Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Parlamentets natur
Utviklingen av norsk miljø- og petroleumspolitikk (1945–2013)
Gisle Andersen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Innhold Bokbeskrivelse Referanse
Open access
(side 8-10)
SammendragEngelsk sammendrag

Boken studerer forholdet mellom natur og samfunn med utgangspunkt i hvordan denne relasjonen er blitt forstått og behandlet av en sentral samfunnsinstitusjon: Stortinget. Basert på innsikter fra nyere pragmatisk sosiologisk teori, særlig Boltanski og Thévenot, analyseres endringer i hvordan «natur» og «miljøet» blir verdsatt og vurdert i stortingsdebatter. Hvordan gjøres natur relevant i slike debatter? Hvordan verdsettes natur når beslutninger skal tas? Hva slags kunnskap er relevant og nødvendig for å ta en beslutning? Hvordan har debattene endret seg siden andre verdenskrig?

Utgangspunktet er analyser av et stort antall stortingsdebatter i perioden 1945–2013. Den historiske analysen gir ny innsikt i hva som på ulike tidspunkt har blitt definert som et miljø- eller forurensingsproblem og hvordan slike prosesser kan studeres. For å forstå fremveksten og utviklingen av miljøpolitikken, er det vesentlig å studere hvordan vitenskapsbasert ekspertise på ulike tidspunkt er blitt sammenvevd med politiske hensyn og mål. Perspektivet gir også grunnlag for å forstå historiske endringer i begrunnelsene for hvorfor natur bør beskyttes. Fra å handle om å verne natur fra mennesker (naturvern), har miljøpolitikken i økende grad handlet om å beskytte menneskenes livsmiljø (miljøvern).

Boken gir også viktige bidrag til forståelsen av dagens miljøpolitikk. Den viser at miljøpolitiske beslutninger som hovedregel er menneskesentrert. Når Stortinget begrunner hvorfor naturmiljøet bør beskyttes, er det som hovedregel med henvisning til naturens nytteverdi for mennesker, ikke fordi naturen har egenverdi. De siste tjue årene har miljøpolitikk i økende grad handlet om å beskytte økologiske systemer. Boken viser at dette skifte for alvor fikk gjennomslag rundt 1990, og at miljøvernparagrafen i Grunnloven (§ 112) kan forstås som en del av dette skiftet. Et nytt grunnprinsipp for verdsetting av natur ble etablert: Det vesentlige er ikke naturens egenverdi, men den funksjonen natursystemer har for mennesker. Det er derfor blitt et viktig prinsipp i norsk naturforvaltning at funksjonene til økosystemet ikke skal påføres uopprettelig skade. Prinsippet åpner likevel for at mange typer bruk og skade på natursystemer kan aksepteres, det vesentlige er at man ikke skader funksjonene til økosystemet. Tilnærmingen legger opp til at økosystemer kan og skal forvaltes gjennom et omfattende måle- og kontrollapparat. Implementeringen og konsekvensene av dette systemet siden 1990 blir utforsket, blant annet ved å studere økosystembasert hav- og petroleumsforvaltning.

Boken viser at denne utviklingen mot en mer økosystembasert miljøpolitikk er problematisk. For det første bør ikke dette betraktes som en politikk for å sikre mindre miljøpåvirkning. Formålet er heller å sikre en optimal grad av miljøpåvirkning. Heller enn en uberørt natur eller økosystemer, legges systemet som er etablert, opp til å sikre en samfunnsmessig optimal utnyttelse av økosystemet og tjenestene fra økosystemet. Det mest problematiske aspektet ved en slik tilnærming er at den baserer seg på urealistisk høye krav til hva slags kunnskap vi kan få om komplekse økosystemsammenhenger.

The Manufacture of Legitimate Norwegian Environmental and Petroleum Policy (1945–2013)

Sociology as a discipline is concerned with relationships. The relationship addressed in this book, is the one between society and nature. More specifically, the process of making pollution and the environmental condition relevant for – and in – parliament is used as an analytical prism to gain better understanding of that relationship. Building on theoretical perspectives from pragmatic moral-political sociology developed by Boltanski and Thévenot, the changing valuation of «nature» and «the environment» in Norwegian parliamentary debates is analysed: When and how is nature made a relevant for parliament? How is nature valued in these debates? How are decisions on environmental- and petroleum policy legitimated? What kind of knowledge is made relevant? In what ways have parliamentary debates changed over time and how can we understand these changes?

Empirical data is an extensive sample of Norwegian parliamentary debates in the period 1945–2013. The book maps the historical trajectory of the political conflicts on the environmental consequences from industry in Norway, and the petroleum industry in particular. The analysis exposes how the form of valuable nature has changed substantially over time. That is, what makes nature valuable for parliament has changed over time. The changing form of valuable nature also has consequences for how pollution should be avoided and what kind of policy instruments that are considered relevant.

In the early 20th century nature was primarily regarded as a robust and unchangeable entity. Starting from the early 1950s this understanding of nature is undergoing important changes. Rather than being viewed as a robust entity, nature is to larger extent seen as fragile and should be protected from humans: Nature should be conserved. During the next decades the relevant form of nature to protect is gradually redefined as «the environment». In contrast to the idea of protecting «nature» from humans, pollution was primarily a problem because it harmed the human environment.

A significant change occurred during the 1990s. The Norwegian parliamentary debates from this period are characterised by a harsh ecological self-critique. This had several consequences, among them a new environmental statute in the Norwegian Constitution. A new way of valuing nature emerged: What is valued is not nature «itself» but the function that nature has for humans, the conservation of nature understood as a «life supporting production system» for humanity. This view of nature specified the valuation of nature as anthropocentric. Another important dimension of the new way of valuing nature is that it clearly limited what form of nature that should be protected: It is legitimate to pollute and to harm parts of nature, but only as long as one does not threaten the production system that humans depend upon. As long as an activity can go on without diminishing the functional utility of nature for humanity; use, change and destruction of nature can be considered legitimate. This could be understood as a minimum definition of sustainability. These changes are linked to the ways the modern societies today responds to, and tries to control, global environmental change.

Open access
(side 11-12)
Open access
(side 637-670)
Parlamentets natur tar for seg hvordan et samfunn bruker og forbruker natur og naturressurser. Forfatteren har undersøkt hvordan miljøproblemer blir behandlet av samfunnets institusjoner, konkret gjennom å analysere parlamentariske debatter ved bruk av materiale fra det norske Stortinget i perioden etter 2. verdenskrig – en periode der miljøpolitikk vokser frem som et sentralt samfunnsanliggende. Et hovedtema er hvordan «naturen» blir «gjort relevant», dvs. hvordan den blir forstått som kunnskapsobjekt og hvordan parlamentets inngrep i den – eller det å avstå fra inngrep – blir begrunnet eller «legitimert». Blant de parlamentariske debattene som omhandler natur og miljø er regulering av petroleumsproduksjon valgt som hovedcase.

Sentrale spørsmål er:
  • Hvordan blir «legitime beslutningsalternativer» formulert?
  • Hvilke «verdsettingsprinsipper» finner man i argumentasjonen?
  • Hvilke former for kunnskap blir gjort relevant og hvordan blir disse brukt argumentativt?
  • Hvilke historiske endringer i slike argumentasjonsformer kan man observere, og hvordan kan de forstås?
Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon