Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-22)
av Kamilla Knutsen Steinnes & Helene Fiane Teigen
SammendragEngelsk sammendrag

Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier hvor de blir eksponert for store mengder markedsføring fra digitale personligheter med stor påvirkningskraft – såkalte influensere. Vi vet at denne type markedsføring appellerer til ungdom, men vi vet lite om hvordan den fungerer. Denne artikkelen undersøker hvordan og gjennom hvilke strategier forbruk markedsføres gjennom influensere, samt hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom. Dette undersøkes gjennom en innholdsanalyse av markedsføringsbilder fra influensere på Instagram (N = 228) og kvalitative gruppediskusjoner med ungdom mellom 15 og 22 år (N = 54). Analysene viser at influensere selger en hel livsstil gjennom å markedsføre forbruk som ofte er preget av luksuriøse merkevarer som kan signalisere status og velstand til ungdom. I tillegg fungerer influensere som forbilder som enkelte ungdom har høy tillit til, sammenligner seg med og opplever en vennskapsrelasjon til. Ungdom er skeptiske i møte med influensermarkedsføring, men analysen viser at de også kan påvirkes ubevisst gjennom en rekke kommersielle og relasjonelle strategier. Blant de kommersielle strategiene er det særlig sømløs integrasjon av markedsføringen i annet innhold som har potensiale til å påvirke ungdom. Det aller tydeligste relasjonelle virkemiddelet og den mest effektive påvirkningsmekanismen, er det vennskapelige og personlige båndet som ungdom gjerne opplever med influensere.

Nine out of ten Norwegian adolescents use social media where they are exposed to large amounts of marketing from influential digital personalities – so-called influencers. While we know that this type of marketing appeals to adolescents and that it is highly effective, we know less about how it works. This article examines how and through which strategies consumption is marketed through influencers, and how such marketing affects adolescents. This is examined through a content analysis of marketing images from influencers on Instagram (N = 228) and qualitative group discussions with adolescents between 15 and 22 years (N = 54). Findings suggest that influencers sell an entire lifestyle by promoting consumption that is typically characterized by luxurious brands that may signal status and wealth to adolescents. Furthermore, influencers function as role models that some adolescents have high trust in, to whom they compare themselves, and with whom they form a close perceived friendship. Adolescents are critical towards influencer marketing, but findings suggest that they may also be influenced subconsciously through a variety of commercial and relational strategies. Among these commercial strategies, seamless integration into non-commercial content has particular potential to influence adolescents. The most evident relational strategy, and the most effective influence mechanism, is the friendly and personal bond that adolescents often experience with influencers.

Åpen tilgang
Organisert idrett og skole som komplementære og konkurrerende arenaer: ulike mønstre for minoritets- og majoritetsungdom?
En analyse av hvordan lekselesing, skoleprestasjoner og utdanningsaspirasjoner henger sammen med frafall fra idrettslag
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-43)
av Mads Skauge & Arve Hjelseth
SammendragEngelsk sammendrag

Studien undersøker hvordan frafall fra idrettslag henger sammen med skoleengasjement i form av tid brukt på skolearbeid, skoleprestasjoner og utdanningsaspirasjoner. Med data fra Ungdata 2017–2019 og respondenter fra norsk videregående skole (16–19 år), finner vi ulike mønstre for minoritets- og majoritetsungdom. Blant minoritetsungdom er frafallet fra idrettslag høyest blant de med de beste skolekarakterene, mens det er motsatt for majoritetsungdom. Utdanningsaspirasjoner har ingen betydning for minoritetsungdoms frafallsmønster. Blant majoritetsungdom er det lavere frafall blant de som aspirerer til høyere utdanning enn blant de som ikke gjør det. Frafallet fra idrettslag er samtidig størst blant ungdom som bruker mye tid på lekser – en sammenheng som er tydeligere blant minoritets- enn majoritetsungdom. Vi foreslår at resultatene er uttrykk for et underliggende driv for sosial mobilitet blant minoritetsungdom, som forsterkes av innvandrerfamiliers sosiale kapital, noe som gjør avveiningen til et nullsumspill hvor mer tid til skole gir mindre tid til idrett. For majoritetsungdom tilskrives resultatene skolens og idrettens beslektede logikk. De som er disponert for å mestre skolen, er også kulturelt utrustet for å tiltrekkes av idrettslogikken.

This study examines the relationship between school engagement and club-organized sport dropout among minority and majority youth. Our analyzes of high school students (16-19-year olds) from The Norwegian Ungdata Study 2017-2019 indicate different patterns for minority and majority youth. Among minority youth, sport dropout levels are higher among those with higher grades and more time used on school homework. Among majority youth, sport dropout levels are lower among those with higher grades, higher educational aspirations and are less related to time used on homework. The negative correlation between dropout from sport and school engagement for minority youth, is suggested to be caused by an eagerness for social mobility. This drive is strengthened by the social capital of immigrant families, turning the relationship into a zero-sum game where more time spent on education means less time for sport. The results for majority youths are attributed to the corresponding logic of school and sports. Those habitually disposed to perform well in school, also have the cultural competencies required to be attracted by the sport logic.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 44-60)
av Evi Schmid
SammendragEngelsk sammendrag

Konsekvenser av skolesegregering vekker offentlig bekymring. Hvorvidt og eventuelt hvordan elevsammensetningen påvirker elevenes motivasjon, prestasjoner og gjennomføringen har hovedsakelig blitt studert gjennom kvantitative utfallsmål. Denne artikkelen tar et elevperspektiv og undersøker hvordan yrkesfagelever på tre videregående skoler med en høy andel minoritetselever og med lave inntakskrav opplever læringsmiljøet på skolen, og hvilken betydning denne opplevelsen har for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 22 elever som gikk andre året i videregående opplæring i Oslo. Elevene hadde alle et lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen, og et flertall hadde innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia. Analysen viser at positive forventninger, støtte og omsorg fra lærere samt fellesskap og samhold i klassen bidro til tilhørighet til skolen og motivasjon for læring. Viktig for elevenes opplevelse av det faglige miljøet på skolen var dessuten praksisnær undervisning som fremmet relevans og mestring. Et av studiens bidrag er å vise at elever som har til felles at de har svake faglige forutsetninger, har evne til å motivere og støtte hverandre og dermed medvirke til, snarere enn motvirke, gjennomføring.

The consequences of school segregation are raising public concern. Whether and potentially how student composition affects student motivation, achievement and school completion has primarily been investigated through quantitative studies. This article takes a student perspective and examines how vocational students at three upper secondary schools with a high proportion of minority students and low admission requirements experience the learning environment at school, and how it affects their motivation to complete upper secondary education. The study is based on 22 qualitative interviews with students in the second year of vocational education and training. All the students had a low grade point average from lower secondary school, and the majority had an immigrant background from Africa or Asia. The analysis shows that positive expectations, support and care from teachers, in addition to class fellowship and cohesion contributed to identification with school and motivation for learning. Furthermore, education and training with a practical orientation that promoted relevance and mastery was important for the students’ experience of the academic environment. A contribution of this study is to show that students with low academic qualifications have the ability to motivate and support each other and thus contribute to, rather than impede, upper secondary completion.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 61-79)
av Kathinka Trampe-Ewert
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker om ungdom med skeiv seksuell orientering i større grad er utsatt for psykiske plager enn annen ungdom og hvorvidt verbal seksuell trakassering kan forklare noe av disse forskjellene. Artikkelen undersøker videre om kjønns- og homonedsettende bemerkninger påvirker ungdom ulikt avhengig av hvilken seksuell orientering de identifiserer seg med. Resultatene viser at skeiv ungdom rapporterer betydelig høyere nivåer av psykiske helseplager sammenlignet med heterofil ungdom, og at noe av dette forklares av at denne gruppen oftere opplever verbal seksuell trakassering. Analysene viser ingen tegn til at det å bli utsatt for verbal trakassering påvirker skeive ungdommers psykiske helse mer enn andre ungdommer. Samtidig peker studien på at ungdom med skeiv seksuell orientering oftere utsettes for denne typen trakassering, noe som nødvendigvis innebærer at disse ungdommene likevel rammes hardere av den store utbredelsen av kjønns- og homonedsettende språk blant ungdom. Funnene bidrar til kunnskap om prosesser som kan føre til forskjeller i psykisk helse for ungdom med og uten skeiv orientering, samt økt bevissthet rundt hvordan kjønns- og homonedsettende språk kan få konsekvenser for ungdom som utsettes for dette. Artikkelen bygger på spørreundersøkelsen «Ung i Oslo 2018» med svar fra 11 225 elever i videregående opplæring.

This article investigates whether LGB (lesbian, gay, bisexual and questioning) youths report higher levels of mental health issues compared to non-LGB youths in Oslo, and whether verbal sexual harassment can explain parts of this association. Furthermore, I investigate whether being subjected to sexualized and gender-derogatory expressions affects youths differently according to their sexual orientation. Data was drawn from a representative sample of 11 225 high school students in Oslo. Results shows that LGB youths report significantly elevated levels of mental health problems compared to heterosexual adolescents. This study finds that this can, in part, be explained by the fact that this group is more likely to experience verbal harassment. The analysis found no significant difference between LGB and non-LGB youths when it comes to the impact of being verbally harassed. However, LGB youths were found to be significantly more likely to be subjected to this type of harassment and are thus necessarily more affected by youthsʼ widespread use of derogatory language. The findings in this article contribute to increased knowledge of processes that lead to LGB health disparities, and awareness of the potentially harmful effects of a sexualized and gender-derogatory language among youths.

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning
1–2021, årgang 2
https://www.idunn.no/ntu

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU) er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig tidsskrift som har som formål å bidra til økt kunnskap om ungdom og ungdoms liv i Norden. Sentrale temaer er kjønn, klasse og ulikhet, det flerkulturelle samfunnet, fritid, skole og utdanning, ungdomskultur, verdier og holdninger, demokrati og medvirkning, oppvekst og familieliv, helse og trivsel, vold og overgrep, rusmiddelbruk, kriminalitet samt overgangen mellom ungdomstid og ung voksen. 

Ansvarlige redaktører
Ingrid Smette, postdoktor, Universitetet i Oslo, forsker II, Velferdsforskningsinstiuttet NOVA, OsloMet
Anders Bakken, forsker II, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

Øvrig redaksjon
Lotta Haikkola, akademiforskare, Finska Ungdomsforsknigsnätverket
Kristinn Hegna, professor, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Ylva Odenbring, professor, Institutionen för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs Universitet
Gry Paulgaard, professor, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
Marlene Persson, stipendiat, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet 
Maria Rönnlund, universitetslektor, Institutionen för tillämpad utbildningsvetenskap, Umeå universitet
Anne-Lene Sand, postdoktor, Design School Kolding, Design for Play
Emma Sorbring, professor, Avdeling for psykologi, pedagogikk og sociologi, Högskolan Väst 
Niels Ulrik Sørensen, forskningsleder og lektor, Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet, Campus København

Redaksjonssekretær
Lars Birger Davan, stipendiat, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet
Aud Aasen (teknisk redaksjonssekretær)

Sats: Type-it AS, Trondheim
Design omslag: KORD
ISSN online: 2535-8162
DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Velferdsforskningsinstituttet NOVA OsloMet – storbyuniversitetet.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon