Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 62-76)
av Sveinung Arnesen, Johannes Bergh, Dag Arne Christensen og Bernt Aardal
SammendragEngelsk sammendrag

Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

Does information about the consequences of proposals to change the Storting electoral system influence voters’ attitudes towards it? Is the willingness to change it greater among voters who «lose» with the current electoral system? These questions are illuminated based on empirical data from three survey experiments on 1) proportionality (across political parties), 2) geographical representation (stronger representation of the populous election districts), and 3) increased preference voting. The results show that information about the consequences of the proposals is very important for the respondents’ attitudes. In particular, this concerns the issue of increased party proportionality, in which respondents who received information that the proposal may weaken the representation of larger parties and complicate the formation of governments are particularly negative. The responses to the question of increased party proportionality are also contingent on whether the respondents themselves voted for one of the smaller parties in the 2017 Storting election. Voters supporting small parties are especially supportive of changing the electoral system in a more proportional direction. We also find that there is limited support for the proposal to allocate the parliamentary representatives on the electoral districts according to the number of residents living in the districts, and this support is reduced further when respondents are informed that it will strengthen the representation of the more populous parts of the country. Furthermore, a majority of voters supports the introduction of increased preference voting, and this support increases somewhat when respondents are informed that it will strengthen voters influence over who is elected to the Storting.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-91)
av Tor Christian Dahl-Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen handler om den internasjonale dimensjonen ved ansvaret for å beskytte befolkninger mot forbrytelser av massivt omfang: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og fordrivelse på etnisk grunnlag. Denne dimensjonen forvaltes av FNs sikkerhetsråd og aktiveres når det nasjonale ansvaret, som er det primære, ikke fungerer. Beskyttelsesansvaret (R2P) ble vedtatt ved konsensus som del av slutterklæringen fra FNs verdenstoppmøte i 2005. Forankringen av den internasjonale dimensjonen i Sikkerhetsrådet var nødvendig for å gjøre konsensus mulig. Det var imidlertid ikke oppskriften på enkel iverksettelse. Artikkelen drøfter årsaker til iverksettingsproblemene gjennom fokus på politikkinnholdet, på Sikkerhetsrådets sammensetning og karaktertrekk, samt på de iverksettende aktørene og deres relasjon til beslutningstakerne. Analytisk drar den veksler på en klassisk iverksettingsstudie og teoretisk innsikt om hvordan komplekse organisasjoner opptrer.

The article discusses the international dimension of the responsibility to protect (R2P) populations from mass-atrocities: genocide, crimes against humanity, war crimes and ethnic cleansing. It activates when states, the primary protectors, manifestly fail to provide protection. The UN World Summit adopted R2P in 2005, with the international dimension anchored in the UN Security Council, a prerequisite to obtain consensus. Yet, it was not a receipt for smooth implementation. The article discusses why implementation through the Security Council is problematic, by focusing on the content of the policy, how the Security Council is composed and how it functions, and on the implementing actors and their relations to the decision makers. Analytically, the article draws upon a classic study of implementation and theoretical insights about how complex organizations operate.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-108)
av Eva Josefsen
SammendragEngelsk sammendrag

Reglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordelingen blir revidert før hvert valg. Artikkelen skal svare på to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har endringene i Sametingets valgordning hatt for partiers og listers gjennomføring av valgkamp? Og i forlengelsen av dette: Hvilke langsiktige effekter kan disse endringene tenkes å få for det samepolitiske systemet? Et hovedfunn er at partiene og politikerne har tilpasset seg endringen. Endringene i valgordningen har i hovedsak blitt implementert uten at dette har medført større omlegginger av selve valgkampavviklingen, men omleggingen har medført ulike konsekvenser for henholdsvis norske parti og samiske parti. En av de grunnleggende demokratiske utfordringene i det samiske valget, nemlig andelen av «bortkastede» stemmer og høy disproporsjonalitet er blitt redusert noe, men på grunn av et stort antall valglister er denne reduksjonen ikke høy. Artikkelen reiser også spørsmål om den relative økningen av registrerte samer utenfor de tradisjonelle boområdene i kombinasjon med en endring i mandatfordelingen i det lange løp kan sette Sametingets legitimitet som et urfolksorgan under press.

The Sami Parliament election system were changed in 2009. The most significant changes were that parts of the voter mass only have the option of pre-voting, the constituencies become fewer and larger, and the mandate distribution is revised before every election. This article has two research questions: What significance did the changes in the Sami Parliament’s electoral system have for election campaigns? In addition, what long-term effects can these changes have on the Sami political system?

The article found that the parties have adapted to the election system changes. The changes have not led to major challenges in the campaigns, but the election system have different consequences for Norwegian parties and Sami parties respectively regarding elections. One of the basic democratic challenges of the Sami elections, namely the share of «wasted votes» and disproportion, has been reduced somewhat but due to a high number of election lists this reduction is not as high as could have expected. The article also raises a question if the relative increase of registered Samis outside the traditional living areas in combination with a change in mandate distribution in the long run may put the Sami Parliament’ legitimacy as an indigenous body under pressure.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

2-2019, Årgang 35

https://www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Redaktører

Marcus Buck, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet

Synnøve Jenssen, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Beate Steinveg, stipendiat, UiT – Norges arktiske universitet

Redaksjonsråd

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, professor II, Universitetet i Stavanger

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon