Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ny hverdag?
Literacy-praksiser i digitaliserte klasserom på ungdomstrinnet
Mari-Ann Igland , Atle Skaftun & Dag Husebø (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 10)
av Mari-Ann Igland, Atle Skaftun og Dag Husebø
Åpen tilgang
(side 11-14)
av Mari-Ann Igland, Atle Skaftun og Dag Husebø
Åpen tilgang
(side 15-51)
av Atle Skaftun
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer jeg det teoretiske og metodiske rammeverket for Respons-prosjektet, som var en kasusstudie av digitaliseringen av ungdomsskolen, og byr på en refleksjon over kasuset som helhet. Prosjektet er forankret i forskningstradisjonen New Literacy Studies og hviler på en sosiokulturell og dialogisk forståelse av språk, tenking, teknologi og læring. I kapittelet beskrives brytninger mellom ny teknologi og etablert praksis og integrering av de to som grunnlag for endring av praksis på et dypere nivå.

This article presents the theoretical and methodological framework for the Response-project, which was a case study of the digitalization of lower secondary school, and offers reflection over the case as a whole. The project is rooted in New Literacy Studies, and rests upon a sociocultural understanding of language, thinking, technology and learning. The article describes frictions between new technology and established practices, and integration of the two as a basis for change in practice on a deeper level.

Åpen tilgang
(side 52-70)
av Aslaug Fodstad Gourvennec og Atle Skaftun
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen gis det et overblikk over elevenes bruk av sine pc-er i Fjord kommune to år etter innføringen av en-til-en-løsningen. Artikkelen bygger på observasjoner av fem klasserom over en digital uke. Vi undersøker hvor mye pc-en brukes, og hvordan anvendelsen fordeler seg på ulike fag og aktiviteter. Vi diskuterer om det er mulig å forstå bruken som gamle eller nye praksiser, og hvorvidt den teknologiske fornyelsen åpner nye dialogiske mulighetsrom.

This article provides an overview of the students’ use of their PCs in Fjord municipality, two years after the introduction of a one-to-one laptop program. The article is based on observations of five classrooms through a digital week. We explore how much the PC is used and how across different subjects and activities. Finally, we discuss whether we may understand the use of the PCs rather as old or new practices, and whether technological innovation opens up for new dialogic opportunity spaces.

Åpen tilgang
(side 71-100)
av Mari-Ann Igland
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Korleis ser elevane i Fjord kommune på bruken av pc-ar to år etter innføringa av ei ein-til-ein-løysing? Datagrunnlaget for denne artikkelen er for det første 18 fokusgruppeintervju og for det andre klasseromsobservasjonar over to år på ein av tre skular. Det som blir undersøkt, er elevperspektiv på bruken av pc (verktøy, variasjonar, personlege preferansar); bruken av digital plattform (søkbart arkiv, deling av dokument, samarbeid) og bruken av klasseromsoverskridande handlingsrom (nettsøk, nettflukt, mobilt klasserom). Artikkelen avsluttar med ein diskusjon av kva elevane meiner at den rapporterte pc-bruken har betydd for moglegheitene deira til å delta aktivt i undervisnings- og læringsprosessar i og utanfor det fysiske klasserommet.

How do the students in Fjord municipality evaluate the use of PCs two years after the implementation of a one-to-one solution? The data basis for this article is 18 focus group interviews and classroom observations over two years from one of three schools. What is investigated is student perspectives on the use of PCs (tool, variations, personal preferences); the use of a digital platform (searchable archive, sharing of documents, cooperation; and the use of CrossActionSpaces (searching the Internet, Internet use and abuse, a virtual mobile classroom). The article concludes by discussing what students think the reported PC-use has meant for their possibilities to actively engage in teaching and learning processes in and outside of the physical classroom.

Åpen tilgang
(side 101-130)
av Aslaug Fodstad Gourvennec og Ingrid Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi hvordan lærere ytrer seg om bruken av digitale verktøy i sin praksis, og hvilke læreridentiteter som kommer til uttrykk i disse ytringene. Vi finner at lærerne forstår pc-bruken både som en bruk av nye verktøy, inntreden i nye rom og utnyttelse av nye mulighetsrom, samt at innføringen og bruken av digitale verktøy har konsekvenser for lærernes identitet i klasserommet, deres lærerautonomi og risikovillighet.

This article examines how teachers talk about the use of digital tools in their practice, and what kind of teacher identities that are expressed in their utterances. The results show that the teachers understand the use of the pc both as an opportunity to adopt new tools, enter new rooms and realise the potential of new dialogic opportunity spaces. The introduction and use of digital tools have implications for the teachers’ professional identity, their autonomy, and willingness to take risks.

Åpen tilgang
(side 131-144)
av Dag Husebø og Morten Njå
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen beskrives og diskuteres praksisendring på Nordøstskolen (NØ) i løpet av 2014–2017. Utviklingsprosessene det er snakk om, har tilknytning til det å ta i bruk digital teknologi i klasserommet. To parallelle klasser med deres lærere og elever som startet i 8. trinn høst 2014, har vært fulgt gjennom ungdomstrinnet med en etnografisk, samarbeidsorientert forskningstilnærming. Målet med artikkelen er å beskrive praksisendringsprosesser observert og dokumentert etter at hver enkelt elev ble utstyrt med sin personlige datamaskin for bruk i klasserommet. Forskningsspørsmålet som stilles, er på hvilke måter innføringen av en-til-en-datamaskinløsninger påvirket klasseromspraksiser på NØ-skolen.

This article describes and discusses practice development at The North-East school (NØ) from 2014 to 2017. The development processes are linked to making use of digital technology in the classroom. Two parallel classes with its teachers and students starting in eight grade autumn 2014 have been observed through lower secondary school as part of an ethnographic research collaboration. The aim of the article is to describe development processes observed and documented after each student were provided with a personal computer. The research question raised is how the implementation of 1:1 computers influenced classroom practices at the NØ school.

Åpen tilgang
(side 145-169)
av Arne Olav Nygard og Atle Skaftun
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Artikkelen er basert på feltarbeid i norsk, matematikk, KRLE, naturfag og samfunnsfag i ein klasse gjennom dei tre ungdomskuleåra (8.–10.) i tillegg til intervju av både elevane i klassen og lærarane som underviser i desse faga. I artikkelen drøftar vi to ulike tilnærmingar til undervising i teknologirike klasserom, representert av lærarane Ole og Lars. Observasjonar og intervju viser at undervisinga i dei to lærarane sitt klasserom gjev ulike rom for elevstemmer og ulike perspektiv på emner som undervisinga rører ved. Tilnærminga til dei to lærarane si undervising, særleg når det gjeld bruk av teknologi i klasserommet, er svært ulik, men i artikkelen framhevar vi det produktive og meiningsfylte i perspektiva som desse to lærarane representerer.

This article is based on fieldwork in the subjects Norwegian, Mathematics, Religion, Science and Social Studies in one class through the three secondary school years (8.–10.) in addition to interviews with both the students and the two teachers teaching these subjects in the class. The article discusses two different approaches to teaching in technologically rich classrooms, represented by the two teachers «Ole» and «Lars.» Observations and interviews show that there is room for different student voices and perspectives in this class. The two different perspectives that the teachers represent, especially when it comes to the use of technology in the classroom, is vastly different, but the article argues for the productive and meaningful in the different perspectives to teaching and technology in this class.

Åpen tilgang
(side 170-194)
av Mari-Ann Igland og Siv Ellen Østrem
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I denne artikkelen presenterer vi to kasusstudiar av korleis lærarar og elevar i åttandeklassar ved to ulike skular brukte kommentarfunksjonen i Google Dokumenter i kvar sin skriveprosess. Observasjons- og tekstbaserte analysar av dei to skriveprosessane viser fram ein samansett responspraksis som kombinerer godt etablerte arbeidsmåtar med nye moglegheiter som oppstår i to hovudformer for digitale lærar–elevdialogar om tekst under arbeid.

This article presents two case studies on how teachers and students in grade eight classes at two different schools use the digital commentary function in Google Docs during writing processes. Analyses of observations and texts display a complex response practice that combines well established methods of teaching with new possibilities growing out of two main forms of digital teacher-student-dialogues about work in progress.

Åpen tilgang
(side 195-212)
av Dag Husebø
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenteres og diskuteres undervisning i faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) med bruk av digitale tankekart. Forskningsinteressen som motiverer teksten, er å se nærmere på hvorvidt dette leder til betydningsfull fagspesifikk læring i KRLE, og hvordan det påvirker faglærerens rolle i klasserommet. I artikkelen tas det utgangspunkt i undervisning hvor elever er satt til å presentere egne faglige forståelser i digitale tankekart. Forskningsspørsmålet som stilles, er på hvilken måte denne arbeidsformen og bruken av digitale tankekart kan sies å påvirke lærerrollen og literacy-praksiser i KRLE. Et empirisk forskningsmateriale knyttet til en serie av islam-timer planlagt, gjennomført og evaluert av to lærere i klasse 8a er analysert. Dataene består av feltnotater fra klasseromsobservasjoner, lydopptak av planleggings- og vurderingssamtaler mellom lærerne som var ansvarlige for undervisningen, semistrukturerte intervjuer med de to lærerne og studentarbeider lagret på Google disk. Analysen foregår gjennom to hoveddeler knyttet til det stilte forskningsspørsmålet.

This article presents and discusses teaching in the subject Knowledge of Christianity, Religion, Philosophies of life and Ethics (KRLE) with the use of digital mind-maps. The research interest that motivates the text is to look closer on how this may lead to important content-specific learning in KRLE, and how it influences the teacher’s role in the classroom. The article takes its starting point in teaching where the students are asked to present their understandings in digital mind-maps. The research question raised is how this practice influences the teacher’s role and literacy-practices in KRLE. An empirical research material related to a series of Islam lessons planned, conducted and evaluated by two teachers in class 8a are analysed. The data consists of fieldnotes from classroom observations, audiotapes of discussions between the teachers planning and evaluating the lessons, semi-structured interviews, student works saved on Google Disk. The analysis runs through two main parts related to the research question raised.

Åpen tilgang
(side 213-238)
av Åsmund Hennig
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen tar vi utgangspunkt i evalueringssamtaler etter en treårig studie, der lærere og elever uttaler seg om bruken av lydopptak av litterære samtaler i litteraturundervisningen. Elevene er i all hovedsak nøytrale til opptakenes innvirkning på deltakelse og substans i samtalene, men positive til muligheten for perspektivutveksling. Lærerne betoner ny innsikt i elevenes måter å tenke og lese tekst på, og læringspotensialet i å la elevene lytte til opptak.

The article is based on evaluation interviews after a three-year study, where teachers and students comment on the use of sound recordings of literature circles. The students are essentially neutral to the impact of the recordings on participation and substance in the literature circles, but positive to the opportunity for perspective exchange. The teachers emphasize new insights into the students’ ways of thinking and reading text and the learning potential of letting students listen to the recordings.

Åpen tilgang
(side 239-254)
av Arne Olav Nygard
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I denne artikkelen blir det drøfta kor vidt mykje brukte metaforar som «digitale innfødde» og «digitale immigrantar» («digital natives» og «digital immigrants») er tenlege omgrep i diskusjonen om digitale initiativ i skulen. Det blir drøfta ulike slike metaforar som heuristiske reiskaper i utdanningsdiskursen, og korleis slike metaforar har styrt og kan styre diskursen i ulike retningar. Eit hovudpoeng i artikkelen er at metaforparet digitale innfødde/immigrantar har vore eit meiningsfullt og brukbart heuristisk verktøy i tidlege diskusjonar på feltet, men etter kvart har mista verdien sin og kan hende også verkar mot si hensikt.

This article is a discussion of to what extent metaphors such as «digital natives» and «digital immigrants» can be said to be useful metaphors in discussions on digital initiatives in education. The article discusses various metaphors used as heuristic tools in educational discourse and the way in which these metaphors have informed the discourse in various directions. The main argument in the article is that the terms digital native/immigrant has functioned as a meaningful heuristic tool in early discussions but has lost its value and can be said to be counterproductive in discussions in the field.

Åpen tilgang
(side 255-279)
av Nikolaj Elf
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitel er en inviteret udefrakommende fagfælles dialog med Respons-projektet. Dialogen retter sig reflekterende, diskuterende og perspektiverende mod fire grundelementer i projektet: Projektets forskningsspørgsmål og fund; dets design og metodologi; dets analysestrategi; og dets implikationer i nordisk og videre international sammenhæng. Positionen der tales fra, er en fagdidaktisk skriveforskers, funderet i en dansk forskningstradition, hvilket muliggør et lidt alternativt blik på Respons.

This chapter communicates an invited external reviewer’s dialogue with the Response project from the initiation of the project until the publication of the present volume. The dialogue addresses, reflects on and discusses four key elements in the project; 1) the project’s research question and main findings; 2) its design and methodology; 3) its analytical strategy; and 4) its implications in a Nordic and international context. The author speaks from a position that would be termed, in a Nordic-German context, a subject-specific or disciplinary Didaktik position. Such a position differs to some extent from the position researchers in the Respons project speak from. As such, it may potentially offer an alternative understanding of the project.

Hva skjer med literacy-praksisene når digital teknologi integreres i skolen? Forskerne i FINNUT-prosjektet RESPONS (Responsive literacy practices in digitalized classrooms) har fulgt fem ungdomsskoleklasser fra 8. trinn høsten 2014 til de gikk ut av 10. klasse våren 2017. Oppmerksomheten er særlig rettet mot lesing, skriving og muntlighet. Hverdagen studeres både fra elevenes, lærernes og skolenes perspektiv. 

Boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap som gir grunnlag for kloke valg i spenningsfeltet mellom teknologisk innovasjon og faglige og didaktiske kjerneverdier. 

Bokens redaktører er Mari-Ann Igland fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Dag Husebø og Atle Skaftun fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Øvrige bidragsytere er Nikolaj Frydensberg Elf, Aslaug Fodstad Gourvennec, Åsmund Hennig, Ingrid Nielsen, Morten Njå, Arne Olav Nygard og Siv Ellen Østrem.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Mari-Ann Igland

Mari-Ann Igland er professor i norsk fagdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning, NTNU. I prosjektperioden hadde ho ein professor 2 stilling ved Lesesenteret. Ho har skrive artiklar og bøker om pedagogisk tekstrespons; om literacy, skriving og skriveopplæring, primært innan norsk som førstespråk, men òg frå eit fleirspråkleg perspektiv; om argumentasjon og demokratisk danning; om fortolkande arbeid med elevtekstar og om norskfaget i lærarutdanninga. I seinare tid har ho også arbeidd med digitalisering av skolen og med tidleg skriving.

Atle Skaftun

Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Han har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur, lesing og literacy. I den senere tid har han også arbeidet med digitalisering av skolen og tanketeknologier i videre forstand, da også muntlighetens plass i skolehverdagen.

Dag Husebø

Dag Husebø er for tiden prorektor ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra undervisning og samarbeidsforskning innenfor lærerutdanning og universitets- og høgskolepedagogikk. Foruten involveringen i Respons-prosjektet har han de siste årene deltatt i et større europeisk forskningsprosjekt som har undersøkt både former for og betydningen av tros- og livssynsdialog i skole og i urbane bymiljøer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon