Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
»De ryger hash og sådan noget. De er ret syge!«
Om fællesskaber, fritid og forældrerelationer i unges hverdagsliv
Vitenskapelig publikasjon
(side 89-104)
av David Thore Gravesen, Sidse Hølvig Mikkelsen & Peter Hornbæk Frostholm
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel handler om fællesskaber, fritid og forældrerelationer i danske unges hverdagsliv. Første del af analysen fokuserer på, hvordan unge bruger stimulanser som alkohol og rygning til at markere, hvilke grupper de ønsker at være del af, og hvilke grupper de ønsker at distancere sig fra. Det illustreres, hvordan brugen af sådanne stimulanser gøres til genstand for moralske vurderinger og således i nogle ungegrupperinger giver adgang til fællesskaber, medens det i andre kredse miskrediteres og er forbundet med lav status. Anden del af analysen fokuserer på de unges relationer til deres forældre og behandler, hvordan opdragelsesstrategier i familierne synes at udgøre en afgørende præmis for, hvad de unge opfatter som legitim adfærd og gode fællesskaber. Artiklens analyser er baseret på et kvalitativt studie med ca. 70 deltagende unge fordelt på tre 8.-klasser på tre forskellige skoler i tre socioøkonomisk forskellige boligområder i en mellemstor provinsby i Danmark.

This article is about communities, leisure and parenting strategies in the everyday lives of young people in Denmark. The first part of the analysis focuses on how young people use stimulants such as alcohol and nicotine to signal which groups they want to be part of and which groups they want to distance themselves from. The article illustrates how the use of such stimulants undergoes moral judgments; in some groups it is accepted, while in others it is discredited and associated with low status. The second part of the analysis focuses on the young people’s relationships with their parents and addresses how parenting strategies in the families function as a crucial premise for what young people perceive as legitimate behavior and good communities. The article’s analyses are based on a qualitative study with the participation of approximately 70 young people, from three 8th grade classes at three different schools, in three socio-economically different neighborhoods in a medium-sized provincial town in Denmark.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-123)
av Mette Lykke Nielsen & Cæcilie Sloth Laursen
SammendragEngelsk sammendrag

Platformsøkonomi er en betegnelse for de forskellige platformsbaserede forretningsmodeller, der fungerer som mellemled mellem en arbejdstager og en kunde, og som faciliterer økonomiske udvekslinger. Mens digitale arbejdsplatforme promoverer muligheden for at blive sin egen chef, en position som entreprenører, betegner kritikere omvendt den flygtighed og usikkerhed, der er forbundet med at tage opgaver via digitale platforme, som ’prekær’. Det er ofte unge, som tager nye typer af beskæftigelse, men hvordan forholder de unge sig selv til deres arbejde i platformsøkonomien? Med udgangspunkt i 12 kvalitative interviews med danske unge i alderen 18-30 år, der arbejder på digitale arbejdsplatforme, undersøger artiklen, hvordan unge digitale platformsarbejdere forholder sig til deres arbejde og til den risiko og økonomiske usikkerhed, der er forbundet med arbejdet. Artiklen peger på, at de unge platformsarbejdere kan opdeles i tre kategorier: ’studiearbejde via digitale platforme’, ’sabbatårsarbejde via platforme’ og ’platformsarbejde som etablering på arbejdsmarkedet’. De unge platformsarbejdere i de tre kategorier forholder sig meget forskelligt til deres arbejde. Platformsarbejdet byder på prekære arbejdsforhold, uafhængigt af hvilken kategori den unge tilhører. Men artiklen viser, at de unges forhold til risiko og usikkerhed i platformsarbejdet må ses i sammenhæng med deres uddannelsessituation og tidsperspektiv i arbejdet.

The platform economy is a term for the various platform-based business models that act as intermediaries between workers and customers and facilitate economic exchange. While the digital platforms promote how workers can become micro-entrepreneurs and be their own boss, studies posit the uncertainty and volatility of platform work as ‘precarious’. It is often young people who engage in these new types of work. But how do young workers relate to their work in the platform economy? Do they experience their work as precarious or as an alternative way to enter the labour market? In this article, we explore these issues on the basis of 12 qualitative interviews with Danish workers in the platform economy aged 18–30. We identify three categories of young platform economy workers: ‘Student worker via digital platforms’, ‘Sabbatical year worker via digital platforms’ and ‘Platform worker as access to the labour market’. The categories reflect the young platform workers’ very different relationships with their work. Regardless of which category the young person belongs to, the platform work involves precarious working conditions. However, the analysis shows that the young workers’ educational status and time perspective in the platform work affect how they relate to its risks and uncertainties.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 124-141)
av Tina Mathisen
SammendragEngelsk sammendrag

Gjentagende ganger har forskning vist at mange unge med minoritetsbakgrunn omtaler seg selv som «utlendinger». I denne artikkelen undersøker jeg hvordan (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» skjer i skolen, og om dette kan forstås som uttrykk for en rasialiseringsprosess. En rasialiseringsprosess forstås her som en sammenveving av ideer, normer og sosiale praksiser, der implisitte forestillinger om rase naturliggjør koblingen mellom hvithet og norskhet. Undersøkelsen er basert på deltagende observasjon og intervjuer med både minoritetselever som har vokst opp i Norge og de som nylig har flyttet til landet, samt deres lærere. Artikkelen belyser hvordan separate introduksjonsklasser og språkklasser kan påvirke elevenes selvforståelse og sosiale spillerom i skolen. Jeg trekker på den postkoloniale teoretikeren Sara Ahmeds beskrivelse av hvordan «den fremmede» blir konstruert i det sosiale møtet, når jeg analyserer konkrete eksempler der minoritetselever opplever å bli andregjort. Analysen viser at minoritetselevene måler seg mot en normativ «norskhet», der hvithet og det norske språket er fremtredende. I artikkelen tolkes dette som en grunn til at minoritetselevene søker bekreftelse på egne identitetsuttrykk hos hverandre. I artikkelen argumenterer jeg for at kategorien «utlending» blir til gjennom en rasialiseringsprosess der romlig separasjon, hudfarge og språk er sentrale komponenter. Artikkelen konkluderer med at unges bruk av kategoriene «utlending» og «norsk» bør forstås i lys av slike rasialiseringsprosesser og ikke bare som noe de gjør seg imellom.

Research has repeatedly shown that many young people of minority background refer to themselves as «foreigners». This article examines how the (re)production of the categories «foreigner» and «Norwegian» is played out in school, and if this can be understood as an expression of racialization. Here, racialization is understood as a process including discourse and social practice in which tacit ideas of race naturalize the link between whiteness and Norwegianness. The study is based on participant observation and interviews both with newly arrived students and with minority students who have grown up in Norway, and their teachers. The article explores how separate language-training classes might affect the minority students’ understanding of themselves. Drawing on Sara Ahmed’s definition of «the stranger», I examine situations in which minority students’ experience being positioned as «the Other». The analysis shows that the minority students measure themselves against a normative «Norwegianness» where whiteness and the pure Norwegian language are prominent. In the article this is interpreted as one reason for why the minority students turn to each other for confirmation and support. The article argues that the category «foreigner» is produced through a racialization process where spatial separation, skin color and language are central components. The article concludes that young people’s use of the categories «foreigner» and «Norwegian» also needs to be understood in light of such racialization processes, and not only as something they do amongst themselves.

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning

2–2020, årgang 1

https://www.idunn.no/ntu

 

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU) er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig tidsskrift som har som formål å bidra til økt kunnskap om ungdom og ungdoms liv i Norden. Sentrale temaer er kjønn, klasse og ulikhet, det flerkulturelle samfunnet, fritid, skole og utdanning, ungdomskultur, verdier og holdninger, demokrati og medvirkning, oppvekst og familieliv, helse og trivsel, vold og overgrep, rusmiddelbruk, kriminalitet samt overgangen mellom ungdomstid og ung voksen. 

 

Ansvarlige redaktører

Ingrid Smette, postdoktor Universitetet i Oslo, forsker II, Velferdsforskningsinstiuttet NOVA, OsloMet

Anders Bakken, forsker II, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

 

Øvrig redaksjon

Lotta Haikkola, akademiforskare, Finska Ungdomsforsknigsnätverket

Kristinn Hegna, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

Ylva Odenbring, universitetslektor, Institutionen för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs Universitet

Gry Paulgaard, professor, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

Maria Rönnlund, universitetslektor, Institutionen för tillämpad utbildningsvetenskap, Umeå universitet

Anne-Lene Sand, adjunkt, Institut for Kulturvidenskaber, Syddansk Universitet

Emma Sorbring, professor, Avdeling for psykologi, pedagogikk og sociologi, Högskolan Väst 

Niels Ulrik Sørensen, forskningsleder lektor, Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet, Campus København

 

Redaksjonssekretær

Marlene Persson, stipendiat, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet 

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2535-8162

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Velferdsforskningsinstituttet NOVA OsloMet – storbyuniversitetet.

 

© Universitetsforlaget 2020

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon