Det er en stor glede for oss som redaktører at det første nummeret av Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning nå er ute. Det nye tidsskriftet er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig tidsskrift som har som formål å bidra til økt kunnskap om ungdom og ungdoms liv i Norden. Tidsskriftet eies av forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - storbyuniversitetet og utgis av Universitetsforlaget. Vi vil publisere vitenskapelige artikler, anmeldelser av forskningsbaserte bøker, forskningskommentarer og essay. Tidsskriftets målgruppe er primært forskere, men innholdet er relevant også for profesjonene som arbeider med ungdom, studenter, politiske og administrative beslutningstakere, media og den brede allmenheten. Redaksjonen består av forskere med bred kompetanse på ungdom fra de ulike nordiske landene.

Hvorfor et nordisk tidsskrift for ungdomsforskning? Det forskes på ungdom i ulike forskningsmiljøer i Norden, men vår erfaring er at det er lite utveksling på tvers av de nordiske landene mellom forskere som jobber med de samme spørsmålene. Publiseringen er i hovedsak enten rettet inn mot en nasjonal kontekst og nasjonale problemstillinger eller inn mot den internasjonale forskningsfronten. En viktig ambisjon med det nye tidsskriftet er å øke omfanget av og kvaliteten på faglige diskusjoner mellom forskere som studerer ungdom i en nordisk kontekst. Vi vil legge til rette for gode vitenskapelige diskusjoner om oppvekst og ungdomsliv innenfor rammene av de nordiske velferdsstatene, men også for diskusjon om ungdomsforskningens rolle, metoder og teorier.

En annen ambisjon er at tidsskriftet skal bidra til en bedre forståelse av likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. «Norden» er en merkevare som knyttes til en bestemt type velferdsstat og ordninger som innebærer blant annet høy grad av likestilling og relativt små sosiale forskjeller. Historisk har myndigheter i de nordiske landene skjelet til hverandre når de har utviklet velferdspolitikk på områder som har betydning for barn og ungdom (Andresen et al., 2011). Forskning med et eksplisitt perspektiv på Norden kan bidra til viktig kunnskap om hva oppvekst i «Norden» betyr i praksis i ulike lokale kontekster.

Det er tradisjon for at kommunikasjon innenfor Norden kan skje på dansk, svensk og norsk. En ytterligere ambisjon med tidsskriftet er derfor at det skal være en publiseringskanal for vitenskapelige artikler av høy kvalitet på skandinaviske språk. Slik håper vi at tidsskriftet vil være et bidrag til å opprettholde de ulike skandinaviske språkene som fagspråk. Som redaktører må vi være ærlige på at dette er en ambisjon vi er spent på om vi vil greie å oppfylle. Engelsk er i stadig større grad publiseringsspråket i universitetssektoren, og unge i Norden blir i mindre grad kjent med andre nordiske språk gjennom utdanning og media. Tiden vil vise om en samtale mellom nordiske ungdomsforskere på skandinaviske språk er mulig.

Uansett hvilke språk samtalen vil foregå på, ønsker vi at tidsskriftet skal bidra til å sette ungdomsforskning i Norden på dagsorden. Vi håper å få fram kunnskap om ungdoms plass i samfunnet, hvordan samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker deres hverdagsliv og oppvekst og hvordan sentrale tematikker for ungdoms liv ser ut fra deres egen synsvinkel. Viktige tema er fritid, skole og utdanning, ungdomskultur, verdier og holdninger, demokrati og medvirkning, oppvekst og familieliv, helse, seksualitet og seksuell orientering, vold og overgrep, rusmiddelbruk og kriminalitet samt overgangen mellom ungdomstid og livet som ung voksen. Sentrale tverrgående problemstillinger vil være knyttet til kjønn, sosial klasse, det flerkulturelle samfunnet eller andre dyptgående skillelinjer i våre samfunn. Vi oppfordrer med dette forskere som arbeider med disse problemfeltene om å bidra til at tidsskriftet blir den ledende publiseringskanalen for nordisk ungdomsforskning.

God lesning!

Litteratur

Andresen, A., Gardarsdottir, O., Janfelt, M., Lindgren, C., Markkola, P., Söderlind, I. (2011): Barnen och välferdspolitiken. Nordiske barndomar 1900-2000. Serie framtider: Institutet för framtidsstudier. Stockholm: Dialogos förlag.