Kritisk bearbeiding av egen historie er en viktig øvelse for enhver vitenskapelig disiplin. Når det gjelder norsk teologi, er det om å gjøre at denne øvelsen ikke bare blir tilrettelagt ut fra spenningsforholdet mellom MF- og TF-tradisjoner, slik den noen ganger er blitt. Minst like fruktbart er det ofte å se norsk teologi og norske teologer i et bredere internasjonalt perspektiv. Slik får vi en bedre mulighet til å få øynene opp for det særpregete ved norsk teologi. Norsk teologi har –på en tydeligere måte enn flere andre humanistiske fag her i landet – gjennom hele sin historie stått i intensiv faglig utveksling med internasjonale miljøer. Fram til 2. verdenskrig var det internasjonale først og fremst representert ved det danske og det tyske. Etter krigen er horisontene gradvis utvidet i flere retninger.

Innen en slik større referanseramme er det nyttig å reflektere over hva vi har hentet hjem og brukt. Stundom kan det også være fruktbart å anlegge et ideologikritisk perspektiv, og spørre hvorfor vi har importert akkurat det vi har importert, og hvilke faglige og kirkelige interesser det har tjent. Men norske teologer har ikke bare hentet hjem impulser, de har også gitt impulser til en internasjonal faglig utvikling. Sigmund Mowinckel er et av de mest framstående eksemplene på dette, og Sigurd Hjeldes artikkel i dette heftet er et viktig bidrag til å tolke Mowinckel som teolog innen en bred europeisk referanseramme. I denne sammenhengen kan det også være grunn til å minne om Notto Thelles bidrag om Karl Ludvig Reichelt som sto i NTT 4/2004.

Vi står nå foran to viktige faghistoriske jubiléer: i 2008 feirer MF sitt hundreårsjubileum, og i 2011 markerer Universitetet i Oslo sitt tohundreårsjubileum. Begge jubileene forberedes gjennom faghistoriske prosjekter. Ved MF arbeides det med en større jubileumshistorie. Og med tanke på universitetsjubileet har TF i samarbeid med Høgskolen i Agder satt i gang et forsk-ningsprosjekt om Norsk teologi i det 20. århundre. Her tar vi sikte på en bred tilnærming til norsk teologihistorie gjennom de siste hundre årene. Ikke bare akademisk teologi, men også «folkelig teologi» blir viet interesse. – Vi kan dermed vente oss flere bidrag på den faghistoriske fronten i de nærmeste årene, også i NTT.