Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Offentleg sektor i endring
Fjordantologien 2016
Jørgen Amdam , Randi Bergem & Finn Ove Båtevik (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
(side 5)
av Jørgen Amdam, Randi Bergem og Finn Ove Båtevik
Open access
2 Høge bølgjer, djupe dalar og små skritt
Dersom innovasjon er alt, er det kanskje ingenting?
Vitenskapelig publikasjon
(side 18-37)
av Håvard Teigen
Dette kapittelet reiser det store spørsmålet: Kva er innovasjon? Eg prøver å svare på dette både gjennom ein historisk gjennomgang og ein begrepsdiskusjon. Denne historiske gjennomgangen viser korleis store oppfinningar ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Dette kapittelet reiser det store spørsmålet: Kva er innovasjon? Eg prøver å svare på dette både gjennom ein historisk gjennomgang og ein begrepsdiskusjon. Denne historiske gjennomgangen viser korleis store oppfinningar har gått over til å bli innovasjonar som har skapt utviklingsbølger bygd på det same forskingsmessige gjennombrotet. Denne historiske gjennomgangen dannar grunnlaget for ein kritisk diskusjon av innovasjonsbegrepet, og det blir åtvara sterkt mot ein tendens til å kalle alt for innovasjon.

Abstract

This chapter asks the big question: What is innovation? I try to answer this question through both an historical review and a conceptual discussion. The historical review shows how big inventions have become innovations that have created waves of development built on the same breakthroughs. This historical review forms the basis for a critical discussion of the concept of innovation, and it strongly warns against a tendency to call everything «innovation».

Keywords: Kondratiev,bølger,restfaktoren,Schumpeter
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-46)
av Jan Inge Sørbø
Kapittelet prøver å analysera to begrep: innovasjon og immateriell kapital, og viser korleis det første har ei lang historie, det andre er nyare. Det karakteristiske for utviklinga til eit begrep ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Kapittelet prøver å analysera to begrep: innovasjon og immateriell kapital, og viser korleis det første har ei lang historie, det andre er nyare. Det karakteristiske for utviklinga til eit begrep som får suksess, er at det går frå ei smal, relativt avgrensa meining til eit større tydingspotensial. Begge omgrepa står i fare for å missa det særeigne ved det dei vil uttrykkja, nemleg at det finst noko nytt, unikt, uforutseieleg i menneskeleg handling, og dette misser ein dersom ein prøver å omskape det til teknikk.

Abstract

This chapter tries to analyze two concepts: Innovation and immaterial capital, showing that the first has a long history, the other is newer. Concepts that succeed, have a tendency to develop from one concise meaning to a manifold of associations. Both concepts tend to lose their original and specific meaning, which is that there is something new and unpredictable in human action. And when the unpredictability is lost of sight, action is often turned into technique.

Keywords: innovasjon,immateriell kapital,handlingsteori,positivismekritikk
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-64)
av Ingunn Gjerde, Harald Torsteinsen og Turid Aarseth
I løpet av det siste tiåret har mange norske kommuner opprettet tildelingskontor for vurdering av behov for og tildeling av individuelle helse- og sosialtjenester. I dette kapitlet ser vi på ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I løpet av det siste tiåret har mange norske kommuner opprettet tildelingskontor for vurdering av behov for og tildeling av individuelle helse- og sosialtjenester. I dette kapitlet ser vi på etablering av tildelingskontor som en kommunal innovasjon. Kontorene befinner seg i et spenningsfelt mellom ulike styringsparadigmer, noe som både har betydning for hvilke koordineringsmekanismer som tas i bruk, og på et mer overordnet nivå: hvilken type innovasjon det her er tale om.

Kapitlet har i første rekke et teoretisk siktemål, men har empirisk forankring i observasjoner gjort i forbindelse med iverksetting av samhandlingsreformen. Vi argumenterer for at etablering av tildelingskontor, selv om vi her kan finne enkelte elementer av New Public Management (NPM), i hovedsak synes å underbygge en forståelse av at dette styringsparadigmet er på hell, og at hensynet til sentral styring og koordinering nå tillegges stadig større vekt. I praksis synes de nye koordineringsmekanismene mer og mer å likne på løsninger hentet fra et neo-Weberiansk paradigme (NWS). I et innovasjonsperspektiv kan kontorene være et eksempel på nye former for situasjonstilpasset hybridisering i kommunal organisering.

Abstract

During the last decade, many Norwegian municipalities have introduced a purchaser-provider split in the delivery of health and social services to their citizens. They have done this by establishing a central purchaser authority, which evaluates user needs and decides what type and amount of services that shall be provided to specific users. The authority then issues an order to the relevant provider entity to deliver the specified service to the user. For the delivery of this service, the provider unit will receive a defined amount of resources. As such, the purchaser authority seems to represent an organizational innovation for better and more coordinated decision-making.

Although the purchaser-provider model is associated with market-oriented New Public Management (NPM), the data we present indicates that the establishment of municipal purchaser offices may just as well be interpreted as a post-NPM turn, especially with its emphasis on coordinating and orchestrating the provider units within the health and social service sector. We label this development a neo-Weberian trend (NWS) restoring hierarchy as an important steering mechanism. However, our data shows that hierarchy is not sufficient. Communication, cooperation and trust between the purchaser authority and the provider units are also necessary elements. This observation can be linked to a second post-NPM trend, the network-oriented governance approach (NPG). Formerly, i.e. in the period approx. 1990–2010, the service delivery units took care of both purchaser and provider tasks. It is a paradox that this model of multiple structurally separated and semi-autonomous units also found its inspiration in NPM. Now, the purchaser-provider split was meant to ameliorate the fragmentation and discoordination produced by the first NPM-model. Our conclusion is that the purchaser authority represents a hybrid innovation of municipal service delivery in the sense that it combines three different steering mechanisms, hierarchy, market and network.

Keywords: hybridisering,innovasjon,tildelingskontor,styringsparadigmer,koordineringsmekanismer
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-78)
av Hans Petter Iversen og Atle Ødegård
I dette essayet tar forfatterne opp fenomenet innovasjon. Hvordan og hvorfor det kan synes som om samfunnet og særlig offentlig sektor for tiden invaderes av krav om innovasjon. Innovasjon knyttes ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dette essayet tar forfatterne opp fenomenet innovasjon. Hvordan og hvorfor det kan synes som om samfunnet og særlig offentlig sektor for tiden invaderes av krav om innovasjon. Innovasjon knyttes her særlig til følgende tre sammenhengende områder i offentlig sektor: fusjoner, organiseringsformer (lean) og privatisering (velferdsprofitørene). Essayet avsluttes med at forfatterne lanserer ni teser om innovasjon i offentlig sektor. Tesene lanseres for å fremme en videre diskusjon om fenomenet innovasjon i offentlig sektor.

Abstract

In this essay the authors take up the phenomenon of innovation. How and why it may appear that the community and especially the public sector currently is invaded by demands for innovation. Innovation is here being linked especially to the following three interconnected areas in the public sector: Mergers, organizational forms (lean) and privatization (the welfare profiteers). The essay concludes with the authors’ launching of nine theses on innovation in the public sector. The nine theses are launched to promote a further discussion about the phenomenon of innovation in the public sector.

Keywords: innovasjon,offentlig sektor,fusjon,lean,velferdsprofitørene
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-96)
av Lars Rønhovde
Samhandlingsreforma har eit svakt reformdesign, noko som inneber at det kan vera ulike tilpassingar til reforma basert på ulike lokale forhold. I dette kapittelet spør vi om den administrative og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Samhandlingsreforma har eit svakt reformdesign, noko som inneber at det kan vera ulike tilpassingar til reforma basert på ulike lokale forhold. I dette kapittelet spør vi om den administrative og politiske organiseringa i kommunane har noko å seia for korleis kommunane møter og løyser intensjonane i reforma på. Kapittelet er basert på telefonintervju på leiingsnivå i 36 kommunar, og 31 kvalitative intervju frå seks casekommunar.

Abstract

The Coordination Reform has a weak reform design, which means that there can be different adaptions to the reform based on local differences. This article is asking if different administrative and political organizing influences how different municipalities meet and solve the intensions related to the reform. The chapter is based on phone interviews at management level in 36 municipalities as well as 31 qualitative interviews from six case municipalities.

Keywords: kommunal organisering,samhandlingsreforma,reformdesign,organisasjonslæring
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 97-113)
av Eli Bjørhusdal
Kapittelet handlar om norsk språkforvaltning, det vil seie offentleg styring av nynorsk- og bokmålsbruk. Føremålet er å sjå sentrale språkpolitiske omgrep og ordningar i eit velferdsteoretisk perspektiv, og eit vesentleg ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Kapittelet handlar om norsk språkforvaltning, det vil seie offentleg styring av nynorsk- og bokmålsbruk. Føremålet er å sjå sentrale språkpolitiske omgrep og ordningar i eit velferdsteoretisk perspektiv, og eit vesentleg spørsmål er om argumenta for og mot velferdsuniversalisme og målstyring kan brukast på same måten i språkpolitikk som i annan velferdspolitikk. Universalmodellen kan vere tilstrekkeleg på det økonomiske feltet, der velferdsrettane tek sikte på å sikre det utsette individet. Men språk er eit gruppefenomen. Ein kan dermed spørje seg om språklege velferdsrettar òg må ta sikte på å sikre det utsette språkkollektivet, og om språkpolitisk gruppedifferensiering kan vere ein strategi for å sikre språkleg velferd for språksamfunn i mindretal.

Abstract

This chapter examines Norwegian authorities’ policy and planning strategies for the written languages Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. The overarching aim is to diachronically explore the practices of and rationales behind Norwegian language regimes in the context of welfare theory, and more specific, in the context of the principle of universalism versus its opposite, the principle of targeting and group-differentiation. The purpose is to discuss whether the arguments in favor of and against the mentioned principles work the same way in language policy discourse as they do in general welfare policy discourse. Does the fact that language is a group phenomenon, justify language welfare rights designed as group-differentiation? Could group-differentiated language rights be a future strategy to secure linguistic welfare to minority language groups?

Keywords: norsk språkforvaltning,språkrettar,universalisme,gruppedifferensiering
Open access
8 I nabolaget til Joseph Schumpeter
– rolletolkning som kilde til innovasjon blant helsetilsynsrevisorer
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-136)
av Kjersti Halvorsen
I Norge er det Statens helsetilsyn som har ansvar for tilsyn med helsetjenesten. Helsetilsynet er et statlig organ under Helse- og omsorgsdepartementet, og det er politisk vedtatte lover og regler ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I Norge er det Statens helsetilsyn som har ansvar for tilsyn med helsetjenesten. Helsetilsynet er et statlig organ under Helse- og omsorgsdepartementet, og det er politisk vedtatte lover og regler som danner rammeverket for de virksomhetene som er gjenstand for tilsyn. Helsetilsynet på regionalt nivå er organisert under fylkesmannen, og det er tverrfaglige team ved disse regionale avdelingene som gjennomfører de fleste tilsynene. Et tilsyn innebærer i praksis at revisorteamet samler inn informasjon og på grunnlag av denne vurderer om aktører som yter helsetjenester opererer i samsvar med gitte standarder eller ikke. Innovasjon er vanligvis ikke et begrep som forbindes med helsetilsyn – ettersom tilsynet står for at faste og evige standarder etterleves. Men rom for innovasjon finnes likevel, fordi vi har en funksjonell lovgivning som ikke legger sterke tolkningsføringer på hvert enkelt tilsynstilfelle og fordi rollen som revisor i et revisjonsteam heller ikke er foreskrevet i detalj, den må også tolkes. Kapitlet har et teoretisk siktemål, og det er Christopher Pollitt’s heuristikk som er inspirasjonskilden når jeg skisserer fire idealtypiske tolkninger av revisorrollen – «dommeren», «rådgiveren», «hestehandleren» og «seremonimesteren». Til de fire revisorrollene hører det fire former for rasjonalitet og fire forskjellige tilnærminger til innovasjon.

Abstract

The Norwegian Board of Health Supervision undertakes compliance audits in institutions delivering health care services in Norway. The Norwegian Board of Health Supervision is organized under The Ministry of Health and Care Services. Laws and regulations constitute the formal framework for the health institutions chosen for audit. At the regional level the state audits are organized at the county governor's office, and a cross disciplinary team at the regional level conducts most of the audits. Performing an audit involves collecting various sorts of information, and on the basis of this information the auditing team decides whether the institution delivering health care services does so in compliance with a given law or regulation or not. Innovation is a word not usually associated with state audits, on the contrary, state audits are usually associated with compliance with 'eternal' and unchanging standards. However, there is room for innovation, because both the laws and the role of the auditor must be interpreted. The point of departure of this chapter is theoretical, and its inspiration is Christopher Pollitt's typology of auditor roles. The purpose is to sketch out four interpretations of the auditor-role, namely: «the judge», «the advisor», «the horse trader» and «the master of ceremonies». The four interpretations of the auditor-role suggested in the chapter are associated with four forms of rationality and four approaches to innovation.

Keywords: revisorroller,funksjonell lovgivning,innovasjon,planlagte helsetilsyn
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-155)
av Else Ragni Yttredal, Randi Bergem og Susanne Moen Ouff
I dette kapittelet drøfter vi kva rolle verdiar spelar i samordning av bustadsosialt arbeid i kommunane. Vi viser at det er nødvendig å sjå nærare på samspelet mellom verdiar, kunnskap ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I dette kapittelet drøfter vi kva rolle verdiar spelar i samordning av bustadsosialt arbeid i kommunane. Vi viser at det er nødvendig å sjå nærare på samspelet mellom verdiar, kunnskap, formell struktur og handlingar for å forstå denne rolla. Konklusjonane gjeld det bustadsosiale feltet, men kapittelet er også meint å bidra til å løfte fram samanhengen mellom verdiar og samordning i offentlege organisasjonar generelt.

Abstract

In this chapter we discuss the role of values in coordination of social housing efforts in Norwegian municipalities. We show that it is necessary to examine the interplay between values, knowledge, formal structure and actions to understand this role. The conclusions apply for the field of social housing, but our aim is also to contribute to bring to light the relationship between values and coordination in public organisations in general.

Keywords: verdiar,samordning,kommunal organisering,bustadsosialt arbeid
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-173)
av Uladzimir Kamovich og Kjersti Kjos Longva
Det finst i dag mange ulike tilnærmingar til å undervise i entreprenørskap. Ei aktuell tilnærming er å undervise entreprenørskap gjennom å nytte ein praksis-basert metode med innslag av handlingsorientert ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Det finst i dag mange ulike tilnærmingar til å undervise i entreprenørskap. Ei aktuell tilnærming er å undervise entreprenørskap gjennom å nytte ein praksis-basert metode med innslag av handlingsorientert teori. Denne tilnærminga inneber at det teoretiske innhaldet kan vere meir eller mindre usynleg for studentane, men at dette skal oppdagast gjennom eksperimentelle framgangsmåtar. Dette kapittelet har som mål å undersøke korleis entreprenørskapsstudentar opplever undervisning der ein lærer handlingsorientert teori gjennom eit praksisbasert kurs. Vi gjennomførte seks personlige intervju med seks kursdeltakarar og gjorde ei deduktiv tematisk analyse for å undersøke funna. Analysen avdekka to hovudtema som vi såg nærare på: balanse mellom teori og praksis, og nytte i det verkelege liv. Funna våre tyder på at studentane som vert intervjua i all hovudsak bifell det å lære handlingsorientert teori i praksis gjennom eit slikt kurs. Sjølv om studentane vert noko perplekse over at teorien er usynleg, viser alle utanom ein student at dei likevel er bevisste på at teori er ein del av kurset. Vidare syner dei evner til å reflektere over og sjå samanhengar mellom det dei har lært gjennom kurset, og korleis dei kan gjere nytte av dette i det verkelege liv.

Abstract

Today, entrepreneurship education embraces a diverse variety of approaches to teaching. One alternative approach is the concept of teaching entrepreneurship by using a practice-based approach grounded in actionable theory. This approach implies that theoretical content can be more or less invisible to students, but is to be discovered through experimental practices. This article aims to study how entrepreneurship students perceive the experience of learning actionable theory through a practice-driven course. We conducted six face-to-face interviews with six course participants and used a deductive thematic analysis to review data. The analysis revealed two key themes of importance: the theory-practice balance and real-life application. Our findings suggest that, by and large, the practice of actionable theory finds approval among the students interviewed. Although the invisibility of theory does perplex the informants, all except one student demonstrated awareness of theory being present in the course. Furthermore, they display abilities to reflect upon and make connections between what they have learned during the course and its real-life applicability.

Keywords: practice-based entrepreneurship education,actionable theory,theory-practice balance
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 175-199)
av Åse Mørkeset og Richard Glavee-Geo
Målet med denne undersøkelsen er å se nærmere på studentenes motivasjon, forventninger og erfaringer knyttet til utvekslingsopphold i utlandet. Kapittelet viser hvilke faktorer som påvirker studentenes holdning og intensjon om ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Målet med denne undersøkelsen er å se nærmere på studentenes motivasjon, forventninger og erfaringer knyttet til utvekslingsopphold i utlandet. Kapittelet viser hvilke faktorer som påvirker studentenes holdning og intensjon om å dra på utveksling. Basert på dybdeintervju med to studentgrupper, en gruppe som ennå ikke har vært på utveksling, og en gruppe som har gjennomført studentutveksling, diskuteres motivasjon, forventninger og erfaringer gjennom komparative og kontrasterende analyser i hver av de to gruppene studenter. Denne analytiske tilnærmingen gir svært interessant informasjon om studentenes beslutningsprosesser. Kapittelet presenterer dessuten en konseptuell modell, basert på flere regresjonsanalyser av innsamlede data fra 294 respondenter. Det å forstå hvilke faktorer som påvirker studentenes holdning og intensjon om å studere i utlandet, kan gi nyttige retningslinjer til høgre utdanningsinstitusjoner når promotering og markedsføring av utvekslingsopphold i utlandet skal formuleres og gjennomføres.

Abstract

The purpose of this study is to explore students’ motivations, expectations and experiences in embarking on short-term study abroad and to investigate factors that influence students’ attitude and intention to study abroad. Based on in-depth interviews with two groups of students, yet to go abroad and have been abroad, this paper discusses the motivations, expectations and experiences of students by comparing and contrasting these two groups. This analytical approach reveals very interesting insights into the study abroad decision-making process. The paper also presents a conceptual model, which was estimated by use of multiple regression analysis based on data source of 294 respondents. Understanding the factors which influence attitude and intention to study abroad can provide useful guidelines for higher education institutions to consider in the formulation of effective study abroad programs and on how best to promote and market study abroad experiences to Norwegian students.

Keywords: student exchanges abroad,motivation,intention,bachelor,Norway,mixed methods
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 206-219)
av Dorthea Sekkingstad og Ingrid Syse
Studien rettar seg mot lærarar som har delteke på skulebasert vidareutdanning i klasseleiing. Føremålet er å undersøkje kjenneteikn ved ei skulebasert vidareutdanning som lærarar meiner bidreg til eiga læring. Empiri ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Studien rettar seg mot lærarar som har delteke på skulebasert vidareutdanning i klasseleiing. Føremålet er å undersøkje kjenneteikn ved ei skulebasert vidareutdanning som lærarar meiner bidreg til eiga læring. Empiri er henta inn gjennom fokusgruppeintervju med to lærargrupper ved ein ungdomsskule eitt og eit halvt år etter avslutta vidareutdanning. Funna tyder på at det er fem sentrale kjenneteikn ved vidareutdanninga som bidreg til at lærarane opplever læring: Kollektiv deltaking, praksisnært innhald, mellomliggjande arbeid, at vidareutdanninga går over tid og forplikting. Hovudfunnet vårt er at forplikting ser ut til å vere det som knyter dei fire andre saman.

Abstract

The study deals with teachers who have participated in school-based further education in class management. The purpose of the study is to find out characteristic features of a school-based further education which teachers think contribute to their own learning. Empirical data are based on group interviews with two teacher groups at a lower secondary school 18 months after the conclusion of the further education. The findings indicate that there are five key characteristics of further education that contribute to teachers experiencing learning: Collective participation, practice-related content, in-between work, that further education takes place over time, and commitment. Our main finding is that commitment seems to be the factor that links the four others together.

Keywords: skulebasert,vidareutdanning,kollektiv deltaking,teori,praksis,lærarar,læring
Open access
13 Mellom klassisk betinging og støttende stillas
Et utviklingspsykologisk perspektiv på ingeniørstudenters læring
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-240)
av Welie Annett Schaathun og Hans Georg Schaathun
Utviklingspsykologien studerer hvordan mennesket lærer og utvikler seg, og den er opphav til en rekke konkurrerende læringsteorier. I grunnskoleforskningen er disse teoriene velkjente, og de har hatt stor betydning for ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Utviklingspsykologien studerer hvordan mennesket lærer og utvikler seg, og den er opphav til en rekke konkurrerende læringsteorier. I grunnskoleforskningen er disse teoriene velkjente, og de har hatt stor betydning for de skiftende trendene i undervisningsmetoder. Når det gjelder høyere utdanning, finnes der derimot langt mindre forskning, og underviserne der er jevnt over mindre skolert i pedagogisk teori enn kollegaene i lavere skoleslag. Mange av læringsteoriene tar dessuten eksplisitt utgangspunkt i barn.

I dette kapittelet ser vi på data fra en studie av aktiv læring i et spesifikt emne, Mikrokontrollere, ved ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Ålesund (nå NTNU i Ålesund). Vi ser studentenes erfaringer herfra i sammenheng med tre sentrale læringsteorier, nemlig behaviorisme, logisk konstruktivisme og sosiokulturell læringsteori.

Vi ser at tankene fra behaviorismen og til dels den logiske konstruktivismen har hatt stor og positiv innvirkning på undervisningsopplegget, uten at foreleserne bevisst har bygget på disse teoriene. Samtidig ser vi på den konstruktive kritikken som studentene har lagt fram, og vi ser at den i stor grad etterlyser ideer og prinsipper fra sosiokulturell læringsteori.

Vi konkluderer med at god undervisning krever mer enn én metode, og at et bevisst forhold til alle de store læringsteoretikerne kan være verdifullt for utdannelseskvaliteten også ved universiteter og høyskoler.

Abstract

Developmental and cognitive psychology studies how the human being learns and develops, leading to a range of competing learning theories. In the research on primary education, these theories are well known. They have had huge impact on the shifting trends in teaching methods. In higher education in contrast, we find much less research and the educators are generally less trained in pedagogical theory than their colleagues in the lower levels of education. Furthermore, learning theories are often founded on research on children.

This paper considers qualitative data from a study on active learning in a module on Microcontrollers which is part of the engineering course at Aalesund University College (now NTNU in Aalesund). We compare the students’ experience from this module with three important learning theories, namely behaviourism, logical constructivism and social constructivism.

It will be seen that the behaviourist ideas, and to some extent logical constructivist ideas, have had significant and positive impact on the teaching methods used, even if the module conveners have not consciously and knowingly built on these theories. The constructive feedback received from the students points us towards ideas and principles from social constructivism.

We conclude that it takes more than one method to establish an optimal learning environment. We believe that some insight and inspiration from each of the major learning theorists can improve the learning environment also in the higher education sector.

Keywords: aktiv læring,læringsteori,høyere utdanning,fokusgrupper
Open access
14 Barnehagelærarutdanninga
Nye utdanningsvegar og nye utfordringar
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-270)
av Torhild Lillemark Høydalsvik og Lars Gulbrandsen
Tilboda innan fleksibel læring er med å endre det pedagogiske landskapet i Europa. Dette kapittelet spør om korleis nye kvalifikasjonsspor i lærarutdanninga endrar grupper av studentar som vert rekrutterte til ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tilboda innan fleksibel læring er med å endre det pedagogiske landskapet i Europa. Dette kapittelet spør om korleis nye kvalifikasjonsspor i lærarutdanninga endrar grupper av studentar som vert rekrutterte til universitet og høgskular i Norge. Konteksten er barnehagelærarutdanning i eit livslang læring-perspektiv, og vi undersøker moglege innverknader programma kan ha for studentpopulasjonen. Ei kvantitativ tilnærming vert nytta ved hjelp av registerdata frå Statistisk sentralbyrå, av personar som arbeider i barnehage under utdanninga, eller jobbar som barnehagelærarar i åra 2006 til 2012. I tillegg kjem data frå ei undersøking gjennomført våren 2012 der respondentane var studentar ved sju av dei ni utdanningsinstitusjonane som då tilbaud arbeidsplassbasert lærarutdanning. I perioden har vi funne fire utdanningsspor som avviker vesentleg i studielengd, kva studenten er pålagt å gjere, eller kan gjere i løpet kvalifiseringsperioden. Kapittelet viser nokre av dei vanlegaste kjenneteikna studentgrupper har, som variasjon i alder og stabilitet, lojalitet og sosial bakgrunn. Resultata viser ulike vilkår for alder og tilnærming til praksisfeltet. Gjennomsnittsalderen har auka i perioden, og ser ut til å vere påverka av fleksibel læring. Vi fann at meir enn 30 prosent av studentane i 2012 kombinerte studiar med arbeid i barnehagar. Vi diskuterer resultata og utfordringane, i mellom andre Biesta, Heggen og Smeby sine teoretiske perspektiv.

Abstract

The pedagogical landscape in Europe is changing through new ways of flexible learning. This chapter highlights last year’s change in types of programmes offered at universities and university colleges in Norway relating to lifelong learning. The context is Teacher Education, and we examine possible influences the programs may have for the student population. The research question is: In what way have new qualification tracks in Early Childhood Teacher Education changed the student group? A quantitative approach is implemented using registered data compiled from Statistics Norway on people working in kindergarten during the education or working as kindergarten teachers from 2006 to 2012. In addition, data from a survey in the spring of 2012 with respondents studying at seven of the nine institutions offering workplace-based teacher education is used. In the period 2006–2012 we found four trends in education that differ substantially in length of study, what the student is required to do, or may do during study qualification period. This article shows some of the common characteristics the student groups have, such as the variety in age and stability. We examine students that combine teacher training with education-based employment and their loyalty to the workplace. The results show differences in prerequisites, age and approach to the practice field. The average age increased during the period, and seems to be affected by flexible learning. We also found that more than 30 percent of the students in 2012 combined studies with employment in kindergartens. We discuss the results and the challenges in the theoretical perspectives of among others, Biesta and Heggen & Smeby.

Keywords: barnehagelærarutdanning,kvalifisering,rekruttering,arbeidsplassbasert utdanning,fleksibel læring
Det er stort endringstrykk i offentleg sektor. Denne antologien drøftar endringar i sektoren, basert på erfaringar, både prinsipielt og frå konkrete studiar. Stikkorda er innovasjon, utviklingsarbeid og læring.

Første del av antologien handlar om innovasjon. To av kapitla ser primært på bruken av omgrepet, først i lys av økonomisk historie, deretter i eit litteraturvitskapleg og filosofisk perspektiv. I kapitla som følgjer, blir innovasjon drøfta med utgangspunkt i empiri frå studiar av etablering av tildelingskontor, kommunal organisering og strategiar for språkleg velferd, og dessutan i lys av omgrepet innovasjonsinvasjon.

Andre del av antologien tek føre seg ulike former for utviklingsarbeid, der ein ser nærare på institusjonar som Statens helsetilsyn, på samordning av bustadsosialt arbeid i kommunane og korleis utdanningsinstitusjonar kan arbeide for å motivere studentar til å delta i studentutveksling.

Siste del av antologien har læring som overordna tema. Her blir ulike delar av utdanningssystemet sett under lupa. Tema som skulebasert vidareutdanning i klasseleiing for lærarar, erfaringar med aktivtetar som skaper læring og trivsel blant studentar, bruk av praksisbasert metode i entreprenørskapskurs og korleis nye kvalifiseringsvegar i barnehagelærarutdanninga har endra studentgruppene, er døme på korleis ulike sider ved utdanningssystemet er i endring.

Offentlig sektor i endring er saman med antologien Innovasjon og entreprenørskap eit resultat av Fjordkonferansen 2015.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon