Begrepet «sted» kan forstås på flere måter og har vært gjenstand for omfattende og til dels kompliserte debatter innenfor geografifaget. Ikke minst er det ulike oppfatninger om betydningen av steder for mennesker. Hvilke hovedforståelser av stedsbegrepet, og særlig forholdet menneske - sted, finner vi blant geografer? Kan disse være anvendelige når regionalpolitiske problemstillinger skal belyses? Hvilke forståelser av stedsbegrepet finner vi i den siste regionalmeldinga?

 

I denne artikkelen vil jeg redegjøre for hvordan forholdet menneske - sted har blitt og blir forstått i geografifaget og gi en vurdering av hvilke forstå- elser av dette forholdet jeg finner i Stortingsmelding nr. 34 (2000-2001) «Om distrikts- og regionalpolitikken». Et overordnet budskap er at ulike måter å forstå stedsbegrepet på er anvendelig for å belyse ulike regionalpolitiske problemstillinger. Kort sagt mener jeg at ulike forståelser eller perspektiver synliggjør ulike forhold og dimensjoner og at en bevissthet omkring stedsbegrepet er nyttig for alle som er opptatt av den regionale utviklingen i Norge.

Før jeg redegjør for ulike stedsbegreper i geografifaget og gir noen eksempler på tekst i regionalmeldinga som bygger på ulike forståelser av stedsbegrepet, vil jeg imidlertid bruke noen setninger på prosjektet «Menneske - sted».

Litt om prosjektet «Menneske - sted»

Prosjektet er finansiert av «Program for regional utvikling» i Norges Forskningsråd. Bakgrunnen for at jeg sammen med mine kolleger Britt Dale og Anders Løfgren startet opp prosjektet «Menneske - sted», var at regionalforskningen fra tid til annen blir kritisert for å være for empirisk eller beskrivende. Noen ganger har kritikken vært på sin plass, andre ganger har den vært urettferdig.

Kort sagt startet vi opp prosjektet ut fra en forståelse av at forholdet menneske - sted på et teoretisk plan er lite fokusert i «mainstream» regionalforskning. De siste 10-15 årene har det blitt utviklet et teori- og begrepsapparat innen geografifaget (og andre fag) som har vist seg fruktbart for å forstå og forklare de mange måter steder kan være forskjellige på og som har fokusert på nettopp forholdet menneske - sted. Vi satte oss fore å bidra til videreutvikling av disse begrepene og teoriene for anvendelse i framtidig regionalforskning. Prosjektets overordnede formål er således teoriutvikling.

Vi tar utgangspunkt i tre teorifelt som jeg videre i artikkelen samlet omtaler som «stedsteori»:

For det første er det debatten om stedsbegrepet i et vitenskapsteoretisk/fagfilosofisk perspektiv - før og nå, med særlig fokus på forholdet menneske - sted. For det andre er det teorier om globaliserings- og moderniseringsprosessers innvirkning på steder og mennesker. For det tredje er det feministisk geografis kritikk av dominerende stedsbegreper, samt feltets bidrag til teoriutvikling.

Stedsteori - en meget kort gjennomgang

Sted - på engelsk: place - kan sies å ha en relativt nøytral plass i geografifagets historie (Johnston 1991). Det skyldes at man i stor grad har brukt andre stedsbegreper enn 'place'. Agnew (1987) og Agnew & Duncan (1989) slår fast at man i geografifaget har tre ulike begreper for sted; location (lokalisering), sense of place (steds-opplevelse og følelse) og locale (kontekst). Bak disse tre stedsbegrepene skjuler det seg ulike forståelser av stedsbegrepet. De er utviklet innenfor ulike deler av faget og har blitt betraktet som tilhørende visse temaer og problemstillinger. Det er disse tre hovedforstå-

elsene og en sammensatt, eller flerdimensjonal forståelse uttrykt i begrepet 'place/sted' jeg skal redegjøre for.

Sted som lokalisering

Location - lokalisering - blir først og fremst assosiert med økonomisk geografi, ikke minst lokaliseringsteori som bygger på aktører som foretar lokaliseringsvalg på vegne av en virksomhet, det vil si betrakter steder ut fra markeds- og kostnadsforhold. Mennesket er altså økonomisk rasjonelt. En slik tilnærming til stedsbegrepet innebærer en forutsetning om at man objektivt kan beskrive steder, for så å vurdere deres attraktivitet eller egnethet for etablering og drift av en gitt virksomhet.

Stedsopplevelse og stedsfølelse

Å tenke på steder som viktige på et personlig plan fanges best opp av begrepet sense of place. Det er vanskelig å finne et ord/uttrykk på norsk som er en god oversettelse. Det er vanlig å se sense of place som et stedsbegrep som fanger opp det at mennesker opplever eller tolker steder forskjellig (steds- opplevelse - fenomenologisk perspektiv) og at mennesker føler tilknytning til steder (stedsfølelse - eksistensielt perspektiv). Sense of place er utviklet innenfor humanistisk geografi som gjorde menneskelig mening og intensjonalitet til utgangspunkt for sine studier, og er hovedsakelig brukt innen kulturgeografi. Relph (1976:34) hevder at: «..peo- ple are their place and place is its people».

Sted som setting

Begrepet locale har geografer, særlig innenfor sosialgeografien, adoptert fra sosiologen Anthony Giddens. Det innebærer at man ser sted som en setting/kontekst som gjenskapes kontinuerlig påvirket av menneskelige handlinger, samtidig som de menneskelige handlingene påvirkes av stedet (Thrift 1983, Pred 1984). Locale er særlig brukt i analyser av hverdagsliv hvor søkelyset rettes mot hverdagssettingen for sosial interaksjon, og forstås da gjerne som «lokal kultur».

Konkurrerende eller komplementære forståelser?

De tre stedsbegrepene har vanligvis - i hvert fall til mot slutten av 1980-årene - blitt betraktet som konkurrerende definisjoner på sted, og som vi har sett utgår de fra ulike menneskebegrep. Som Agnew (1987) og Agnew & Duncan (1989) påpeker, er de imidlertid sterkt relaterte og bør betraktes som komplementære. I tråd med et slikt syn bør man på engelsk bruke fortrinnsvis place i stedet for ett av de andre stedsbegrepene og på norsk «sted» heller enn «lokalisering», stedsopplevelse/ følelse eller kontekst - hvis det ikke eksplisitt er kun ett aspekt ved sted man er opptatt av. De tre stedsbegrepene rommer ikke egentlig hver sin definisjon av sted - de er begreper som fokuserer på hver sine dimensjoner ved sted eller, sagt på en annen måte: de representerer ulike innfallsvinkler til sted.

I min egen forskning på entreprenørskap i distrikts-Norge har jeg konkludert med at alle de tre dimensjonene er sentrale og griper over i hverandre, og at en derfor bør snakke om betydningen av sted for entreprenørskap. Entreprenører er noen ganger og på noen måter opptatt av steder som lokaliseringer, siden målet med å etablere en bedrift gjerne er å skaffe seg et levebrød. De gir imidlertid uttrykk for at steder betyr mye for dem på et personlig plan, og ofte er et ønske om å bo på et bestemt sted avgjørende for hvor de etablerer bedriften sin. Og sist, men ikke minst er de opptatt av den lokale kulturens betydning for hvordan de har kunnet gjennomføre bedriftetableringen og hvordan de har opplevd bedriftsetableringen, eksempelvis i form av tilbakemeldinger fra naboer etc. (Berg 1994).

Det er et slikt flerdimensjonalt - eller om man vil, bredere - stedsbegrep hvor elementer fra de tre hovedperspektivene er videreført, som har stått sentralt i geografifaget de siste 10-15 årene. Det betyr imidlertid ikke at man ikke fra tid til annen retter fokus mot bare én eller to av de tre dimensjonene. Det betyr heller ikke at alle nå har en felles forståelse av stedsbegrepet - langt derifra! Debatten om stedsbegrepet de siste 10-15 årene har vært omfattende og til dels komplisert. I stor grad har den foregått innenfor de tre teorifeltene som vi tar utgangspunkt i i prosjektet «Menneske - sted». Innenfor rammen av denne artikkelen har jeg valgt å trekke fram en idé/tanke som har fått stor oppmerksomhet fra hvert av dem.

Grunnlagsdebatten

Fra feltet jeg omtalte som «debatten om stedsbegrepet i et vitenskapsteoretisk/fagfilosofisk perspektiv» vil jeg trekke fram et forsøk på å besvare det grunnleggende spørsmålet: Hva er et sted? Doreen Massey (1991,1995) har fremmet tanken om at sted bør forstås som «møtested». I stedet for å se steder på den tradisjonelle måten, dvs. som lukket, avgrenset og stabilt, er det på grunn av de omfattende globaliserings- og internasjonaliseringsprosessene mer fruktbart å se steder som åpne, relatert til hverandre og i stadig endring. Hun argumenterer for «a concept of place as a meeting place, the location of the intersections of particular bundles of activity spaces, of connections and interrelations, of influences and movements» (Massey 1995:59). En slik forståelse har fått bred tilslutning og er særlig anvendelig for å forstå forbindelseslinjer mellom det lokale og det globale.

Betydningen av moderniserings- og globaliseringsprosesser

Fra feltet «teorier om moderniserings- og globaliseringsprosessers innvirkning på steder og mennesker» vil jeg trekke fram tanker som dreier seg om stedets stilling før og nå. Globalisering, internasjonalisering, tid-rom sammenpressing, tid-rom frikobling osv. gjør at det er vanskelig å betrakte steder som unike. Et vesentlig spørsmål blir da: Hva med menneskers tilknytning til steder? Har sense of place gått ut på dato? Det kan hevdes at de nevnte prosessene gjør det relevant å snakke om a global sense of place (Massey 1991). Og, forstår man sted som «møtested», betyr det at enhver blanding av samhandling vil skape prosesser som hver for seg og sammen skaper ulike steder. Stedet skapes altså i møtet mellom det lokale og det globale. Linda McDowell (1999), som forstår sted som møtested og som skapt i møtet mellom det lokale og det globale, understreker at moderniserings- og globaliseringsprosesser rekonstruerer steder, fordi det lokale blandes med det globale og noe nytt skapes. Steder blir muligens mer like, men ikke like, og steder har stor betydning for oss mennesker. Hun sier: «for all but the most affluent members of any society, everyday life is indeed a local affair»

(1999:30).

Betydningen av kjønn

Fra feltet «feministisk geografi» velger jeg å løfte fram den helt grunnleggende tanken om at steder er kjønnet. Kjønnet er kanskje et uvant ord for mange, men det brukes mye i kjønnsforskningen.

I engelskspråklig litteratur er gendered places og gendered geographies etablerte begreper. Med begrepene ønsker en å få fram at lokale kulturer er involvert i konstruksjonen av maskulinitet og femininitet. Forskjellighet har vært et viktig stikkord i kjønnsforskningen de siste årene, men det er først og fremst geografene som har understreket at sted - hvor kvinner og menn lever sine liv - er avgjø- rende for hvordan vi forstår oss selv som kjønnete individer (Berg 1999b). Kjønnsroller og kjønnsrelasjoner er stedlige, og de former i noen grad kvinner og menn. På den annen side former kvinner og menn steder. Det er altså et samspill mellom kjønnete individer og kjønnete steder (WGSG 1997, Laurie et al. 1999).

Stortingsmelding nr. 34 (2000-2001) «Om distrikts- og regionalpolitikken» i lys av stedsteori

Hvilke forståelser av sted, og dermed forståelser av forholdet menneske - sted, kan identifiseres i regionalmeldinga? Med utgangspunkt i gjennomgangen av stedsteori kunne jeg tatt utgangspunkt i de tre tidligere konkurrerende stedbegrepene location, sense of place og locale og spurt: kommer disse tre stedsforståelsene til uttrykk i teksten, og eventuelt gitt eksempler på setninger eller avsnitt. Så hadde det vært naturlig å følge opp med spørsmålet: Kommer tanker om sted som møteplass til uttrykk noe sted, hva med tanker om stedstilknytning i en moderne, globalisert verden, og hva med tanker om steder som kjønnet? Det fører for langt å gjøre begge deler, så jeg velger det siste, fordi det innebærer et fokus på nyere teoriutvikling.

Sted som møtested

Ser en meldinga under ett, kan en argumentere for at forståelsen av sted som møtested, ligger der. Det er imidlertid ikke lett å finne ett eneste avsnitt hvor den er eksplisitt eller tydelig. Splitter vi opp forstå- elsen av sted som møtested, synes jeg at forståelsen av steder som dynamiske, dvs. i kontinuerlig endring klart ligger der. Likeså at steder er relatert til hverandre. Men, forståelsen av at steder er avgrenset, er svært påtrengende.

Det lokale og det globale

Meldinga går i noen grad inn på menneskers forhold til steder i en moderne, globalisert verden. Det følgende viser at det tas høyde for at tilhørighet til steder/lokal forankring er sentrale dimensjoner særlig i forbindelse med bostedsvalg:

«..selv om 'harde forhold' som arbeid og lønn fortsatt vil være dominerende, kommer folks bostedspreferanser i større grad enn før til å bli styrt av den totale livssituasjonen og av individuelle verdivalg for hva som skaper«det gode liv». Tilhø- righet og lokal forankring kan ofte være avgjørende for valg av bosted og vil i stor grad påvirke hvordan hver og en vurderer de lokale jobbmulighetene.»

(s.19).

Når globalisering og internasjonalisering diskuteres, er det imidlertid først og fremst i forbindelse med næringsutvikling.

Kjønnete steder

I meldinga står det under overskriften «kjønns- og livsfaseperspektiv er en forutsetning for utviklingen av robuste samfunn» følgende:

«Regjeringen legger vekt på at utvikling av slike samfunn krever forståelse for befolkningens ulike preferanser og behov i forhold til kjønn, alder, og livsfaser. Det er viktig å ha særskilt oppmerk- somhet mot kvinners muligheter for deltakelse i næringslivet, mot unge i distriktene og unge i eta- bleringsfasen.» (s.9)

Og litt lenger ned på samme side under overskriften «Innsats for småsamfunnene» står det:

«Det er viktig å gjøre samfunnene attraktive som bosted også for ungdom og kvinner.»

Tanken om at steder er kjønnet ligger altså der. Men, jeg synes at meldinga gjennomsyres av tanken om at steder i distrikts-Norge er kjønnet på en måte som gjør kvinners bygdeliv problematisk, mens menns bygdeliv er mye enklere. Kvinner (og ungdom) som gruppe nevnes utallige ganger. Både forskningen og politikken har i stor grad fokusert på femininitet og ruralitet. Nå bør søkelyset rettes mot maskulinitet og ruralitet. Den type problematikk som en mannlig sykepleier som hadde flyttet fra Oslo til ei fjellbygd i Trøndelag fortalte meg om da jeg intervjuet ham, er ikke belyst i særlig grad verken forskningsmessig eller politisk - ikke i regionalmeldinga heller. Kort sagt: Det er menn som nøler med å flytte til bygde-Norge på grunn av måter mange steder er kjønnet på - på grunn av en hegemonisk rural maskulinitet de ikke identifiserer seg med, og de kan oppleve sine nye bygdeliv som problematiske (Berg 1998, 2002). Det er ikke, slik boks 2.3 side 17 i regionalmeldinga indikerer, bare av hensyn til kvinner en bør rette blikket mot innstillinger til kjønn og kjønnsrelasjoner.

Hovedoppgave om stedsbegrepet

Da Britt Dale, Anders Løfgren og jeg startet opp prosjektet Menneske - Sted, ønsket vi å knytte til oss hovedfagsstudenter som kunne tenke seg å jobbe med stedsbegrepet. En meldte seg. Hun leverte i fjor høst en nesten rent teoretisk oppgave om stedsbegrepet (Antonsen 2001). Når jeg omtaler oppgaven som en «nesten rent teoretisk oppgave» er det fordi hun etter å ha lest og skrevet seg gjennom masse tung teori følte for å gjøre litt empirisk forskning. Jeg foreslo da at hun kunne ta en titt på «regionalmeldinga» som akkurat hadde kommet. Jeg hadde skummet den, og det slo meg at vi som ledd i arbeidet med prosjektet burde se på hvordan forholdet menneske - sted blir forstått i meldinga. Hun «kjøpte» ideen og gikk i gang. Nå endte det med at hun ikke fokuserte spesielt på forholdet menneske - sted, men analyserte meldinga i lys av flere av de teoretiske diskusjonene hun forholder seg til og da særlig teorier om stedspromotering.

Med stedpromotering forstår Antonsen (2001), i tråd med Gold & Ward 1995, bevisst bruk av publisitet og markedsføring for å kommunisere spesielle lokaliteters utvalgte image. Hun hevder at det langt fra er bare kommersielle interesser som er involvert i stedspromotering, og at distrikts- og regionalpolitikk må handle om stedspromotering. Hun slår fast at regionalmeldinga fokuserer lite på å markedsføre steder for de kvaliteter de faktisk har, men er «mer opptatt av nyskaping, innovasjon og hva stedene skal bli» (s. 155). Hun foreslår at større fokus på markedsføring av spesielle særtrekk som stedene og regionene allerede innehar, kan være til hjelp i arbeidet med å utvikle mer robuste regioner, og da handler det om at «stedene må nå selges like mye som et fint sted å være som et fint sted å gjøre forretninger» (s. 153).

Konklusjon

Store deler av samfunnsforskningen har tradisjonelt vektlagt historiske og sosiolgiske dimensjoner framfor geografiske, og sted har blitt eliminert bort til fordel for begreper som tid og klasse (Agnew & Duncan 1989). Nyere samfunnsteori har imidlertid i økende grad trukket inn geografiske dimensjoner, og mange samfunnsvitere har tatt stedsbegrepet til sitt bryst. Entrikin (1994, s.228) hevder at: «..place and to a lesser extent region are now more a part of the lingua franca of social sciences than in any time in the recent past.» Samfunnsforskning har mye å hente i en erkjennelse av at et stedsperspektiv er viktig, og geografiens teori- og begrepsapparat gjør forskere i stand til å analysere betydningen av sted for ulike fenomener. Johnston (1991, s.144) slår fast: «I have identified place and its constituent elements, as a core perspective which geography can contribute to the social scien- ces . . . but we must not claim exclusive rights to that perspective, and we should be pleased when others adopt and develop it.»

Slik jeg ser det, er det et mål å kontinuerlig forsøke å se begreper som konstituerer romlighet - eksempelvis stedsbegepet - i nytt lys for derved å utvikle vår geografiske forestillingsevne. Vi vil derigjennom evne å synliggjøre og forstå nye forhold og dimensjoner ved regionale utviklingsprosesser. Og, kanskje blir vi bedre regionalforskere, politikere, planleggere og forvaltere av det.

Referanser:

Agnew, J. (1987): Place and politics: the geographical mediation of state and society. Allen & Unwin, London.

Agnew, J.A. & Duncan, J.S. (eds.) (1989): The Power of Place: bring- ing together geographical and sociological imaginations. Unwin Hyman, Boston, pp. 124-139.

Antonsen, K. M. (forthcoming): STED. En teoretisk tilnærming til stedsbegrepet i nyere geografisk litteratur. Hovedoppgave, Geografisk institutt, NTNU, Trondheim

Berg, N. G. (1994): Servicelokaliseringog entreprenørskap. Dr.politavhandling, Geografisk institutt, UNIT-AVH, Trondheim.

Berg, N.G. (1997) «Gender, place andentrepreneurship», Entrepreneurs- hip and Regional Development, 9: 259-268.

Berg, N.G. (1999a): Entreprenørskapfinner sted. Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim, No. 25.

Berg, N.G. (1999b): Har steder kjønn? Innlegg «Kvinner viser vei», Hamar 14. august. Notat. Revidert versjon publisert i van der Roos, J. & T. Hella Eide: Kvinne- og kjønnsforskning - kunnskap på viltre veier? Rapport nr. 63/ 2001, Høyskolen i Lillehammer.

Berg, N.G. (2001): Kjeringer og gubbermot (flytte)strømmen - hvorfor noen flytter til bygde-Norge. Revidert utgave av foredrag holdt i Tydal 4. mai 1998. Arbeider fra Geografisk Institutt, Universitetet i Trondheim, Ny serie A, No. 35.

Berg, N.G. (2002): Kjønn på landet ogkjønn i byen. Om betydningen av kjønnete konstruksjoner av ruralitet for urban-rural migrasjon og hverdagsliv. Kvinneforskning Nr.1/02: 67-82.

Berg, N.G., B. Dale & A. Løfgren (1999): Menneske - sted. Prosjektbeskrivelse, Trondheim.

Berg, N.G. & G. Forsberg (under publi-sering): Rural gegoraphy and feminist geography - discourses on rurality and gender in Britain and Scandinavia. I Simonsen, K. & J. Øhman (eds.): Förnyelse i nordisk kulturgeografi. Ashgate.

Entrikin, J.N. (1994): Place and region. Progress in Human Geography 18,2, pp.227-233.

Gold, J.R. & S. V. Ward (1995): Place Promotion: The Use of Publicity and Marketing to Sell Towns and Regions. John Wiley & Sons Ltd., Chichester.

Johnston, R. J. (1991): A Question of Place: exploring the practice of human geography. Blackwell, Oxford.

Laurie, N., C. Dwyer, S. Holloway & F. Smith (1999): Geographies of new femininities. Pearson Education Limited, Essex.

Massey, D. (1991): A global sense ofplace. Marxism Today, June 1991, pp. 24-29.

Massey, D. (1995): The conceptualisa-tion of place. I Massey, D. & P. Jess (eds.): A Place in the World? Places, Cultures and Globalization. Oxford University Press, pp. 45-77.

McDowell, L. (1999): Gender, Identity & Place. Understanding Feminist Geographies. Polity Press 1999.

Pred, A. (1984): Place as historicallycontingent process: structuration and the time-geography of becoming places. Ann. Ass. Am. Geogr., vol. 74, pp. 279-297.

Relph, E. (1976): Place and Placeless-ness, s Pion, London.

Thrift, N. (1983): On the determinationof social action in space and time. Environment and Planning D: Soci- aety and Space, 1:23-57.

WGSG (Women and geography studygroup, IBG) (1997): Feminist Geo- graphies: Explorations in Diversity and Difference, Longman, London.