«Middelalderbyen Bergen» er definert som et sammenhengende automatisk fredet kulturminne med avgrensning etter kulturminneloven § 4 (jfr. kart). Et hvert arbeid som medfører graving innenfor den fredete bygrunnen, må meldes til forvaltningsmyndigheten (Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren.

Middelalderbyen gir byen identitet

Informasjon og kunnskap om Middelalderbyen, også den som ennå ligger gjemt under jorden, bidrar til å gi byen en interessant og identitetsskapende historie. Kommunedelplan for sentrum har som mål å ta hensyn til dette, men har ingen spesielle bestemmelser knyttet til fredningsområdet. Det henvises derimot til kulturminneloven som gjelder ved siden av plan- og bygningsloven. Riksantikvaren er kulturminnelovens forvaltningsmyndighet, og kan gi dispensasjoner eller fremme innsigelse mot planer i henhold til plan- og bygningsloven.

Uforutsigbarhet i planlegging

Selv om man i dag vet mye om kulturlagene i Middelalderbyen, har man fortsatt ikke nok kunnskap som kan gi forutsigbar planlegging og fremdrift i utbyggingssaker. Riksantikvaren kan stille krav om forundersøkelser og utgraving og loven krever at tiltakshaver må bære kostnadene.

Høye utgravingskostnader kan legge en demper på investeringslysten innenfor området, men kan også ha en konserverende effekt, som sikrer vern av verdifulle kulturminner både over og under bakken. Der det likevel foretas utgravninger, tilføres ny verdifull kunnskap om byens historie.

Større tiltak innenfor Middelalderbyen som kommer inn under KU-bestemmelsenes VEDLEGG II, utløser krav om KU og utredninger om kulturminneinteressene som berøres.

Skansentunnelen et planeksempel

Planlegging av Skansentunnelen er en sak som kan belyse noen problemstillinger knyttet til planlegging i Middelalderbyen i Bergen.

Skansentunnelen er et stort, omdiskutert veiprosjekt i Bergen sentrum, som har som mål å avlaste Bryggen og den historiske sentrumskjernen for biltrafikk. Med Skansentunnelen vil man oppnå mange miljøgevinster for byen, men samtidig møter man miljøkonflikter bl.a. i forhold til fredet grunn . Kommunedelplanen for vegprosjektet har utarbeidet i tre alternativer 1) Trafikkregulering 2) Fløyfjellstilknytning og 3) «Bytunnel» med trase fra Christiesgate til Bontelabo/Koengen.

Planen skal følges opp med reguleringsplan. Veiprosjektet utløser krav om konsekvensutredning. Bytunnel- alternativet er anbefalt av administrasjonen og er etter ny runde i bystyret nå vedtatt. Konsekvensutredningen er i skrivende stund til godkjenning i Vegdirektoratet som er ansvarlig myndighet.

Vedtatt alternativ, «Bytunnelen», med tunnelinnslag i Christiesgate, kommer i konflikt med fredet bygrunn. Tiltaket krever derfor dispensasjon fra kulturminneloven. Det er stort potensiale for funn av automatisk fredete kulturminne og nyere tids kulturminne ved gravning i Christiesgate. Mest sannsynlig vil man finne vannavsatte lag fra middelalderen og forhistorisk tid. Som del av KU- prosessen er flere utredninger gjennomført for å belyse konsekvenser for kulturminner, fare for grunnvannsenking, fare for økte rotningsprosesser på grunn av økt oksygentilgang, samt fare for setningsskader. Flere avbøtende tiltak er foreslått. Ved

å anlegge infiltrasjonsgrøfter rundt byggegropen kan grunnvannsenkningen og oksygentilførsel til massene unngås. Det forutsettes videre at det etableres overvåkningsbrønner som kan holde kontroll med grunnvannstand.

Arkeologiske forundersøkelser

Veitiltaket krever en rekke forundersøkelser og det er vanskelig å forutsi omfanget av arkeologiske utgravninger som vil bli påkrevd. I forkant av reguleringsarbeidet vil det bli krevd kartlegging av fjellets kvalitet ved kjerneboring.

I forkant av anleggsfasen stilles det krav om bl.a. arkeologiske/ paleobotaniske forundersøkelser inkludert tilstandsvurdering av kulturlag. Dersom det kan påvises automatisk fredete kulturminner, vil det bli stilt krav om fullstendig arkeologisk utgravning under anleggsfasen, noe som kan forskyve fremdriften av anlegget med minst ett halvt år. Dersom det ikke blir påvist funn av kulturminner stilles det kun krav om arkeologisk overvåkning og undersø- kelser parallelt med gravearbeidet. Undersøkelse vil i så fall i mindre grad påvirke fremdriften.