Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-140)
av Torunn Pettersen og Jo Saglie
SammendragEngelsk sammendrag

Samer bosatt i byer utgjør en stadig stigende andel av de registrerte i Sametingets valgmanntall. Dermed har de bybosatte samene blitt gjenstand for økt oppmerksomhet, inkludert samepolitisk interesse. Hva skjer så med det samiske partisystemet når bysamene kommer på den samepolitiske dagsordenen? I artikkelen undersøker vi i hvilken grad aktører som stiller liste ved sametingsvalg i Norge, eksplisitt utformer politikk innrettet mot samer som er bosatt i byer. Dette gjøres gjennom en studie av valgprogram for åtte partier og andre listestillere i perioden 2009–2017. Vi finner at bysamer generelt er blitt et tema i valgprogrammene. I 2009 var det tydelige forskjeller mellom de store listestillerne i prioritering av bysamene. Fra og med 2013 har derimot ingen av disse partiene utvetydig prioritert samiske bygdesamfunn på bekostning av bysamene. Det har således funnet sted en konvergens på dette saksfeltet. Noen partier er mer forbeholdne overfor bysamene, men det ser ut til å være primært fordi deres samepolitiske ambisjoner generelt er mer begrensede. Det er derfor ikke treffende å snakke om en skillelinje mellom bysamiske og bygdesamiske partier. Bysamenes situasjon er heller blitt et valensspørsmål; en fellesverdi som de fleste listestillerne vil prioritere, men uten å nedprioritere samiske bygdesamfunn.

Sámi living in cities constitute an increasing share of the Sámediggi electoral roll. What happens, then, to the Sámi party system when the urban Sámi receive increased political attention? In this article, we study to what extent the parties and lists that participate in Sámediggi elections in Norway explicitly develop policies aimed at the urban Sámi, through an analysis of the electoral programmes of eight parties from 2009 to 2017. The situation of the urban Sámi has in general become an issue in the electoral programmes. In 2009, there were clear differences between the major parties in their emphasis on the urban Sámi. Since 2013, however, none of these parties unambiguously prioritizes rural Sámi communities at the expense of the urban Sámi. There has thus been a convergence in this policy area. Some parties have more limited ambitions for the urban Sámi, but this seems to be because their general Sámi policy is less ambitious. A cleavage that separates parties for urban and rural Sámi, respectively, has not appeared. The situation of the urban Sámi can rather be seen as a valence issue that that most parties will prioritize, but without giving the rural Sámi communities a lower priority.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-163)
av Toril Aasheim Nymark
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker om ytre påvirkninger som Official Development Aid (ODA) og handel påvirker kvinners politiske myndiggjøring. At kvinner blir myndiggjort – at de har mulighet til å bestemme over egne liv og kan delta i politisk beslutningstaking – kan ha positive økonomiske konsekvenser, og er derfor en viktig del av arbeidet med å hjelpe verdens befolkning ut av fattigdom. Ved å bruke en ny indeks for kvinners politiske myndiggjøring – Women’s Political Empowerment Index fra V-dem – viser jeg at ODA og handel har omtrent like stor signifikant positiv effekt på kvinners politiske myndiggjøring. Analysen viser også at spesielt kvinner i autokratier blir mer myndiggjort av ODA og handel. Å sette bistand og handel opp mot hverandre i denne sammenhengen blir dermed ikke hensiktsmessig, da det er to virkemidler som kan virke sammen for å forbedre kvinners politiske myndiggjøring.

This article tests whether the external factors Official Development Aid (ODA) and trade affects women’s political empowerment. Women’s agency and ability to participate in political decision-making may have positive economic consequences – working to empower women may therefore help the world’s poor out of poverty. By using V-dem’s new measure for women’s empowerment – Women’s Political Empowerment Index from 2017 – I find that both ODA and trade have approximately the same positive and significant effect on women’s political empowerment. I also find that ODA and trade empower women particularly in autocracies. This analysis shows that aid and trade is not necessarily two opposites, and both may be used as tools to empower women.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

3-2019, Årgang 35

https://www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Redaktører

Marcus Buck, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet

Synnøve Jenssen, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Beate Steinveg, stipendiat, UiT – Norges arktiske universitet

Redaksjonsråd

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, professor II, Universitetet i Stavanger

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon