Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-26)
av Idunn Seland og Patrick Lie Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hva som kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber. Er det noen trekk ved ungdommers sosiale bakgrunn, helsesituasjon, sosiale relasjoner, fritidsmønster eller eventuell problematferd som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse? Analysene viser at ungdom som går på fritidsklubb ikke skiller seg mye fra ungdom som ikke bruker klubbene. Samtidig er tendensen til å bruke klubbene høyest blant ungdom som har relativt få sosioøkonomiske ressurser hjemme og blant dem som er mest utilfreds med egen helse, eller som i størst grad er utsatt for vold eller mobbing eller begår regelbrudd. Analysen viser videre at ungdom som går på fritidsklubb, i stor grad også driver med andre organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel idrett. Dette funnet brukes i artikelen i en diskusjon av hvorvidt klubbene kan virke forebyggende mot ulike typer ungdomsproblemer. Diskusjonen tar utgangspunkt i svensk forskning, som har påvist sammenheng mellom det å gå på fritidsklubb og det å være involvert i kriminalitet og regelbrudd. Artikkelen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 N=117 429.

This article investigates the social background, health, social relations and social behaviour of youth who attend youth or leisure clubs in Norway. The analysis is based on questionnaire responses from a nationally representative sample of youths (aged 13–16) between 2015 and 2017. We ask how these variables affect the likelihood of individuals attending youth clubs, and how this may vary between municipalities of different demographic size. Further, we investigate whether youth attending clubs also report that they are engaged in other organized leisure activities. The analysis shows that youths who attend youth clubs, and youths who do not use such clubs, are essentially similar. However, the likelihood of attending youth clubs increases with low level of socio-economic resources, the presence of health problems, being a victim of violence or bullying, or involvement in criminal offending. Some differences between small and large municipalities are discernible. Further, the analysis shows that youths who attend youth clubs also engage in other organized leisure activities such as sports. This finding brings nuance to the discussion on the effect of youth clubs as a social policy measure in Norway N=117 429.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-41)
av Frøydis M. Bakken
SammendragEngelsk sammendrag

Den mest brukte midlertidige trygdeytelsen i Norge i aldersgruppen 18–29 år er arbeidsavklaringspenger. Dette er en helserelatert ytelse, som kan gis til de som følge av sykdom eller skade har fått nedsatt arbeidsevnen sin med minimum 50 prosent. I denne artikkelen undersøkes nærmere hva som gjør at så mange unge kanaliseres inn i akkurat denne ordningen framfor andre trygdeytelser – og hvilken rolle regelverket spiller. Dette undersøkes gjennom kvalitative intervjuer med 19 unge mottakere av arbeidsavklaringspenger og 30 NAV-veiledere, ledere og rådgivende overleger. Resultatene viser at de unge mottakerne har sammensatte problemer som fører til utstøting fra eller manglende inngang til arbeidslivet. Ettersom de ikke har vært i arbeid, og dermed ikke har fått opparbeidet seg rettigheter til andre langvarige ytelser, kan en medisinsk diagnose fungere som inngangsbillett til den langvarige oppfølgingen og økonomiske tryggheten som arbeidsavklaringspenger innebærer. Med bakgrunn i funnene reiser artikkelen spørsmål om det å medikalisere de unges problemer leder til at velferdsapparatet fokuserer på individuelle framfor strukturelle årsaker til unges problemer og at unge føler seg stemplet som avvikere. Analysen bygger på teorier om utstøting, attraksjon, medikalisering og stempling.

Work assessment allowance is the most widely used temporary benefit in Norway in the age group 18–29. This is a health-related benefit aimed at people with work ability reduced by at least 50 per cent due to illness or injury. This article examines why so many young people receive Work assessment allowance instead of benefits that are not health related. The empirical evidence consists of qualitative interviews with 19 young Work assessment allowance clients and 30 NAV frontline workers, NAV office managers and medical advisors. This study shows that the young Work assessment allowance clients have complex problems that constitute barriers to entering the labour market. With no former employment, these young clients are not eligible for other long-term benefits, and a medical diagnosis can serve as an entrance ticket to the long-term follow-up and financial security provided by the Work assessment allowance scheme. Based on these findings, this article raises the question of whether the medicalization of young people’s problems leads to too strong a focus on individual rather than structural causes for young people’s problems and the labelling of the young Work assessment allowance clients as deviant. The analysis draws on theories on push and pull factors, medicalization and labelling.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-56)
av Tina Hansen og Ingvild Flaskerud
SammendragEngelsk sammendrag

Tidligere forskning har vist at foreldrenes religiøse ståsted har betydning for ungdoms religiøse identitetsutvikling, men også at ungdom i økende grad ønsker å bestemme selv hvordan de praktiserer religion. I denne artikkelen spør vi hvordan ungdoms mulighet til å treffe selvstendige valg når det gjelder personlig tro og praksis påvirker deres religiøse identitet. Mer spesifikt undersøker vi hvordan ungdom med muslimsk bakgrunn utvikler sin religiøse identitet når de flytter ut av en muslimsk familiekontekst og inn i ikke-religiøse majoritetsfosterhjem. Studien er basert på kvalitative intervju med ni ungdommer i alderen 13–21 år. Våre analyser viser at religiøs identitet i fosterhjemmet gjennomgår tre typer endringer: Noen unge slutter å tro og å praktisere islam, noen er ambivalente, mens andre forfekter et islamsk livssyn, men utøver islam på en annen måte enn biologisk familie. Avgjørende for identitetsutviklingen er hvorvidt relasjonen til foreldre, i biologisk hjem og fosterhjem, er autonomifremmende eller autonomihemmende. På den bakgrunn reiser vi spørsmål ved lovverkets premiss om «kontinuitetshensyn» hvor man forutsetter at barn, det vil si unge mennesker inntil 18 år, vil dele biologisk families religiøse og kulturelle identitet.

Research has demonstrated that the family’s religious position influences the development of young people’s religious identity, but that youth increasingly want to make their own decisions on how to practice religion. In this article we discuss how young people’s possibilities for making autonomous decisions in religious matters influence their religious identity. More specifically, we examine how youth from Muslim backgrounds develop their religious identity when they move from a religious biological family to a non-religious foster family. The study is based on qualitative interviews with nine young interlocutors aged 13–21. Our main finding is that religious identity, when in foster-home care, undergoes changes of three kinds: Some youths stop believing in and practicing Islam, some are ambivalent, while others continue to value an Islamic worldview but develop individual perspectives on faith and ritual practice that differ from the perspectives of biological family. Significant to the identity-shaping process is whether parents, in the biological family and foster family, preclude or endorse the youths’ autonomy. We thus question the Child Welfare Act premise that youths share their biological families’ religious and cultural identity.

Åpen tilgang
Å leve med en intellektuell funksjonsnedsettelse
Unge menneskers refleksjoner og erfaringer i overgangen til voksenlivet
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-72)
av Eva Lill Fossli Vassend
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker hvilke erfaringer unge mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser gjør seg i overgangen fra ungdomstid til voksenliv, med fokus på deres relasjoner til jevnaldrende, potensielle kjærester eller andre intime relasjoner. Datamaterialet består av intervjuer med 13 unge mennesker i alderen 16–28 år, samt transkriberte lydopptak fra deres behandlersamtaler i spesialisthelsetjenesten. Analysene viser at de unge tar inn over seg samfunnets forventninger til voksenliv, hvor det å finne en partner er et av flere aspekter som ansees å være særlig betydningsfullt. Samtidig møter de unge en rekke utfordringer som krever stor grad av refleksivitet. Mens noen velger en tilbakeholden livsstil, er andre mer tilbøyelige til å ta risiko. Flere av de unge tar del i belastede miljøer, noe som gjør dem særlig sårbare for å erfare krenkelser og ringeakt. Men til tross for alvorlige og gjentakende krenkelseserfaringer, viser de unge en vilje til kamp. En kamp for anerkjennelse, individualitet og selvverd, men også en kamp som gjør dem ytterligere sårbare for å erfare nye krenkelser og nederlag. Implikasjoner knyttet til oppfølging, behandling og tjenestetilbud drøftes.

This article explores the experiences of young individuals with intellectual disabilities in their transition from youth to adulthood, focusing on their relations with peers, potential girlfriend/boyfriend, or other intimate relations. The data material consists of interviews of 13 young persons, 16–28 years old, and audio recordings of individual counseling conversations carried out by specialized health services. The analysis shows that young people assume the expectations of society concerning independent adulthood, where finding a partner is one of several aspects considered to be particularly significant. At the same time, young people face challenges that demand a great deal of reflexivity. While some choose a safe and secluded lifestyle, others are more apt to take risks. Several of the young people come from deprived environments, which makes them particularly vulnerable to offending and contempt. Despite serious and repeated offending experiences, the youth also show a willingness to fight for recognition, individualization and self-worth. This struggle also increases their vulnerability. Implications related to follow-up, treatment and welfare services are discussed.

Essay

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning

1–2020, årgang 1

https://www.idunn.no/ntu

Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU) er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig tidsskrift som har som formål å bidra til økt kunnskap om ungdom og ungdoms liv i Norden. Sentrale temaer er kjønn, klasse og ulikhet, det flerkulturelle samfunnet, fritid, skole og utdanning, ungdomskultur, verdier og holdninger, demokrati og medvirkning, oppvekst og familieliv, helse og trivsel, vold og overgrep, rusmiddelbruk, kriminalitet samt overgangen mellom ungdomstid og ung voksen. 

 

Ansvarlige redaktører

Ingrid Smette, postdoktor Universitetet i Oslo, forsker II, Velferdsforskningsinstiuttet NOVA, OsloMet

Anders Bakken, forsker II, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

 

Øvrig redaksjon

Lotta Haikkola, postdoktor, Avdeling for sosial forskning, Universitetet i Helsinki

Kristinn Hegna, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

Ylva Odenbring, universitetslektor, Institutionen för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs Universitet

Gry Paulgaard, professor, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

Maria Rönnlund, universitetslektor, Institutionen för tillämpad utbildningsvetenskap, Umeå universitet

Anne-Lene Sand, adjunkt, Institut for Kulturvidenskaber, Syddansk Universitet

Håkan Stattin, professor emeritus, Institutionen för psykologi, Uppsala universitet

Niels Ulrik Sørensen, forskningsleder; lektor, Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet, Campus København

Emma Sorbring, professor, Avdeling for psykologi, pedagogikk og sociologi, Högskolan Väst 

 

Redaksjonssekretær

Marlene Persson, stipendiat, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2535-8162

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Ungdomsforskning, OsloMet – storbyuniversitetet, i samarbeid med Universitetsforlaget.

 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon