Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-21)
av Guro Flinterud, Jon Strype og Heidi Mork Lomell
Sammendrag

Hvordan resonnerer deltakerne i overvåkingsdebatten over sitt ståsted, og er debatten så polarisert som den fremstår i avisspaltene? Vi har intervjuet personer som jobber med overvåking eller deltar i det offentlige ordskiftet om deres ståsted i debatten. Funnene både bekrefter og utfordrer polariseringen i det offentlige ordskiftet. Vi finner en grunnleggende forskjell i hva som anses som den største trusselen: myndighetenes overvåking eller kriminelle og terrorister? Med andre ord, er myndighetene en garantist for eller tvert imot en trussel mot befolkningens frihet og sikkerhet? Intervjuobjektene er enige om hva slags samfunn de vil ha, men ikke om hva som skal til for å oppnå et slikt samfunn, og hvilken rolle myndighetene spiller. Funnene viser hvordan en polarisert debatt utspiller seg i et relativt harmonisk og tillitsbasert samfunn.

Kommentarer
Åpen tilgang
(side 22-33)
av Odd Gunnar Skagestad
SammendragEngelsk sammendrag

Utenriksminister Søreide har bebudet at regjeringen høsten 2020 vil legge frem en ny stortingsmelding om «nordområdene». Til forskjell fra tidligere nordområdemeldinger og –strategier, som gjennomgående har tilhørt Utenriksdepartementets doméne, vil den nye meldingen ha Kommunaldepartementet som medforfatter. At «nordområdene» tradisjonelt har vært oppfattet og behandlet som et UD-anliggende er ingen tilfeldighet – i de relevante (dvs. utenrikspolitiske) forskermiljøene så vel som i ’kommentariatet’ forøvrig har nordområde-terminologien vært nærmest uløselig knyttet til den bredere tematikken «Nordområdene i internasjonal politikk». Er arbeidet med den nye stortingsmeldingen et signal om en endring i denne tilnærmingen? Og – uansett – hva skal vi egentlig med en ny nordområdemelding? Kan det være at nordområde-retorikken har nådd et metningspunkt, hvor ytterligere forsøk på å slå politisk mynt på begrepet heller vil virke kontraproduktivt?

Norway’s Minister of Foreign Affairs Ms Søreide has announced that a new government white paper on the ’High North’ will be presented to the Storting (i.e. the Norwegian Parliament) in the autumn of 2020. Unlike previous white papers and numerous other policy documents in this field, which have been the exclusive domain of the Ministry of Foreign Affairs (MFA), the forthcoming endeavour will be a joint venture of the MFA and the Ministry of Local Government and Regional Development. In Norwegian official terminology as well as in the public discourse, the term ’the High North’ (’nordområdene’ in Norwegian) is largely a political rather than a geographical concept. As such, its usage has traditionally mainly been linked to its wider international context, reaffirming the primacy of the MFA in policies conducted or launched under the ’High North’ label. The co-authorship of the two ministries raises the question of whether the forthcoming white paper will entail a significant policy shift. Furthermore, given the seemingly worn-out use of the ’High North’ label, and the overblown expectations it could create, the question may be asked as to the expediency and the political wisdom in launching yet another high-profile ’High North’-initiative.

Åpen tilgang
(side 34-43)
av Jarle Trondal
SammendragEngelsk sammendrag

Essayet diskuterer hvordan kriser kan utfordre europeisk integrasjon og offentlig forvaltning. Spørsmålene essayet diskuterer er hvordan kriser kan bidra til å forme europeisk samarbeid, politisk-administrativ styring, og den statsvitenskapelige redskapskassen. Essayet drøfter europeisk integrasjon og det organisasjonsfaglige studiet av offentlig politikk og administrasjon, og retter fokus mot hvilke faglige muligheter koronakrisen kan gi statsvitenskapen. Et avsluttende avsnitt diskuterer hvordan organisasjonsfaget kan gjøre statsvitenskapen relevant gjennom bidrag til designtenkning.

This essay examines how crisis may challenge European integration and public administration. The questions discussed are how crisis may contribute to form processes of European cooperation, politico-administrative governance, and the analytical toolbox in political science. The essay analyses European integration and the organizational approach to public policy and administration, and how the Corona crisis in particular might serve as an opportunity to political science. One concluding section elaborates how an organizational approach to political studies might serve to make political science (more) relevant by offering a design approach.

Åpen tilgang
(side 44-51)
av Hilmar Mjelde
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan Det republikanske partiet i USA under Donald Trumps ledelse har blitt et personalistisk parti. Personalistiske partier kjennetegnes av lederens personlige dominans og en svak partiorganisasjon. På landsmøtet 2020 droppet partiet å vedta nytt partiprogram og stilte seg bak Trumps Amerika Først-agenda, grunnet hans ekstraordinære popularitet blant egne velgere og ubestridte interne stilling blant partifellene. Partiorganisasjonen RNC har blitt uadskillelig fra Trumps personlige valgkampapparat.

In this article I discuss how the Republican Party in the U.S. under Donald Trump’s leadership has become a personalistic party. Such parties are defined by a dominant leader and a weak party organization. At the 2020 national convention, the party dispensed with producing a new program and declared ‘enthusiastic’ support for Trump’s America First agenda, due to his extraordinary popularity with the party’s voters and his uncontested position among fellow Republicans. The Republican National Committee has become indistinguishable from Trump’s personal campaign apparatus.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

1-2020, Årgang 36

https://www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Redaktører

Gunnar Thesen, Universitetet i Stavanger

Arild Aurvåg Farsund, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Andrea Kronstad Felde, Universitetet i Bergen 

Redaksjonsråd

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, professor II, Universitetet i Stavanger

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon