Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-25)
av Anne Margrethe Brigham & Jonathon W. Moses
SammendragEngelsk sammendrag

I fremtiden vil Norges økonomi måtte bli mindre avhengig av petroleum både fordi det er en ikke-fornybar ressurs, og på grunn av at vi må slutte å bidra til klimaendringer. Norske myndigheter har derfor begynt å søke aktivt etter et grønnere grunnlag for vår økonomiske fremtid, og bioøkonomien og fornybar energi ansees å være attraktive alternativ. Denne artikkelen ser på hvordan forvaltningen av sentrale naturressurser påvirker mulighetene til å finansiere den fremtidige norske velferdsstaten. For å gjøre dette sammenligner vi forvaltningsregimet som brukes for olje med dem som brukes på vind- og vannkraft, havbruk og bioprospektering. De ulike regimene spiller en avgjørende rolle for størrelsen på og skattleggingen av grunnrenten som ressursene frembringer. Resultatet av vår kartlegging viser at det har vært et brudd i forvaltningstradisjonen for naturressurser. Myndigheten har valgt bort de suksessfulle forvaltningsregimene fra vannkraft og petroleum, og erstattet dem med regimer som verken kan sikre tilsvarende offentlig kontroll eller grunnrentebeskatning av vindkraft, havbruk og bioprospektering. Vi konkluderer med at dagens forvaltningsregime overfor disse sektorene ikke kan bidra til en offentlig rikdom som kan måle seg med den vi har blitt vant til fra oljen.

Norway’s future economy will depend less on petroleum. There are at least two reasons for this: petroleum is a non-renewable resource, and the need to limit climate change. For these reasons, the Norwegian authorities are seeking out greener opportunities in the fields of bioeconomy and renewable energy. This article considers how the management of key natural resources affects the opportunities available for funding Norway’s welfare state in the future. To do this, we compare the regime used to manage petroleum with those used on wind and hydropower, aquaculture and bioprospecting. The different management regimes play a decisive role in determining the size and scope for taxation of the resource rent that these resources produce. Our analysis shows a break in the Norwegian management tradition for natural resources. The government has opted out of the successful management regimes for hydropower and petroleum and replaced them with regimes that can neither ensure public control nor taxation of the resource rent from wind power, aquaculture and bioprospecting. We conclude that the current management regimes in these sectors cannot contribute to a level of public wealth that can match the one that Norway has become accustomed to from oil.

Åpen tilgang
Populisme mot elitisme
Teoretiske utfordringer og et måleproblem
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-49)
av Anders Todal Jenssen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelyset mot konflikten mellom elitisme og populisme, utvikler en operasjonalisering av denne motsetningen og vurderer hvilken rolle motsetningen spiller i opinionen. I strømmen av litteratur om populisme er det lite fokus på elitismen. Med et enøyd blikk framstår konflikten som en strid for og mot populisme, en overser lett at mange anti-populister er elitister. En risikerer også å overvurdere utbredelsen av populismen. Cas Muddes definisjoner av tynn populisme og elitisme er utgangspunkt for denne opinionsstudien. Data fra European Values Survey i Norge kaster lys over dette. Motsetningen mellom elitister og populister framstår som en sekundær holdningskonflikt. Folk flest er verken populister eller elitister. Både tynn populisme og elitisme virker som holdningsforsterkere i forhold til noen stridsspørsmål.

This article contributes to the literature by focusing on the conflict between elitism and populism, the measurement of the conflict and the role the conflict plays in public opinion. Surprisingly little attention has been paid to elitism. By limiting the perspective by focusing on a conflict between populism and non-populism, we tend to overlook that many non-populists are elitists. Cas Mudde’s definitions of populism and elitism serve as starting point. Based on data from the European Values Survey collected in Norway in the fall of 2018, we try to respond to these questions. The conflict between populism and elitism seems to be of secondary importance to most Norwegians. The average Norwegian can neither be described as a populist nor an elitist. Thin populism and elitism work as attitude-enhancers in relation to some but not all political issues.

Åpen tilgang
Fleksibel struktur i to statsetater
Utfordringer for mellomledere og ansatte
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-68)
av Simone Brattli, Miriam Molvær & Torstein Nesheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg to statlige etater (Statens legemiddelverk og et område i Folkehelseinstituttet) som har endret organisasjonsstrukturen for å bryte ned «siloer» og fastlåste nettverk, og legge til rette for mer fleksibel bruk av medarbeiderne. Å skille mellom ressurs- og oppgaveansvar, etablere mekanismer for ressursallokering og benytte lag som grunnenhet i organisasjonen er viktige sider ved en slik avbyråkratisering. Vi finner at medarbeiderne er blitt plassert tilfeldig i ressursenheter, noe som ikke er avdekket i forskning tidligere. Når ressurs- og oppgaveansvaret er skilt, fører dette til en rekke utfordringer for mellomledere og ansatte. I den nye strukturen blir beslutningsprosessene om allokering av personell mer kompliserte, og åpner for ulike tilpasninger i de to etatene. Artikkelen åpner for en rekke forskningsspørsmål knyttet til avbyråkratisering og nedbygging av hierarkier i staten.

The article analyzes two Norwegian state agencies that have changed their structure, in order to break down «silos» and established networks,and enable more flexible deployment of employees. Vital aspects of such de-bureaucratization are the differentiation between resource and task management, mechanisms for resource allocation and teams as the basic units of the organization. The empirical study shows that employees were randomly placed in resource units, which is a novel finding. Further, when resource and task management only partly overlap, there are several challenges for middle managers and employees. In the new structure the decision processes on resource allocation are more complicated, and different adjustments were made in the two agencies. The articles invites several research questions on de-bureaucratization in the state sector.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift
1-2021, Årgang 37
https://www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.
Redaktører
Gunnar Thesen, Universitetet i Stavanger
Arild Aurvåg Farsund, Universitetet i Bergen
Redaksjonssekretær
Andrea Kronstad Felde, Universitetet i Bergen 
Redaksjonsråd
Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University
Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet
Hilmar Rommetvedt, Forsker I, NORCE
Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo
Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo
Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen
Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet
Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS
Design omslag: KORD AS
ISSN online: 1504-2936
DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon