Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 55)
av Av Arild Aurvåg Farsund, Gunnar Thesen & Andrea Kronstad Felde
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 56-78)
av Marta Rekdal Eidheim & Anne Lise Fimreite
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi geografiske og territorielle skiller i dagens norske politiske landskap der innbyggerne i bygd og by, i sentrum og periferi har kommet nærmere hverandre på grunn av teknologisk og kommunikasjonsmessig utvikling, men der også store strukturelle reformer med territoriell betydning i aller høyeste grad preger den politiske dagsorden. I artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skillene virker inn på norske velgere anno 2019. Konkret analyserer vi det vi har valgt å kalle den geografiske, politiske misnøyen – målt gjennom innbyggernes respons på påstanden «Sentrale myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge», og hvordan geografi påvirket stemmegivning ved valget i 2019. Vi analyserer den geografiske konfliktlinjen langs to dimensjoner; en sentrum/periferi- og en urban/rural-dimensjon, og argumenterer for at geografi fortsatt spiller en rolle i norsk politikk. Vår intensjon er å bidra til å forstå de geografiske dimensjonene i norsk politikk og politisk misnøye basert på territorielle forskjeller – men også å si noe om hvordan vi kan forske på dette fremover.

In this article we study geographical and territorial cleavages in Norwegian politics in a context where 1) as a result of technological and communicational developments, citizens seem to live closer to each other than ever and 2) structural reforms with significant territorial consequences dominate the national political agenda. In the article we investigate how these cleavages affect Norwegian voters in 2019. Our analyzes are twofold: We analyze what we call geographical political dissatisfaction (measured here through the response to the statement: «In their policy-making, central authorities are not sufficiently aware of the district areas» in the Citizen Panel in 2019) and how geographical factors affect voting. We analyze geography along two dimensions: a center-periphery dimension and an urban-rural dimension. Based on the analyses we argue that geographical cleavages are still alive (and even kicking) in Norwegian politics. Our aim in the article is to understand these dimensions and the political dissatisfaction connected to geography, but we also want to elaborate on how we can scrutinize this further in years to come.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-101)
av Jan Erling Klausen, Trine Monica Myrvold & Sigrid Stokstad
SammendragEngelsk sammendrag

Med innføringen av parlamentarisk styreform i 1986, fikk Oslo kommune delt politisk topplederskap. Det tradisjonsrike ordførervervet ble beholdt, samtidig som byrådslederen inntok en viktig rolle som operativ politisk leder. Selv om reformen i 1986 åpenbart var inspirert av nasjonal parlamentarisme, gjorde de betydelige forskjellene mellom den kommunale og den nasjonale konteksten at rollefordelingen mellom de to ledervervene måtte utformes lokalt. Dermed er den politiske toppledelsen i Oslo kommune et interessant case for å utvikle forståelsen av delt offentlig lederskap mer generelt, et tema det er stigende interesse for innen ledelsesforskningen. Artikkelen presenterer en analysemodell basert på generell ledelsesteori samt teori om liberal konstitusjonalisme og demokratisk ansvarliggjøring, som viser tre mulige begrunnelser for å innføre delt lederskap. Innføringen av delt lederskap fremstilles videre som en «innovasjon» i en sterkt institusjonalisert kontekst. Analysemodellens relevans undersøkes empirisk ved hjelp av data fra en kvalitativ undersøkelse, som inkluderer intervjuer med alle nålevende ordførere og byrådsledere i Oslo kommune siden reformen i 1986. Artikkelens viktigste bidrag er å vise hvordan trekk ved den politiske og demokratiske konteksten utgjør spesielle premisser for delt lederskap i offentlig sektor, sammenlignet med andre kontekster.

By introducing a parliamentary form of governance in 1986, the city of Oslo assumed a model of dual political leadership. While the mayor was retained, the new position of governing mayor became the head of a new city government. Although the reform drew inspiration from national parliamentary government, differences between the local and the national contexts meant that the two leadership roles had to be defined locally. Oslo’s model of political leadership is an interesting case for improving on current understanding of dual public leadership generally, a subject of increasing interest in leadership research. The article’s analytical model draws on general leadership theory as well as on normative theories on democratic accountability and liberal constitutionalism, in order to highlight alternative motivations for introducing dual public leadership. The model furthermore conceptualizes the introduction of dual leadership as an «innovation» in an institutionalized context. The empirical relevance of the model is tested based on qualitative data including interviews with all but one of Oslo’s mayors and governing mayors since 1986. The article’s key contribution is to show how political and democratic aspects of the public sector context add unique dimensions to the general theory of dual leadership.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 102-119)
av Kristoffer Kolltveit & Tine Ustad Figenschou
SammendragEngelsk sammendrag

I offentlige byråkratier over hele den vestlige verden har det de siste årene blitt ansatte flere kommunikasjonsrådgivere, ofte med bakgrunn fra journalistikken. Disse aktørene er ansatt som byråkrater, men jobber i enkelte land aktivt med å forsvare ministeren og for å få saker om ministeren eller departementet i mediene. Til tross for økt oppmerksomhet internasjonalt har kommunikasjonsrådgiverne i departementene ikke blitt gjenstand for noe særlig systematisk, vitenskapelig oppmerksomhet i Norge. I denne artikkelen undersøkes kommunikasjonsrådgivernes oppgaver og kompetanse, og deres samhandling med fagavdelinger, politisk ledelse og journalister. Artikkelen bygger på to hovedkilder: en elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til alle kommunikasjonsansatte i norske departementer 2015-2016, samt intervjuer med journalister og politisk ledelse, kommunikasjonsansatte og toppbyråkrater i ett departement. Den empiriske analysen viser at kommunikasjonsrådgiverne i Norge bidrar aktivt for å selge inn saker til utvalgte medier, og at de innimellom går ganske langt inn i det politiske. Enten overfor journalister ved å antyde hva som er saker verdt å forfølge, eller ved å legge inn angrep på politiske motstandere. Kommunikasjonsrådgivernes fungerer således i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, og bidrar til medialiseringen av offentlig sektor.

Across Western bureaucracies, communications professionals are increasingly being employed in ministries as a response to the constant need to respond to the media and to be visible in the press. Although hired as civil servants, these former journalists often work to defend the minister and to secure favorable press for both the minister and the ministry. Despite increased international attention, these communications professionals have not been subject to much scientific attention in Norway. In this article, we scrutinize their competence and tasks, as well as their cooperation with expert departments, the political leadership and news media. The article builds on two main sources: an electronic survey sent out to all communications professionals in Norwegian ministries 2015–2016 as well as interviews with journalists and the political leadership, communications professionals and top civil servants within one ministry. The empirical analysis shows that communication professionals in Norway both answer inquiries from journalists and proactively try to pitch stories to selected media outlets. The communication professionals’ daily functions at the intersection or (gray) zone between politics, administrations, and their practices are sometimes highly politicized. We therefore conclude that the communication professionals contribute to mediatization processes in public bureaucracies.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

2-2020, Årgang 36

https://www.idunn.no/nst

 

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Redaktører

Gunnar Thesen, Universitetet i Stavanger

Arild Aurvåg Farsund, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Andrea Kronstad Felde, Universitetet i Bergen 

Redaksjonsråd

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, Forsker I, NORCE

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

 

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

 

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon