tre nordligste fylkene ligger høyest i forhold til hvor stor andel kommuner og befolkning som dekkes av planarbeid igangsatt gjennom prosjektet. Bakgrunnsvariabelen omfanget av sosiale problemer

Foto: Marte Garmann Johnsen/ Husbanken.

i kommunens befolkning ser ut til å være en viktig forklaringsfaktor for hvorfor kommunene setter i gang med boligsosiale handlingsplaner.

Tilskuddet fra Husbanken vurderes som svært viktig for at planarbeidet i kommunene har fått det betydelige omfanget det har. Hele 43 % av kommunene i utvalget vurderer tilskuddet som avgjørende for å starte planarbeidet. Rådmannen har vært viktig for å få startet arbeidet med boligsosiale handlingsplaner. 51 % av kommunene oppgir at initiativet er kommet fra rådmann eller den øvrige administrative ledelsen. Kun 9 % av kommunene oppgir at initiativet er kommet fra politisk hold som ordfører eller andre kommunale politikere.

Tilbakemeldingene fra de kommunene som var kommet langt nok til å kunne svare, tyder på at det er en høy bevissthet om at det er viktig å få koblet innholdet i handlingsplanen mot både økonomi- plan og andre sentrale planer i kommunen. Tatt i betraktning av at de fleste kommuner ikke var kommet langt nok til å vurdere dette, ser vi også et relativt høyt ambisjonsnivå i kommunene om at man bør rullere handlingsplanene etter en tid.

Generelt vurderer det store flertall av kommunene de boligsosiale handlingsplanene som et hensiktsmessig virkemiddel både for å organisere det boligsosiale arbeidet internt i kommunen og for å bedre sitt arbeid utad overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

Prosessen mellom Husbanken og kommunene

Staten har med rette og urette ofte blitt en skyteskive for alt som er vondt og leit i kommunene. I dette prosjektet får som tidligere nevnt Husbanken de beste skussmål av kommunene for den prosessen Husbanken la opp til. Kommunene har satt pris på at Husbanken har gått inn i en kompetansebyggende rolle. Kommunene liker at Husban-

ken ikke er opptatt av om «trappen ble bygget sånn eller sånn». Fokuset er heller rettet mot framtiden, og de muligheter Husbanken har til å støtte kommunene til å få kompetanse til selv å utvikle en boligpolitikk.

Husbanken har støttet kompetanseoppbyggingen på flere måter. Banken utarbeidet blant annet veiledermateriell der de angav en metode for hvordan behovene på boligmarkedet kunne kartlegges. Kommunene gir i evalueringen uttrykk for at metoden for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet er til stor nytte. De ser imidlertid ut til å ha brukt metoden på ulike måter, noe som gjøre det vanskelig med en samlet oversikt over utfordringene innen det boligsosiale fagfeltet.

En annen måte som Husbanken la til rette for kompetanseoppbygging på, var gjennom egne prosjektledersamlinger. Disse samlingene ble også svært godt mottatt. Kommunene gir klart uttrykk for at Husbanken også i framtida bør ha en aktiv rolle på området, bl.a. ved fortsatt å arrangere årlige fagsamlinger for kommunene om arbeidet med boligsosiale handlingsplaner.

Vegen videre - hvordan videreføre en suksess

Utfordringen for Husbanken er nå å følge opp suksessen. Fra og med 2002 ble prosjektet i Husbanken avviklet og lagt inn i Husbankens ordinære drift. I utgangspunktet skulle en tro at det er vanskelig å «selge» inn enda en plan til kommune-Norge, som allerede har mange planer å forholde seg til. Men når det totale antallet kommuner som er i gang med å lage handlingsplaner er så vidt høyt, har Husbanken likevel klart nettopp dette. Flere suksessfaktorer må her ligge til grunn.

Først av alt må Husbanken med denne satsingen ha truffet en nerve i kommunene - det må rett og slett ha vært et planbehov på det boligsosiale feltet. Dernest har boligsosiale handlingsplaner vært lagt opp som et frivillig virkemiddel som kommunene selv kan vurdere nytten av å være med på. Kommunene er - tross visse formelle innholdskrav til planene - også vist stor tillit med hensyn til selve planarbeidet og planutformingen, som gjør det mulig å tilpasse opplegget til kommunenes egne behov. Dermed er det mulig å unngå det man ofte risikerer i kommunene ved statlige pålagte planarbeider; a) kommunene blir mer eller mindre ufrivillig med for å få penger uten at de selv ser nytten av det, b) de omgår det statlige tiltaket ved å unnlate å rapportere og følge opp tiltaket, eventuelt at pengene blir brukt på andre områder. Med Husbankens arbeidsopplegg overfor kommunene unngår man her slike utslag.

Sist, men ikke minst, tror vi noe av suksessen også ligger i arbeidsmetoden i dette prosjektet. Husbanken har lagt til rette for en fleksibilitet i utfor- mingen av boligsosiale handlingsplaner som kommunene ser ut til å sette pris på. Kommunene og Husbanken er i kontakt med hverandre allerede i en tidlig fase i arbeidet, og det gis dermed muligheten for å utvikle felles forståelse av planenes innhold. Vi mener dette er en god arbeidsform som bør videreføres. Vi tror også dette medfører gode sjanser for å kunne nå de viktige boligpolitiske mål som er knyttet til utarbeidelsen av planene i framtida.

Men selv gode, samkjørte og vedtatte planer blir ikke nødvendigvis til kommunal politikk! Til det er planleggingens og politikkens vesen for grunnleggende ulike. Flere kjente motsetningsforhold viser seg:

  • Der planleggingen søker å få frem en helhet, er politikken i sitt vesen saksorientert.

  • Der planlegging søker å skille mål og midler, er disse sterkt sammenvevd i politikkens verden.

  • Der planleggingen søker objektivitet, er politikken subjektiv.

  • Der planen søker den beste løsning, søker man i politikken den mulige løsningen som kan skaffes tilstrekklig oppslutning til å bli vedtatt.

  • I politikkens verden hestehandler man om valg av løsninger.

  • I politikken er også gjennomføring av vedtakene kampfylt.

Etter hvert som flere kommuner ferdigstiller «første generasjon» boligsosiale handlingsplaner, vil det være et sterkere fokus på hvordan planene skal følges opp. Dels vil dette kreve at kommunene selv sørger for å koble boligsosiale handlingsplaner mot andre kommunale planer samt fremtidig rullering av handlingsplanene. Her handler det mye om at kommunepolitikerne får et eierforhold til prosjektet, og at de ser at de har interesse av å ha en boligpolitikk overfor vanskeligstilte grupper.

Husbanken har også en viktig rolle som rådgiver for kommunene som oppgir at de mangler kompetanse i det boligsosiale arbeidet. Etter hvert som flere kommuner kommer lengre i planarbeidet, vil innsatsen i Husbankens arbeid gradvis måtte dreies i retning koblingen mot annen kommunal planlegging og framtidig rullering av planene.

Det kan dessuten være langt fram til å få boligsosiale tiltak gjennomført i praksis. For å holde planoppfølging høyt oppe på den lokalpolitiske dagsorden i kommunene, kan fortsatt arbeid mot politisk nivå i kommuner med vedtatt plan være nødvendig. Det er med andre ord mange skjær i sjøen, men så vidt mye klart vann rundt at denne mer prosessbaserte måten å arbeide bør videreutvikles i Husbankens arbeid overfor kommunene.