Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Hvem har makt i store utbyggingsprosjekter?
En regimeteoretisk casestudie av en kommunal vedtaksprosess
Vitenskapelig publikasjon
(side 75-95)
av Baard Herman Borge, Elin Bårdsen & Grete Hagebakken
SammendragEngelsk sammendrag

Den faglige diskusjonen om makt og hvordan den best skal studeres i lokalsamfunn har vært et utfordrende tema i moderne statsvitenskap. Følgende artikkel er bygget på det lokalpolitiske forskningsfeltet. Artikkelen handler om et stort infrastrukturprosjekt og den intensive beslutningsprosessen som fant sted i en norsk bykommune fra januar 2011 til januar 2012. Det analytiske verktøyet som brukes er «urban regime»-teori. Den empiriske analysen viser hvordan utfallet av kontroversielle, kommunale beslutninger kan forklares ved hjelp av regimeteori, også der flere forvaltningsnivåer har vært involvert. Casestudien peker på viktige faktorer og verdier i en lokal beslutningsprosess, når et forslag med potensielt omfattende konsekvenser er oppe til politisk vurdering. Undersøkelsen gir også et innblikk i hvordan lokale næringsaktører og andre utenfor det representative demokratiet har påvirket prosessen. Analysen støtter den generelle hypotesen om at et by-regime var involvert. Sentrale kommunepolitikere var aktive promotører og spilte en viktig rolle i prosessen. Til slutt bidrar studien derfor også til et mer nyansert bilde av lokalpolitikernes rolle i store utviklingsprosjekter. Valgte politikere blir ikke i alle tilfeller styrt og dominert av markedsaktører eller andre styringsnivåer.

The academic discussion about power and how it should best be studied in local communities has been a challenging topic in modern political science. The following article is based on the field of local political research. The article concerns a large infrastructure project and the intensive decision-making process that took place in a Norwegian urban municipality from January 2011 to January 2012. The analytical tool used is «urban regime» theory. The empirical analysis shows how the outcome of controversial, municipal decisions can be explained using regime theory, even where several levels of government have been involved. The case study points to important factors and values in a local decision-making process when a proposal with potentially extensive consequences is up for political consideration. The survey also provides an insight into how local business actors and others outside representative democracy have influenced the process. The analysis supports the general hypothesis that an urban regime was involved. Key municipal politicians were active promoters and played an important role in the process. Finally, the study therefore also contributes to a more nuanced picture of the role of local politicians in major development projects. Elected politicians are governed and dominated by market participants or other levels of government, but not in all cases.

Åpen tilgang
Avgjerdsfelle eller tvitydig reform?
Kvifor haltar kommunereforma?
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-115)
av Oddbjørn Bukve
SammendragEngelsk sammendrag

Den nylege norske kommunereforma resulterte i stor lokal og regional variasjon i samanslåingstakta, både mellom fylke og mellom regiontypar. Formålet med artikkelen er å forklare dei geografisk varierande resultata ved å sjå kommunereforma i lys av to ulike teoretiske rammeverk, teorien om avgjerdsfeller og strøymingsmodellen. Teorien om avgjerdsfeller seier at der politikkutforminga er prega av forhandlingar mellom nivå, vil utfallet gjerne bli det minste felles multiplum for aktørane, som ofte er status quo. Denne forventninga blir i all hovudsak innfridd. Der resultatet blir eit anna, er det fordi dei involverte kommunane sjølve har vore samde om ei endring. Fokus kunne då bli på problemløysing meir enn forhandlingar. Det som teorien om avgjerdsfeller ikkje forklarer tilfredsstillande, er variasjonen i utfall i tid og rom. Her har vi meir nytte av strøymingsmodellen, som peikar på at komplekse tiltak og uklare avgjerdsreglar skaper tvitydnad og rom for å legitimere ulike standpunkt og handlingsalternativ. Tvitydnad gjev grunnlag for varierande løysingsframlegg både blant fylkesmennene og på kommunenivået. Dessutan peikar denne modellen på at variasjon i den politiske straumen mellom ulike avgjerdspunkt i rom og tid gjev ulike utfall av den politiske prosessen, noko vi kunne finne att i ulike fasar av kommunereforma.

The recent Norwegian local government reform showed a great deal of variation in the pace of amalgamations between counties and region types. The reform realized main objectives, such as a reduction in the number of small local government regimes and compliance between municipal borders and functional labor market regions, in a geographically uneven way. The article aims to explain this variation through two theoretical frameworks, Joint Decisions Traps (JDT) and Multiple Streams Framework (MSF). JDT expects that policymaking through cross level negotiations leads to the least common multiple, which is often status quo. Our analysis confirmed this. Where the outcome was different, it was mainly because local government regimes agreed on amalgamation and focused on problem-solving rather than negotiations. What JDT cannot explain is the variation of outcomes in time and space. For this purpose, MSF, which points out that complex policies and decision rules create ambiguity and make it possible to legitimize conflicting positions, seems more suitable. Ambiguity results in varying proposals among county governors and municipalities. This model also shows how variation in the political stream between different decision points in time and space leads to varying political process outcomes, a result we could find in the different phases of the local government reform.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 116-132)
av Hilmar Rommetvedt
SammendragEngelsk sammendrag

I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble innført i helsevesenet fra 2012, fikk kommuner og helseforetak en lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler på en rekke områder. Samtidig ble det etablert samarbeids- eller samhandlingsutvalg som skulle bidra til å forbedre samordningen og pasientflyten mellom spesialisthelsetjenesten i helseforetakene og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De nye avtalene og utvalgene skulle bygge videre på lignende ordninger som kommuner og helseforetak hadde etablert på frivillig basis forut for samhandlingsreformen. Artikkelen undersøker forhandlingsprosessene og innflytelsesforholdene i de gamle og nye samarbeidsutvalgene før og etter samhandlingsreformen. Har det skjedd endringer med hensyn til initiativ og dagsordensetting, enighet og konflikt i forhandlingsprosessene, eller partenes innflytelse? Teoretisk tar studien utgangspunkt i ulike typer forhandlinger og maktforhold, nærmere bestemt strategiske forhandlinger, deliberative forhandlinger og deliberasjon på den ene siden, og det man på den andre siden kan kalle «makt over» og «makt til». Empirisk er artikkelen basert på to surveyundersøkelser blant medlemmene av samarbeidsutvalgene innenfor Helse Vest-regionen, henholdsvis før og etter samhandlingsreformen.

With the implementation of the Norwegian Coordination Reform from 2012, municipalities and health enterprises were legally obliged to enter into coordination agreements in various areas. At the same time they established collaboration committees in order to improve the transfer of patients between specialist health services in hospitals and primary healthcare services in the municipalities. The new agreements and committees were supposed to be built on similar arrangements established on a voluntary basis before the reform. This article analyses negotiation processes and power relations within the collaboration committees both before and after the Coordination Reform. Have there been any changes with regard to initiatives and agenda setting, agreement and conflict, or the partiesʼ influence? Theoretically, the study is based on different types of negotiations and power relations: strategic bargaining, deliberative negotiations and deliberation on the one hand, and «power over» and «power to» on the other. Empirically, the article is based on surveys among the members of the collaboration committees in Western Norway (the Helse Vest region), carried out respectively before and after the reform.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift
2-2021, Årgang 37
https://www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.
Redaktører
Gunnar Thesen, Universitetet i Stavanger
Arild Aurvåg Farsund, Universitetet i Bergen
Redaksjonssekretær
Andrea Kronstad Felde, Universitetet i Bergen 
Redaksjonsråd
Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University
Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet
Hilmar Rommetvedt, Forsker I, NORCE
Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo
Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo
Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen
Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet
Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS
Design omslag: KORD AS
ISSN online: 1504-2936
DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon