Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er en av våre fremste demokratiforskere. Han har ledet en rekke store internasjonale forskningsprosjekt der han sammenligner regimer og regimeformer – det seneste er et prosjekt om politikk i diktaturer finansiert av det Europeiske Forskningsrådet (ERC). Han er også en av lederne for det internasjonale demokrati-indeks programmet Varieties of Democracy (V-dem), der Knutsen særlig har hatt ansvar for å utvikle en historisk database omkring demokrati og diktatur verden over.

Nå har Carl Henrik Knutsen sammenfattet det meste av empirisk fundert statsvitenskapelig forskning de siste 20 årene (samt en del økonomi, historie og sosiologi) på ca 200 sider i boken Demokrati og Diktatur (Fagbokforlaget 2021). Her presenteres sentrale teorier, analyser og funn fra den internasjonale forskningsfronten – hvor Knutsens egen forskning, ofte samskrevet med yngre kollegaer ved UiO og PRIO, har en helt naturlig plass.

De rundt 200 sidene kan karakteriseres som forskningsformidling- på norsk – av høy klasse. Boken presenterer store mengder teori, data og metodediskusjoner på godt norsk, figurer og tabeller er logiske og lettleste og de mange store teoretiske debattene som presenteres, blir behandlet på en gjennomskinnelig og «redelig» måte. Presentasjonene er grundige og transparente og forfatteren beskriver både hva som inngår i de ulike modellene og utfallet av analysene med språklig klarhet. Dette er en bok skrevet av en forfatter som både kjenner litteraturen og som har en nyskjerrighetsdreven tilnærming til egen og andres forskning. Derfor er dette en bok både for nybegynnere – for deg som kanskje lurer på hva demokrati er og om det nå er slik at diktaturer eller demokratier løser samfunnsutfordringer bedre – og viderekomne – deg som har lyst å oppdatere deg på forskningsfronten omkring demokrati, diktatur og økonomisk utvikling.

Over åtte kapitler tar forfatteren oss gjennom definisjoner av demokrati og diktatur, og vi presenteres for både «tynne» og «tykkere» demokratibegrep. Vi får videre en inngående drøfting av hvordan vi kan måle demokrati og diktatur og de ulike mellom- og underkategoriene av begrepene. Ikke overraskende gir forfatteren mye plass til datasettene han selv har vært delaktig i å bygge opp, Varieties of Democracy dataene, som tilbyr data som gir en bredere (tykkere) definisjon av demokrati enn det vi finner i datasett produsert av institusjoner som Freedom House og Polity. Demokratiets historie fra 1789 frem til i dag presenteres videre før Carl Henrik Knudsen tar oss gjennom et stort register av empirisk forskning omkring årsaker til demokrati og diktatur. De to siste kapitlene presenterer mye av Knutsens egen forskning om konsekvenser av ulike regimetyper. Er det slik at demokratier løser fordelingsspørsmål, store infrastrukturoppgaver og utdanning bedre enn diktatur, eller viser historien at velmenende diktatorer med store visjoner bringer mest utvikling? Demokrati og Diktatur presenterer mange overraskende funn- som for eksempel at diktaturer har en lei tendens til å investere mer i skyskrapere og store prangende infrastrukturprosjekt enn demokrati. Imidlertid spriker data og funn, og mye av det vi tror demokratier er gode på har ikke rot i virkeligheten- eller den virkeligheten som tilgjengelige data, empiriske tester og mengder av kontrollvariabler kan produsere! Selv om demokratier vitterlig sørger for at flere barn får skolegang enn det diktaturer klarer, er det faktisk ikke slik at kvaliteten på utdanningen i demokratier nødvendigvis er bedre. Mye tyder likevel på at demokratier kan ha teknologiske fortrinn, fordi de sikrer en fri flyt av ideer og informasjon.

Carl Henrik Knudsen konkluderer at alle funn tyder på at demokratiet fungerer som et sikkerhetsnett for økonomien, de økonomiske utfallene blir sjelden håpløst dårlige i demokratier. Innbyggerne i demokratier er dermed bedre beskyttet mot å oppleve dramatiske nedgangstider. Demokratier er bedre på å unngå store katastrofer som sultkatastrofer, kanskje fordi en fri presse ikke gjør det mulig å tilbakeholde informasjon. Her beskriver Knutsen nobelprisvinneren i økonomi, Amartya Sen, sine banebrytende funn om hungersnøden i Vest-Bengal (i dag Bangladesh og India) som viste at katastrofen ikke skyltes matmangel, men mangel på informasjon. Konklusjonen om demokratiets fortrinn i forhold til fri informasjonsflyt leder tankene til vår egen tid og den globale Covid-19 pandemien. Hvordan skal vi forstå Covid-håndteringen i demokratiske regimer som USA, India og Brasil i lys av dette? Noen vil kanskje si at Covid-19 pandemien viser demokratienes begrensning- redselen for å tape valg har preget både Trump, Modi og Bolsonaros sene og utilstrekkelige respons til pandemien. Eller er det kanskje fordi de demokratiske institusjonene i India, Brasil og USA er svekket at myndighetene i alle tre land var sene med å forstå konsekvensene av pandemien? Demokrati og Diktatur diskuterer bare i begrenset grad fenomenet demokratisk tilbakegang hvor sentrale institusjonelle bærebjelker i etablerte demokratier, som rettstatsvern og deltagerrettigheter, ser ut til å forvitre, kanskje fordi dataene ennå er ferske og tidsseriene ikke lange nok til å kunne si noe utfyllende om disse prosessene?

I avslutningskapittelet tar Carl Henrik Knutsen opp betydningen av at vi forstår hva demokrati og diktatur er, hva de ulike systemene har av utfordringer, hvilke utfordringer demokrati har bedre forutsetninger for å løse – og ikke minst hva som er demokratiets faretegn. Særlig advarer Knutsen mot at enkeltanalyser , som gjerne har iøynefallende konklusjoner og lett tilgjengelige faktagrunnlag, danner faktagrunnlaget for beslutningstagere. Derfor er denne boken viktig. Det er neimen ikke en lettvekter; her presenteres store mengder data, teorier og analyser. Dette er en bok som vil være gull verdt for statsviterstudenter som strever med å se sammenhengen mellom 15-20 sammenpakkete artikler på pensum i engelsk språkdrakt. Forhåpentligvis vil boken bli en inngangsbillett til forskningsverdenen for mange studenter. For beslutningstakere på alle nivå vil denne boken gi kunnskaper om begrepenes mange gråsoner, kompleksitetene i målinger og betydningen av kloke, transparente forskningsdesign. Det er en bok som mest av alt forteller oss at forskning er viktig. Knutsen forholder seg til demokrati og diktatur som noe vi kan måle- til det trengs det data og grundig funderte valg av data og indikatorer. Boken omhandler i liten grad det normative verdigrunnlaget for de ulike regimeformene. Det er en annen bok vi også trenger.